Kap 8 Skipskabel

 

Skipskabel

Skipskabel

Kablar på skip må oppfylle strenge krav for å sikre tryggleik, påliteligheit og motstandsdyktigheit mot tøffe maritime forhold. Krava vert fastsette av internasjonale regelverk og klasseselskap som DNV (Det Norske Veritas), ABS, Lloyd's Register og IEC (International Electrotechnical Commission).

Generelle krav til skipskablar

  • Brannmotstand
    • Kablar må være flammehemmande og sjølvsløkkjande for å redusere risikoen for brann.
    • Nokon kablar må vere brannresistente (tåle brann i ei viss tid og fortsatt fungere).
  • Lave røyk- og giftutslepp (LSZH – Low Smoke Zero Halogen)
    • Kablar må ikkje avgi giftige gassar ved brann (ingen halogen som klor eller fluor).
    • Viktig for å beskytte mannskapet i tilfelle brann.
  • Motstandsdyktigheit mot sjøvatn, fukt og olje
    • Skipskablar må tåle saltvatn, olje, drivstoff og kjemikaliar utan å miste isolasjonsevne.
    • Isolasjonsmaterialar som EPR (ethylene propylene rubber) og XLPE (cross-linked polyethylene) nyttast ofte.
  • Fleksibilitet og vibrasjonsmotstand
    • Kablar må tåle vibrasjonar og bevegelsar fra motorar, maskiner og bølger.
    • Bruk av fleirtråda leiarar gir betre fleksibilitet.
  • EMC-vern (elektromagnetisk kompatibilitet)
    • Kablar til kommunikasjon og kontrollsystem må ha skjerming for å unngå elektrisk støy.
  • Temperaturbestandigheit
    • Kablar må tåle store temperatursvingingar, frå maskinrom (høg varme) til dekk og utandørs områder (kulde).

Spesifikke krav til ulike kabeltypar

  • Straumkablar (LV og HV)
    • Lavspent (\<1 kV) og høgspent (>1 kV) kablar må vere dimensjonert for last og spenningsfall.
    • Kortslutningssikring krevast for lange kablar.
  • Signal- og styrekablar
    • Må vere skjerma for å unngå forstyrrelsar frå andre elektriske system.
  • Naudkablar
    • Skal vere brannsikre og fungere under brann i minst 90 minutt.
    • Viktig for naudlys, alarmar, kommunikasjon og brannpumper.
  • Jording og vern
    • Alle kablar må ha riktig jordingssystem for å unngå elektriske feil og farlege spenningsforskjellar.

Montering og installasjon

  • Kortast mogeleg kabelstrekk for å minimere spenningsfall.
  • Vern mot mekanisk skade (bruk av røyr, kabelgater eller pansra kablar i utsette områder).
  • Korrekt festing og avstand mellom kablar for å unngå varmeutvikling.
  • Separasjon av straumkabler og signal-/kommunikasjonskablar for å unngå forstyrrelsar.
  • Vanntette gjennomføringar der kablar går mellom skott og dekk.

Regelverk og standardar

Internasjonale krav:

  • IEC 60092-serien (standard for elektriske installasjonar på skip).
  • SOLAS (Safety of Life at Sea) – Krav til brannsikre kablar.
  • DNV, ABS, Lloyd's Register – Klassifiseringsreglar for skipselektriske system.

Oppsummering:

Oppsummering:

Skipskablar må vere flammehemmande, korrosjonsbestandige, fleksible og skjerma der det er nødvendig. Dei må monterast sikkert, beskyttast mot skadar og følgje internasjonale standardar.


NEK 410B-2021 har fem tabellar som tek føre seg det ein kabel kan belastast med.

Tabell B.1 – Straumføringsevne ved kontinuerlig drift ved maksimal nominell leiar temperatur på 60 °C.

