Kap 5 Elektronikk
Diode
Diode
Ei diode er ein elektronisk komponent som let straum gå éin veg, men blokkerer den andre vegen. Den fungerer som ei elektrisk einvegskøyring.
Oppbygging av ei diode
Ei standard diode består av ein PN-overgang laga av halvleiarmaterial, ofte silisium (Si). Den har to terminalar:
- Anode (+) – Den positive sida.
- Katode (-) – Den negative sida.
På diodar er katoden ofte merka med ein strek.

Korleis fungerer ei diode?
1. Framover polarisering (leiar straum).
- Når anoden er positiv i forhold til katoden, åpnar dioda og let straum passere.
- Spenninga over dioda må vere høgare enn terskelspenninga (~0,7V for silisiumdioder, ~0,3V for germaniumdioder).
- Elektronar bevegar seg frå katoden til anoden, medan hol beveger seg motsett.

2. Sperrepolarisering (blokkerer straum)
- Når katoden er meir positiv enn anoden, blokkerer dioda straumen.
- PN-overgangen utvidast, og ingen ladingsbærarar kan krysse.

Type diodar og bruksområder
- Standarddiode – Vanleg retningsstyrt straumflyt (einsrettarar).
- Zenerdiode – Leiar baklengs ved ei spesifikk spenning (spenningsregulering).
- LED (Light Emitting Diode) – Sender ut lys når straum går gjennom.
- Schottky-diode – Rask og lav spenning, nytta i høgfrekvente kretsar.
- Fotodiode – Reagerer på lys og nyttast i sensorar.

Konklusjon
Diodar nyttast overalt i elektronikk – frå mobilladarar til LED-lys og solceller!
Transistor
Transistor
Ein transistor er ein halvleiarkomponent som fungerer som ein elektronisk brytar eller forsterkar. Den er ein av dei viktigaste komponentane i moderne elektronikk.
Oppbygging av ein transistor
Transistorar er laga av halvleiarmateriale (vanlegvis silisium). Dei har tre terminalar:
- Base (B) – Styrer straumflyten.
- Kollektor (C) – Tek imot hovedstraumen.
- Emittar (E) – Sender ut straum.

To hovedtypar av transistorar:
Bipolar junction transistor (BJT) – Nyttar både elektronar og hol for å leie straum.
- NPN-transistor (vanlegast)
- PNP-transistor

Field-effect transistor (FET) – Styrast av eit elektrisk felt.
- MOSFET (Metal-Oxide-Semiconductor FET) (mest nytta i digitale kretsar).

Korleis fungerer ein transistor?
A) Bipolar junction transistor (BJT)
1. NPN-transistor (mest vanleg).
- Liten straum inn i basen → Stor straum frå kollektor til emittar.
- Krev ei positiv spenning mellom base og emitter (\~0,7V for silisium).
- Oppfører seg som ein forsterkar eller brytar.
Brytarfunksjon
- Når basen får ein liten straum, slår transistoren på, og straum flyt frå kollektor til emittar.
- Når basestraumen fjernast, sler transistoren av, og straum stoppar.
Forsterkarfunksjon
- Ein liten straum inn på basen kan styre ein mykje større straum mellom kollektor og emittar.
2. PNP-transistor
- Fungerer motsett av ein NPN.
- Straum flyt frå emittar til kollektor når basen er meir negativ enn emittar.
B) MOSFET (Field-Effect Transistor)
- Styrast av ei spenning, ikkje ein straum.
- Har tre terminalar: Gate (G), Drain (D), Source (S).
- Når ei spenning leggast på gata, åpnast ein kanal mellom drain og source, slik at straum kan flyte.
- MOSFET-er er svært raske og nyttast i digitale kretsar og datamaskiner.
Bruksområder for transistorar
- Forsterkarar – Aukar signalstyrken i høgtalarar, radioar og mikrofonar.
- Brytarar – Nyttast i databrikker, logiske kretsar og elektroniske einingar.
- Effektkontroll – Styrer motorar, LED-lys og straumforsyningar.
Konklusjon
Transistorar er hjertet i moderne elektronikk. Dei fungerer enten som brytarar eller forsterkarar og finns i alt frå datamaskiner til mobiltelefonar!
TRIAC
TRIAC
Ein TRIAC (Triode for Alternating Current) er ein halvleiarbrytar som nyttast til å styre vekselstraum (AC). Den fungerer som ein dobbel tyristor, slik at den kan leie straum i begge retningar. Dette gjer den nyttig i dimmarar, motorstyring og effektregulering.
Oppbygning av en TRIAC
Ein TRIAC har tre terminalar:
- Anode 1 (A1) / Main Terminal 1 (MT1)
- Anode 2 (A2) / Main Terminal 2 (MT2)
- Gate (G) – Styringsinngang som triggar TRIAC-en.

Struktur:
- Består av fem halvleiarlag (PNPNP).
- Symmetrisk ledning – straum kan gå begge vegar når den er aktivert.

Korleis virkar ein TRIAC?
Ein TRIAC fungerer som ein brytar for vekselstraum, men kan leie straum i begge retningar når den triggast.
A) Når TRIAC-en er AV (blokkerer straum)
- Inga spenning på Gate, så leiar ikkje TRIAC-en.
B) Når TRIAC-en er PÅ (leiar straum)
- Ein liten straum på Gate (enten positiv eller negativ) aktiverer TRIAC-en.
- Når den er aktivert, forblir den på til straumen fell til null (i vekselstraum skjer dette automatisk kvar halvsyklus).
Korleis styrast ein TRIAC
- Triggar med positiv eller negativ gate-puls (kan aktiverast i begge polaritetar).
- Sler seg av automatisk når straumen gjennom den går til null.
- Kan kontrollerast med t.d. ein mikroprosessor eller optokoplar.
Bruksområder for ein TRIAC
- Lys dimmarar – Regulerer lysstyrken i lamper.
- Fartskontroll for motorar – Nyttast i boremaskiner, vifter osv.
- Varmeregulering – Styring av elektriske varmeomnar.
- Effektregulering i induksjonsomnar og transformatorar.
Konklusjon
Ein TRIAC er ein halvleiarbrytar for vekselstraum som kan leie straum begge vegar når den aktiverast. Den nyttast i dimmarar, motorstyring og effektregulering for å kontrollere straumflyt effektivt.
Tyristor
Tyristor
Ein tyristor (også kalt SCR – Silicon Controlled Rectifier) er ein halvleiarbrytar som leiar straum i kun éi retning og nyttast ofte i høgspennings- og høgeffektsystem. Den fungerer som ei kontrollerbar diode, der ein liten styrestraum kan slå den på, men den sler seg berre av når straumen fell til null.
Oppbygging av ein Tyristor
Ein tyristor har fire halvleiarlag (PNPN) og tre terminalar:
- Anode (A) ➕ – Hovedinngangen for straum.
- Katode (K) ➖ – Utgangen for straum.
- Gate (G) – Styreelektroda som aktiverer tyristoren.