Normaltversnitt

mm2

Straumføringsevne i ampere (A)

Einleiar

A

Toleiar

A

Tre- og fire-leiar

A

1,5

2,5

4

6

10

16

25

35

50

70

95

120

150

185

240

300

10

17

23

29

40

54

71

88

110

135

164

189

218

248

292

336

9

14

20

25

34

46

60

75

94

115

139

161

185

211

248

286

7

12

16

20

28

38

50

62

77

95

115

132

153

174

204

235

DC

AC

DC

AC

DC

AC

400

390

380

332

323

273

266

500

450

430

383

366

315

301

630

520

470

442

400

364

329

Omgjevnadstemperatur (luft) 45 °C


Tabell B.2 – Straumføringsevne ved kontinuerlig drift ved maksimal nominell leiar temperatur på 70 °C.**

Normaltversnitt

mm2

Straumføringsevne i ampere (A)

Einleiar

A

Toleiar

A

Tre- og fire-leiar

A

1,5

2,5

4

6

10

16

25

35

50

70

95

120

150

185

240

300

15

21

29

37

51

68

90

111

138

171

207

239

275

313

369

424

13

18

25

31

43

58

77

94

117

145

176

203

234

266

314

360

11

15

20

26

36

48

63

78

97

120

145

167

193

219

258

297

DC

AC

DC

AC

DC

AC

400

500

490

425

417

350

343

500

580

550

493

468

406

385

630

670

610

519

519

469

427

Omgjevnadstemperatur (luft) 45 °C


Tabell B.3 – Straumføringsevne ved kontinuerlig drift ved maksimal nominell leiar temperatur på 85 °C.

Normaltversnitt

mm2

Straumføringsevne i ampere (A)

Einleiar

A

Toleiar

A

Tre- og fire-leiar

A

1,5

2,5

4

6

10

16

25

35

50

70

95

120

150

185

240

300

21

28

38

49

67

91

120

148

184

228

276

319

367

418

492

565

18

24

32

42

57

77

102

126

156

194

235

271

312

355

418

480

15

20

27

34

47

64

84

104

129

160

193

223

257

293

344

396

DC

AC

DC

AC

DC

AC

400

650

630

553

536

455

441

500

740

680

629

578

518

476

630

840

740

714

629

588

518

Omgjevnadstemperatur (luft) 45 °C


Tabell B.4 – Straumføringsevne ved kontinuerlig drift ved maksimal nominell leiar temperatur på 90 °C.

Normaltversnitt

mm2

Strømføringsevne i ampere (A)

Einleiar

A

Toleiar

A

Tre- og fire-leiar

A

1,5

2,5

4

6

10

16

25

35

50

70

95

120

150

185

240

300

23

40

51

55

72

96

127

157

196

242

293

339

389

444

522

601

20

26

34

44

61

82

108

133

167

206

249

288

331

377

444

511

16

21

28

36

50

67

89

110

137

169

205

237

272

311

365

421

DC

AC

DC

AC

DC

AC

400

690

670

587

570

483

469

500

780

720

663

612

546

504

630

890

780

757

663

623

546

Omgjevnadstemperatur (luft) 45 °C


Tabell B.5 – Straumføringsevne ved kontinuerlig drift ved maksimal nominell leiar temperatur på 95 °C.

Normaltversnitt

mm2

Strømføringsevne i ampere (A)

Einleiar

A

Toleiar

A

Tre- og fire-leiar

A

1,5

2,5

4

6

10

16

25

35

50

70

95

120

150

185

240

300

26

32

43

55

76

102

135

166

208

256

310

359

412

470

553

636

22

27

37

47

65

87

115

141

177

218

264

305

350

400

470

541

18

22

30

39

53

71

95

116

146

179

217

251

288

329

387

445

DC

AC

DC

AC

DC

AC

400

760

725

646

616

532

508

500

875

810

744

689

612

567

630

1010

900

859

765

707

630

Omgjevnadstemperatur (luft) 45 °C


Forskrift for maritime elektriske anlegg (Lovdata)

I forskrifta finn vi ein del informasjon om t.d. kablar.
I vedlegg II – 9. Pkt.10. Kablar – festing

Kravet om betryggande festing vil vanlegvis vere oppfylt når kabelen er klamra som følgjer:

  • For kablar ved innføringa i kapslingar og røyr når næraste klammer er plassert i ei avstand som ikkje er større enn 10 gongar kabeldiameteren.
  • For kablar elles når avstanden mellom klammerane ikkje er større enn det som går fram av nedanstående tabell:

Forskrifta henviser også til (NEK-410/IEC-60092.401.38)

Ytre diameter av kabel, m.m. Maks. avstand mellom festepunkt
over opp til Kablar utan metallomfletting eller armering (også kablar som berre har blykappe) Kablar med kopar-, bronse- eller ståltrådomfletting el. Armering Mineralisolerte kablar med kappe av kopar eller rustfritt stål

8

200

250

300

8

13

250

300

370

13

20

300

350

450

20

30

350

400

450

30

400

450

450

NEK 410A-401 Kapittel 9 – Kabla

  • 31 - Kabelgater – Generelt
  • 32 – Kabelgater for viktig drift og nauddrift.
  • 33 – Installasjon av kablar i høve til elektromagnetiske forstyrrelsar.
  • 34 – Kablar for fast installerte lensepumper nedsenka i vatn.
  • 35 – Mekanisk vern.
  • 36 – Jording av leiande kabelskjermar o.l. og mekanisk vern av kablar.
  • 37 – Bøyeradius for kablar.
  • 38 – Festing av kablar.
  • 39 - Kabelgjennomføring i skott og dekk.
  • 40 – Kablar i røyr eller kanalar av metall.
  • 41 – Kablar i røyr, kanalar eller kapslingar og sjakter som ikkje er av metall.
  • 42 – Kablar i lagerrom.
  • 43 – Kablar i kjølerom.
  • 44 – Strekkpåkjenningar.
  • 45 – Spesielle forholdsreglar ved einleiarkablar.
  • 46 – Kabelavslutningar.
  • 47 – Koplingar og avgreiningar (greinkursar).
  • 48 – Koplingsboksar.

Forskrift om maritime elektriske anlegg seier også

§ 28. Merking av kablar, vern og anna materiell.

Det skal i tillegg til merking frå fabrikant, i nødvendig grad utførast eintydig merking slik at kablar, utstyr, vern og anna materiell kan identifiserast. Merking skal også utførast i den grad det er nødvendig for å unngå fare.

Merking om bord i skip og sjøredskap i innanriks fart skal vere med norsk tekst, medan merking om bord i skip og sjøredskap i utanriks fart skal vere med engelsk tekst.

§ 33. Tilkopling med bevegelege leidningar

Bevegeleg leidning med jordledar skal ha jordingsplugg. Bevegeleg leidning utan jordleiar skal ha plugg utan jordingskontakt.

Bevegeleg leidning for utstyr klasse II (dobbeltisolert utstyr) skal ikkje ha jordleiar, men kan ha jordingsplugg.

Bevegeleg leidning skal vere tilkopla i det rom der tilhøyrande utstyr benyttast. Dette gjeld ikkje utstyr berekna for å flyttast under bruk eller kortvarig bruk{anchor}

§ 38. Kablar

Bortsett frå spesielle tilfelle der tilsynsmyndigheita kan gje dispensasjon, skal all metallkledning og armering av kablar vere elektrisk samanhengande og jorda.

Alle elektriske kablar skal minst vere av brannhemmande type og installerast slik at dei opphavlege brannhemmande eigenskapane ikkje vert forringa. Tilsynsmyndigheita kan tillate bruk av spesielle kabeltypar når dette er naudsynt for særlege føremål, mellom anna radiofrekvenskablar, som ikkje oppfyller dei ovanfor nemnde krava.

Kablar og leidningsnett som vert nytta til hovud- eller naudkraft, belysning, intern kommunikasjon eller signal, skal så langt det er praktisk mogleg leggjast utanom bysse, maskinrom av kategori A og andre område med høg brannrisiko, vaskerom, rom for handtering og foredling av fisk, samt andre rom med høgt fuktinnhald. Kablar som koplar brannpumper til naudtavla, skal vere av ein type som er motstandsdyktig mot brann dersom dei er lagde gjennom område med høg brannrisiko. Så langt det let seg gjere, bør alle slike kablar leggjast slik at dei ikkje vert sette ut av funksjon av varme i skott som kjem av brann i tilstøytande rom.