Struktur
- Består av ein PNPN-struktur, som kan sjåast som to transistorar kopla saman (ein PNP og ein NPN).
- Når den aktiverast, forblir den på til straumen brytast.
Korleis virkar ein Tyristor?
Ein tyristor har to tilstandar:
A) Når Tyristoren er AV (blokkerer straum)
- Inga spenning på Gate, så straum kan ikkje flyte frå Anode til Katode.
- PNPN-strukturen fungerer som ei sperring.
B) Når Tyristoren er PÅ (leiar straum)
- Ein kort puls på Gate gjer at tyristoren sler seg på og byrjar å leie strøm.
- Den forblir på sjølv om Gate-signal fjernast (latching-effekt).
- Tyristoren sler seg berre av når straumen fell til null (som i vekselstraum) eller når straumen avbrytast eksternt.
Bruksområder for Tyristorar
- Likestraums- og vekselstraums styring – Nyttast i motorstyring og straumforsyningar.
- Sveiseapparat – Styrer høg straum i industriell sveising.
- Justerbare straumforsyningar – nyttast i ladarar og spenningsregulatorar.
- Motorstartarar – For store motorar i fabrikkar og skip.
- HVDC (High Voltage DC Transmission) – Nyttast i kraftnett for å styre likestraum.
Tyristor som styrbar einpulskopling:
- Ein tyristor erstattar dioda og fungerer som ein styrbar likerettar.
- Tyristoren slepp gjennom straum kun når den får ein styrepuls på gate-terminalen.
- Dette gjer det mogeleg å styre når i AC-syklusen straumen byrjar å flyte, noko som gir mogelegheit for effektregulering.
Tyristor vs. TRIAC
| Eigenskap | Tyristor (SCR) | TRIAC |
|---|---|---|
| Leiar straum i | Kun éi retning | Begge retningar |
| Typisk bruk | Likestraum (DC) og AC-brytarar | AC-dimmarar, motorstyring |
| Sler seg av når | Straumen går til null eller brytast eksternt | Straumen går til null i vekselstraum |
Konklusjon
Ein tyristor er ein kraftig halvleiarbrytar som kan styre store straumar, men leiar straum i kun éi retning. Den nyttast i motorstyring, straumforsyningar og kraftnett, og er ein av dei viktigaste komponentane innanfor effektelektronikk!
Likeretting med diodar
Einvegs likeretting (einpulskopling)
Envegs likerettar
Ein envegs likerettar eller einpulskopling er ein metode for å likerette vekselspenning (AC) med hjelp av éin enkelt styrekomponent, som ei diode. Dette er ei enkel form for halvbølgelikeretting, der kun éin av halvperiodane til AC-spenninga nyttast.
Korleis fungerer einpulskoplinga med diode?
- Ei diode plasserast i serie med lasta og AC-kjelda.
- Dioda leiar berre når AC-spenninga er positiv, og blokkerer når den er negativ.
- Resultatet er ein pulserande likestraum med ein stor rippel.

Fordelar og ulemper med einpulskopling
Fordelar
- Enkel og billig krets.
- Kan nyttast for grunnleggande AC-DC-konvertering.
Ulemper
- Utnyttar berre halvparten av AC-syklusen, noko som gir lav effektivitet.
- Gir høg rippel i DC-spenninga (krev filtrering for jamnare spenning).
- Med tyristor: Kun mogeleg å styre spenninga i éi retning.
Einpulskopling nyttast ofte i enkle straumforsyningar, batteriladarar og enkelte typar motorstyring der presis spenningskontroll ikkje er nødvendig.

Forhold mellom AC og DC ved ei pulskopling
| Parameter | Forklaring |
|---|---|
| $\mathbf(AC) | Effektivverdien av AC-inngangsspenninga |
| $\mathbf(AC) | Amplitudeverdien på AC-inngangen: $\sqrt |
| Ud (DC) (utgang) | Gjennomsnittsverdien av den likeretta spenninga |
Forhold mellom AC og DC i einvegs likeretting:
1. Gjennomsnittleg (DC) spenning etter likeretting (utan filter):
$U_{d} = \frac{U_{\text{peak}}}{\pi}$
Vi kan og nytte ein konstant ved utrekningar av likespenninga:
$U_{d} = 0,32 * U_{\text{peak}}$
2. Effektivverdien av utgangsspenning etter einvegs likeretting:
$U_{\text{eff}} = \frac{U_{\text{peak}}}{\sqrt{}2}$
Når vi har effektivverdien, kan vi og rekne ut spenninga over dioda med ein konstant:
$U_{d} = 0,45 * \ U_{\text{eff}}$
3. Spenningsfall over dioda:
- For silisiumdiodar mistar du ca. 0,7 V.
- Så den reelle DC-utgangen blir:
$U_{d} = \frac{U_{\text{peak}} - 0,7}{\pi}$
Døme:
Sei at du har ${230\ V}_{\text{eff}}$ AC inn:
$U_{\text{peak}} = \ \sqrt{2} * U_{\text{eff}} = \ \sqrt{2} * 230\ \approx 325\ V$
$U_{d}\ \approx \frac{U_{\text{peak}}}{\pi} = \frac{325}{\pi} = 103,5\ V$
Vi tek utrekninga med konstantar:
$U_{d} = 0,32 * U_{\text{peak}} = 0,32 * 325\ \approx 103,5\ V$
$U_{d} = 0,45 * \ U_{\text{eff}} = 0,45 * 230\ \approx 103,5\ V$
Sperrespenning
perrespenning
Sperrespenning (også kalla reverse voltage eller peak inverse voltage – PIV) er den maksimale spenninga som dioda må tåle i sperreretning utan å bli øydelagt.
I einvegs likeretting:
Når AC-signalet er i den negative halvbølga, leiar ikkje dioda. I denne perioden er dioda i sperreretning, og spenninga over den kan bli ganske høg.
Formelen
$U_{\text{sperre}} = \ U_{\text{peak}}$
Altså
Sperrespenninga = toppverdien av AC-inngangen.
Døme
- Har du Ueff = 230 V inn:
$U_{\text{peak}} = \ \sqrt{2} * 230 = 325\ V$
Då må dioda tåle minst 325 V i sperreretning.
Vi kan også seie at $U_{\text{sperre}} = \ \pi * \ U_{d} = \ \pi * 103,5 \approx 325\ V$
Praktisk tips
Du bør velge ei diode med PIV-rating (f.eks. VRRM) som er minst 20 – 30 % høgare enn forventa sperrespenning, for sikkerheitsmargin.
T.d.:
- Dersom sperrespenninga er 325 V → velg diode med minst 400 V PIV.
Heilbølgelikeretting
Heilbølgelikeretting
Heilbølgelikeretting let oss likerette begge halvbølga av AC-signalet, i staden for å kaste vekk den eine som i einvegs likeretting.
Det finns to vanlege metodar:
Midtpunkttransformator med to diodar (Tovegs likerettar)
- Krev ein transformator med midtuttak.
- To diodar nyttast, éin for kvar halvbølge.
Brukopling (Graetz-bru) med fire diodar
- Vanlegast og krev ikkje midtuttak.
- Fire diodar jobbar saman slik at lasta alltid får spenning i same retning.
Midtpunktkopling eller tovegs likerettar
Ein tovegs likerettar er ein einsrettar kopling som nyttast til å omforme vekselstraum (AC) til likestraum (DC). Den er ein grunnleggande likerettar i kraftsystem og nyttast ofte i einsrettarar for trefase- og einfaseanlegg.
Oppbygging av ein tovegs likerettar.
- To diodar (for einfase) eller to tyristorar (for styrt likerettar).
- Ein transformator (valgfritt, men ofte nytta).
- ilast (t.d. ein motor, batteri eller elektroniske kretsar).
Det finns to hovudtypar:
- Topuls brukopling (fullbølge likerettar) – To diodar i ei einfasebru.
- Topuls midtpunktkopling – Nyttar ein transformator med midtuttak og to diodar.

Korleis fungerer ei topulskopling?
a) Topuls midtpunktkopling (med transformator)
1) Transformatoren har eit midtuttak som gir to vekselspenningar i motfase.
2) To diodar (D1 og D2) leiar vekselvis, avhengig av polariteten til inngangsspenninga.
3) Når den eine halvbølga er positiv, leiar D1, medan D2 er sperra.
4) Når den neste halvbølga er negativ, leiar D2, medan D1 sperrar.
5) Dette gir to pulsar per periode, og difor kallast den topuls.
Resultat: Utgangsspenninga er pulsforma likestraum (DC), som kan jamnast ut med ein kondensator.
b) Topuls brukopling (utan transformator)
- Nyttar to diodar i ei brukopling direkte på vekselspenninga.
- Fungerer på same måte som midtpunktkoplinga, men utan transformator.
- Gir same to pulsar per periode i utgangsspenninga.
Fordelar og Ulemper.
Fordelar
- Enkelt design og billig.
- Krev kun to diodar, færre komponentar enn sekspuls likerettar.
- Gir dobbel puls per periode samanlikna med ein einpuls likerettar.
Ulemper
- Pulsforma DC gir behov for filterkondensatorar for jamn spenning.
- Ikkje like effektiv som sekspuls- eller tolvpuls likerettar for trefasesystem.
Bruksområder for ei topulskopling.
- Likerettarar i straumforsyningar – Konverterer AC til DC i små elektroniske einingar.
- Lading av batteri – Nyttast i enkle batteriladarar.
- Enkle motorstyringar – Kontrollerer DC-motorar.
- Sveiseapparat – Nyttast i kraftige straumforsyningar.