Når kablar vert trekte gjennom rom der det ligg føre risiko for brann eller eksplosjon ved elektrisk feil, skal det takast særlege forholdsreglar mot slik risiko, til tilsynsmyndigheita si tilfredsheit.

Kablar og leidningar skal festast slik at gnissing og annan skade vert unngått.

Avslutningar og koplingar skal vere utforma slik at kabelen sine opphavlege elektriske, mekaniske og brannhemmande eigenskapar vert haldne ved lag, og om nødvendig også kabelen si motstandsevne mot brann.

Kablar installerte i kjøle- og fryserom skal vere eigna for låge temperaturar og høg fukt.


§ 45. Tryggleikstiltak mot støt, brann og andre farar som skuldast elektrisitet (R 45)

Nye skip i klasse B, C og D:

.5.3 Kablar og leidninger for kraft, belysning og intern kommunikasjon og signal som er av vesentleg betydning eller som er nødvendig i en naudsituasjon, skal så langt mogleg leggast utanom bysser, vaskerom, maskinrom i kategori A og deira kapper og andre områder med høg brannrisiko. På nye og eksisterande roro-passasjerskip skal kablar til naudalarm og høgtalarsystem installert på eller etter den dato (1. juli 1998) som er nemnd i artikkel 14 nr. 1 i direktiv 98/18/EF, godkjennast av flaggstaten sin administrasjon, med omsyn til rekommandasjonar utarbeida av IMO. Kablar som forbind brannpumper med naudtavler, skal vere av ein type som er motstandsdyktig mot brann der dei er ført gjennom områder med høg brannrisiko. Der det er praktisk mogleg skal alle slike kablar leggast på ein måte som utelukkar at dei gjerast ubrukbare som følgje av oppvarming av skotta grunna brann i tilstøytande rom.

.6 Kablar og leidningar skal vere installert og festa slik at skamfiling og annan skade unngåast. Avslutningar og ledd i alle leiarar skal vere laga slik at kabelen sin opprinnelege elektriske, mekaniske, flammehemmande og, om nødvendig, flammebestandige eigenskapar bevarast.

Bilde under viser ein skipskabel frå HELKAMA.

LKM-FRHF 4 x 2,5 mm2

Brannbestandig, halogenfri, flammehemmande, kraft- og kontrollkabel for faste installasjonar i marine, offshore og industrielle formål. IEC 60228 klasse 2.


Skipskabel frå HELKAMA.

Spenningsfall i kabel

Generelt i NEK 410A finst det prinsipp som seier at spenningsfallet ikkje skal vere så stort at det påvirkar ytinga til det elektriske utstyret, spesielt for tryggleikskritiske system. Dette kan innebere at spenningsfallet må bereknast og kontrollerast basert på fleire faktorar som kabellengde, kabeltype, og systemkrav.

Kva kan gjelde for spenningsfall:

  1. For forbrukarutstyr:
    NEK 410A refererer ofte til internasjonale standardar som IEC 60092–101 og IEC 60364-serien, som kan angi eit maksimalt spenningsfall på 4 % for mindre forbrukarutstyr (generelle lastar).
  2. For kritisk utstyr:
    For tryggleikskritisk utstyr som navigasjonsutstyr og naudsystem kan strengare krav til spenningsfall krevast. I slike høve kan spenningsfallet vere sett til maksimalt 2 %, som nemnd i andre maritime standardar og forskrifter.
Korleis tolkast dette?

Sjølv om NEK 410A kanskje ikkje seier eksakt kva som er tillate spenningsfall i prosent, gir den klare retningslinjer for at du må sørgje for at spenningsfallet er tilstrekkeleg lavt for å sikre at utstyret fungerer på ein påliteleg måte. For det meste vil det innebere at spenningsfallet ikkje skal overstige 4 % i dei fleste høve for generelle lastsystem, og det bør vere lavare for kritiske system.