Heilbølgelikeretting med midtpunkt
Formlar
- Inngangsspenning (effektivverdien): Ueff
- Amplitudeverdi: $U_{\text{peak}} = \ \sqrt{2} * U_{\text{eff}}$
- Utgangs-DC (uten filter): Ud
$U_{d} = \frac{2 * U_{\text{peak}}}{\pi}$
Berre ei diode leiar av gangen:
$U_{d}\ \approx \frac{U_{\text{peak}}}{\pi} + \frac{U_{\text{peak}}}{\pi} = \frac{2 * U_{\text{peak}}}{\pi}$
$U_{d} = \frac{2 * \sqrt{2} * U_{\text{eff}}}{\pi}$
Kan også nytte ein konstant:
$U_{d} = 0,9 * \ U_{\text{eff}}$
Døme:
Ueff = 230 V
$U_{\text{peak}} = \ \sqrt{2} * U_{\text{eff}} = \ \sqrt{2} * 230 \approx 325\ V$
$U_{d} = \frac{2 * U_{\text{peak}}}{\pi} = \frac{2 * 325}{\pi} \approx 207\ V\ DC$
Eller
$U_{d} = 0,9 * U_{\text{eff}} = 0,9 * 230 \approx 207\ V$
Sperrespenninga per diode:
$U_{\text{sperre}} = 2 * U_{\text{peak}} = 2 * 325 \approx 650\ V$
Eller
$U_{\text{sperre}} = \ \pi * U_{d} = \ \pi * 207 \approx \ 650\ V$
Einfasa brukopling (Einfasa bru-likerettar)
Einfasa brukopling (Einfasa bru-likerettar)
Ei einfasa brukopling, også kjend som ein bru-likerettar, er ein krets som omdannar vekselstraum (AC) til likestraum (DC) med hjelp av fire diodar. Dette er ein heilbølgelikerettar, noko som betyr at den utnyttar begge halvperiodane av AC-spenninga, i motsetning til halvbølgelikeretting som kun nyttar éi halvperiode.
Oppbygging av ei einfasa brukopling
Ein einfasa bru-likerettar består av:
- Fire diodar kopla i bru-konfigurasjon.
- AC-inngang (tilførselsspenning).
- DC-utgang (til lasta).
- Eventuelt ein kondensator for glatting av spenninga.
Diodane er plassert i ein firkantkonfigurasjon, slik at to diodar leiar under positiv halvperiode og to diodar leiar under negativ halvperiode, men straumen gjennom lasta vil alltid gå i same retning.

Virkemåte til einfasa brukopbling
- Når AC-spenninga er positiv (første halvperiode).
- Øvre terminal av AC-inngangen er positiv, og nedre terminal er negativ.
- Diodane D1 og D3 leiar straum, medan D2 og D4 er sperra.
- Straumen flyt frå AC-inngangen, gjennom D1, gjennom lasta, og tilbake via D3.
-
Når AC-spenninga er negativ (andre halvperiode).
- Øvre terminal av AC-inngangen blir negativ, og nedre terminal blir positiv.
- Diodane D2 og D4 leiar, medan D1 og D3 sperrer.
- Straumen flyt frå AC-inngangen, gjennom D2, gjennom lasta, og tilbake via D4.
Viktig
Sjølv om AC-inngangen skiftar polaritet, vil straumen gjennom lasta alltid ha same retning, noko som resulterer i ei pulserande DC spenning.

Fordelar og ulemper med ei einfasa brukopling
Fordelar
- Utnyttar heile AC-syklusen, noko som gir betre effektivitet enn halvbølgelikeretting.
- Gir høgare gjennomsnittleg DC-spenning.
- Krev ikkje ein senter-tappa transformator (i motsetning til andre heilbølgelikerettar-koplingar).
Ulemper
- Utgangsspenninga har fortsatt ein rippel (kan jamnast ut med ein kondensator).
- Spenningsfallet over diodane reduserer utgangsspenninga (ca. 1,4V for silisiumdiodar).
Praktisk bruk av einfasa brukopling
- Nyttast i straumforsyningar for å omdanne AC til DC.
- Anvendast i batteriladarar.
- Nyttast i motorstyring og industrielle likerettarkretsar.
Sekspulskopling
Sekspulskopling
Ei sekspulskopling (også kalt sekspuls likerettar) er ein metode for å omforme trefase vekselstraum (AC) til likestraum (DC). Den nyttast i kraftige straumforsyningar, motorstyringar og industrielle likerettaranlegg fordi den gir jamnare DC-spenning med mindre rippel samanlikna med topulskoplinga.
Oppbygging av ei sekspulskopling
Ei sekspulskopling består av:
- Seks diodar (i ein uregulert likerettar) eller seks tyristorar (for regulerbar spenning).
- Trefasa vekselspenningskilde (transformator eller generator).
- Last (t.d. ein motor, batteri eller industrielle system).
Den vanlegaste konfigurasjonen er ei brukopling (Graetz-bru) med seks diodar, ofte kalla ei sekspuls brukopling.
.h-600}
Korleis fungerer ei sekspulskopling?
- Kvar halvperiode av kvar av dei tre fasane bidreg til å leie straum, slik at seks pulsar per periode oppstår i DC-utgangen.
- To av dei seks diodane leiar om gangen:
- Éi diode leiar frå ei positiv fase.
- Éi diode leiar til ei negativ fase.
- Dette skapar ei jamnare DC-spenning enn ein topuls likerettar, fordi rippelen har ein høgare frekvens (6× nettfrekvensen, f.eks. 300 Hz ved 50 Hz nettspenning).
Fordelar og Ulemper
Fordelar
- Mindre rippel enn topulskopling → Betre DC-spenning.
- Krev mindre filtrering enn ei topulskopling.
- Høgare effektivitet i kraftsystem og motorstyringar.
Ulemper
- Krev trefase vekselspenning, ikkje eigna for einfase-system.
- Større og meir komplekst oppsett enn topuls likerettar.
Bruksområder for ei sekspulskopling
- Likeretting i generatorar.
- Likeretting i frekvensomformarar.
- Elektriske motorar i industri – Gir jamn likestraum til store motorar.
- Tog og trikkesystem – Nyttast i kraftige likerettarar.
- HVDC-anlegg (High Voltage DC Transmission) – Kraftnett med høg likestraum.
Sekspulskopling vs. Topulskopling
| Eigenskap | Topulskopling | Sekspulskopling |
|---|---|---|
| Antal diodar | 2 | 6 |
| Inngang | 1-fase AC | 3-fase AC |
| Pulsar per periode | 2 | 6 |
| Rippel (støy) | Høg | Lavare |
| Bruksområde | Enkle straumforsyningar | Industri og kraftsystem |
Konklusjon
Ei sekspulskopling er ein meir effektiv og jamnare likerettar enn ei topulskopling, sidan den nyttar trefase vekselstraum og gir seks DC-pulsar per periode. Den nyttast i motorstyringar, industrianlegg og kraftnett der stabil likestraum er avgjerande.Nederst i skjemaet
Korleis ein kondensator glattar ut spenninga
Når vi likerettar ei vekselspenning (AC) får vi ei pulserande likespenning (DC), og ein kondensator nyttast ofte for å glatte ut disse spenningsvariasjonane. Her er ei enkel forklaring på korleis det fungerer:
Likerettinga skjer først:
Ein likerettar (t.d. ei brukopling med diodar) gjer om vekselspenninga til ei pulserande likespenning. Dette betyr at spenninga fortsatt varierer – den går ikkje under null, men den har fortsatt bølger eller "rippel".
Kondensatoren koplast inn:
-
Ein kondensator koplast typisk parallelt med utgangen etter likerettaren.
-
Når spenninga stig (toppen av pulsen), ladast kondensatoren opp.
-
Når spenninga byrjar å falle (ned mot botnen av pulsen), byrjar kondensatoren å tøme seg (lade ut), og gir dermed frå seg energi til kretsen.
På den måten held den spenninga oppe mellom pulsane.
Resultatet
Utan kondensator får du ein "bølgete" DC med djupe dalar.
Med kondensator glattast spenninga ut – dalane blir fylt inn, og du får ei meir stabil likespenning.
Kor godt den glattar, avheng av kondensatoren sin størelse (kapasitans) og belastninga i kretsen.