Tilråding

For å få ei meir nøyaktig og spesifikk tolking, kan det vere lurt å sjekke IEC 60092–101 og IEC 60364 som er dei spesifikke internasjonale standardane som NEK 410A byggjer på.

For meir spesifikke krav, kan det vere nyttig å sjekke:

  • NEK 410A, kapittel om kabeldimensjonering (ofte knytta til termiske begrensingar og spenningsfall).
  • NEK 410B, seksjonar om spesifikke installasjonar.
  • IEC 60092–101 og 60092–201, som kan ha meir detaljerte tilrådingar.

Tillate spenningstap i ein skipskabel avheng av type anlegg og spenning. Generelt følgjer skipsinstallasjonar retningslinjer frå Forskrift om maritime elektriske anlegg (FME) samt standardar som IEC 60092–201 (elektriske installasjonar på skip).

Vanlege retningslinjer for maksimalt tillate spenningstap, dette er ikkje eksakt:

  • Hovudkraftkablar (mellom generator og hovudtavle): ≤ 1%
  • Hovudfordeling (fra hovudtavle til underfordelingar): ≤ 2%
  • Drivmotorar, pumper, vifter osv.: ≤ 6%
  • Belysning og styrestraum (frå tavle til forbrukar): ≤ 10%

Dersom kabelstrekka er lange, kan det vere nødvendig å velge større kabeltverrsnitt for å halde spenningstapet innanfor disse grensene. For nøyaktige verdiar må ein også ta omsyn til klasseselskapa sine krav (DNV, ABS, Lloyd's osv.).

I den gamle standarden var det maks 6 % spenningsfall som var tillate.

Et bilde som inneholder Elektrisk kobling, slange, kabel, blå KI-generert innhold kan være feil.


Kabelberekning

Når ein skal berekne størelsen på ein skipskabel, må ein ta omsyn til fleire tekniske og miljømessige faktorar for å sikre tryggleik, yting og samsvar med maritime standardar. Her er dei viktigaste punkta:

1. Straumstyrke (Ampere)
  • Berekn maksimal straum som kabelen skal føre under normal drift.
  • Dette bestemmer i stor grad tverrsnittet på leiaren.
2. Omgjevnadstemperatur
  • Temperatur ombord i skip varierar (maskinrom, dekk og bustadseksjon).
  • Kabelen sin straumføringsevne må reduserast dersom temperaturen er høgare enn standard referansetemperatur.
3. Kabellengde og spenningsfall
  • Ved lange kabelstrekk (t.d. frå generator til tavle), må du berekne tillate spenningsfall.
  • Typisk tillate spenningsfall: 3–5 % av nominell spenning.
4. Spenningstype
  • AC eller DC påvirkar spenningsfall og kabelvalg.
  • Ved AC må ein også ta omsyn til reaktans (induktiv motstand).
5. Kortslutningsyting
  • Kabelen må tåle ei eventuell kortslutning (termisk og mekanisk) til vernet koplar ut.
  • Berekn:

$I_{k}^{2} * t\ \ < \ \ K^{2} * \ A^{2}$

Kor Ik = kortslutningsstrøm,
t = fråkoplingstid,
K = materialkonstant (Cu/Al),
A = tverrsnitt i mm²

6. Installer type og kjøling
  • Luft, trange røyr, bunta kablar osv. påvirkar straumføringsevna.
  • T.d. kablar i røyr eller kanal har lavare kjøling og må oppdimensjonerast.
7. Standardar og regelverk
  • Følg relevante krav frå:
    • DNV og Lloyds Register.
    • IEC 60092-serien (spesielt IEC 60092–352 og -350 for kabelvalg)
    • NMA (Sjøfartsdirektoratet) krav ombord i norske skip
8. Mekanisk og kjemisk vern
  • Kabelen må tåle:
    • Vibrasjon
    • Fukt / vatninntrenging
    • Brann (halogenfri, brannbestandig)
    • Olje, diesel og saltvatn

9. Antal leiarar og skjerming
  • Einleiar vs fleirleiar
  • Skjerma kabel for signal eller VFD (frekvensomformar)-applikasjonar

Døme på berekningsprosedyre:

Døme på berekningsprosedyre:

  1. Berekn straum ut frå last. $P = \ \sqrt{3} * U * I * \cos\varphi$.
  2. Velg tillate spenningsfall.
  3. Finn minste tverrsnitt som dekkar både straum og spenningsfall.
  4. Kontroller kortslutningsyting.
  5. Juster for installasjonstype og temperatur.
  6. Kontroller mot klasseselskapet sine krav.

Rekneeksempel

Rekneeksempel

Her er eit praktisk rekneeksempel på korleis ein dimensjonerar ein skipskabel.

Forutsetningar
  • Last: 15 kW trefase motor. (Stempla på motorskiltet).
  • Spenning: 400 V AC, 50 Hz
  • Virkningsgrad: η = 0,9
  • Effektfaktor: $\cos\varphi = 0,87$
  • Kabellengde (én vei): 40 meter
  • Tillate spenningsfall: 2 %
  • Kabelmateriale: Kobber, $\rho = 0,0175\ \mathrm{\Omega} * \text{mm}^{2}\ /m$
  • Omgjevnadstemperatur: 45 °C.
  • Installasjonstype: På kabelstige, kabel åleine.
Berekn straumforbruk (I).

$P_{t} = \frac{P_{a}}{\eta} = \frac{15000}{0,9} = 16667\ W = 16,667\ kW$

$I = \frac{P_{t}}{\sqrt{3} * U * \cos\varphi\ } = \frac{16667}{\sqrt{3} * 400 * 0,87} =\underline{27,65 A}$

Finn minste tverrsnitt etter straumføringsevne.

Frå NEK 400B-2021/IEC 60092 tabellar for Cu-kablar:

  • Treleiar på stige, 85 °C:
    Ein 6 mm² Cu tåler 34 A, etter tabell B.3.
    Men det er lite margin, så vi går vidare og sjekkar spenningsfall også.

Sjekk spenningsfall:

Formel for spenningsfall i trefase:

$\mathrm{\Delta}Umax\ er\ 2\ \% = \frac{400\ V * 2\ \%}{100\ \%} =$8 V
${\mathrm{\Delta}U}_{\text{kabel}} = \frac{\sqrt{3} * I * l * \rho * \cos\varphi}{A} = \frac{\sqrt{3} * 27,65 * 40 * 0,0175 * 0,87}{6} =$4,86 V
$\mathrm{\Delta}U\ i\ \% = \frac{100\ \% * 4,86\ V}{400} =$1,215 %

Vi skulle ha max 2 % så denne er godkjend.

Kortslutningskontroll (grovt).

For 6 mm² Cu:
K-verdi for 1-sekunds varigheit: K ≈ 176
Anta kortslutningsstraum Ik = 1000 A og fråkoplingstid 0,5 s:

$I_{k}^{2} * t = 1000^{2} * 0,5 = $ 500 000

$K^{2} * \ A^{2} = \ 176^{2} * \ 6^{2} = 30976 * 36 =$1115136

Godkjend – kabel tåler kortslutning.

Konklusjon

Ein bør bruke ein 3 x 6 mm² + j koparkabel, for denne installasjonen.

K-verdi avheng av:

Formelen

$K = \ \sqrt{\frac{Q}{\varrho}\text{ }}\text{ }$ (der Q = spesifikk varmeenergi som kabelen tåler)

Men i praksis nyttar vi standardtabellar frå IEC og NEK.

Typiske K-verdiar for kopar ved ulike temperaturgrenser:

Isolasjonstype

Drift / Maks temp (°C)

Kortslutnings temperatur (°C)

K-verdi (Cu) (A·√s/mm²)

PVC

70

160

143

Halogenfri (EPR / 85)

85

200

176

XLPE / EPR (90)

90

250

226

 

Så for kopar med 85 °C isolasjon, typisk halogenfri marinekabel, nyttast:

K = 176 A·√s/mm².