9.  Behandling og forberedelser (2 sp.)

9.1.   Behandlingsutstyr

Her finnes det ikke mye informasjon i lærebøkene på MARFAG, du kan finne litt i K 07 Lasteberegning og behandling av last. Bilden og informasjonen brukt på løfte utstyr som fibertrosser, deltaplate og merking er gitt av Westcon løfteteknikk AS. Ellers anbefales forskriften om laste- og losseinnretninger på skip som undervisnings materiell.

9.1.1. Forklare belastninger som oppstår i kraner og bommer ved løft, og hvordan disse fordeles i de enkelte komponentene.

Dersom du ønsker fordypning i dette emne, bruk Lasteberegninger og behandling av last, kapittel 13, Behandling av last og belastningar i lasteutstyr avsnitt løfteutstyr – kraftfordeling.

Oppgave 1

a) Hva er kraften i blokken?

b) Hva hadde kraften i blokken vært dersom ikke wiren hadde vært dobbelt rigget fra blokken ned til kroken?

Oppgave 2

Hva er kraften i blokken?

9.1.2. Definere S.W.L (tillatt arbeidsbelastning) som funksjon av bommens lengde og horisontale vinkel.

---

Oppgave 1

Hva blir momentet på teleskopkranen ved de forskjellige S.W.L og lengdene?

• S.W.L 10 T 3.5 – 28,5 M.
• S.W.L 20 T 3.7 – 30 M.
• S.W.L 50 T 3,7 – 12 M.

Den øverste S.W.L er når du ser på bilde (IKKE TEGNINGEN) den lille vinsjen som står på toppen, ser for meg at begrensningene på løfte her vil være den lille vinsjen og den lille blokken, ikke selve kranene. Derfor er den mye lavere en de to andre S.W.L som er oppgitt.

Diagrammet (tegningen) viser de to nederste S.W.L med en arm på henholdsvis 2,7 til enten 12 meter eller 30 meter, her brukes den store vinsjen og den kraftigste armen på kranen, som dere ser på bilde.

Oppgave 2

Hva blir momentet og maks løftevekt på følgende armlengde 12 m, 19 m, 24 m og 30 m?

Bruk Lasteberegninger og behandling av last, kapittel 13: Behandling av last og belastningar i lasteutstyr avsnitt merking av laste- og losseinnretninger.

Oppgave 3

a) Hvordan skal kranen merkes dersom den har forskjellig S.W.L ved forskjellig radius, eks 5 og 15 meter?

b) Hva kan vi finner i håndboken til en kran?

9.1.3. Beskrive hvordan løfteutstyr kan kobles sammen for å ta tyngre løft, og forholdsregler som må tas m.h.t virkningen på enkeltkomponentene

Under dette punktet, velger jeg å fokusere litt på slinger, sertifikat og hvordan et løft kan løftes med stropper av forskjellig type.

Dersom en skal foreta et løft, kan en ikke løfte høyere enn den laveste S.W.L, det vil si dersom en har en S.W.L på 8 tonn på kranen og wirene som skal brukes til løftet har en S.W.L på 6 tonn, blir S.W.L 6 tonn for løftet. De er visse unntak som for eksempel ved bruk av deltaplate og løftesling.

På slingene er det merket forskjellige løftemetoder, dette vil vi se litt nærmere på sener.

Dersom du rigger to slinger/wire med bruk av deltaplate, er det lov å løfte S.W.L x 2. Slingene er aldri like lange, selv om du har to slinger på en meter vil det være små varianter på lengden som vil gi forskjellig belastning på slingene. Dersom du kobler to slinger sammen med deltaplate kan du løfte S.W.L x 2, da deltaplaten vil kompensere for lengdeforskjellen under løftet. Med deltaplate vil det alltid være lik belastning på slingene. Bilde under viser slinger som er rigget opp til løft med deltaplater, kroken for løfte monteres på den nederste deltaplaten, men den øverste deltaplaten monteres i kroken/blokken på kranen.

Oppgave 1

a) Dersom du skal ta et løft på 2 tonn, ved bruk av «straight lift» hvilken sling ville du valgt?

b) Dersom du hadde en «orange sling» og skal ta et løft «basket hitch» det skreve vil holde seg under 45°, hvor tungt kan du løfte?

c) Du skal ta et løft med en «two leg sling», den er lilla av farge, hvor tungt kan du løft dersom vinkelen på skrevet er under 45°?

Huskeliste ved bruk av fiberstropper:

• Bruk bare sertifiserte stropper, WLL skal samsvare med merkingen.
• Er løftesett egnet for jobben, og er lasten tilstrekkelig sikret.
• Løfteskrev på åpne lastebærere, spesialkonteinere, tanker og moduler skal sikres så de ikke henger seg fast i last o.l.
• Undersøk løftesettet og tilhørende komponenter for slitasje, skade, knuter eller vridning.
• Unngå skarpe kanter, eventuelt bruk mellomlegg.
• Fiberstropper skal mellom festepunktet og løftepunktet ikke være i kontakt med last, da de kan føre til bøyning eller vridning.
• Merking skal ikke være i kontakt med krok, last eller annen redskap.
• Unngå overbelastning på løfteredskapet, sørg for at lasten som skal løftes ikke sitter fast, sveist, twistlock eller lignende.
• Landingsstedet må være av tilstrekkelig størrelse, ryddig, klargjort og tåle belastningen av løftet.

Oppgave 2

Hvilke stroppe mener du har minst svakheter av polyester, polyamid og polypropylen, diskuter med sidepersonen?

---

Oppgave 3

a) Hvorfor er den ene kolonnen hvit og en annen kolonne blå i løftetabellen?

b) Dersom jeg skal løfte tyngst mulig og har kun en ståltaustropp, hvordan kan jeg best rigge løftet?

c) Hvor mye reduseres WLL ved løftemetoden «snaret»?

Merking
Løftesett skal merkes med en identifikasjons brikke i toppen av sammenstillingen. Merkebrikken skal lages av metall og ha permanent merking. For ståltauredskap skal merkebrikken være rund og ha følgende informasjon: EN 12079, (eller ref. DNV 2.7-1), serienummer/identifikasjonsnummer, antall stropper, diameter til stroppene, produsentmerke/logo, maksimal vinkel, oppgitt i forhold til vertikalen, tillatt arbeidsbelastning (WLL) i tonn og massen av løftesettet, i kg.

9.1.4. Forklare at alle skip med løfteutstyr skal ha en plan og nødvendig informasjon for sikker tilrigging av utstyret, og behov for å oppdatere planen ved endring av utstyr eller praksis.

Svarene finnes i forskrift om laste- og losseinnretninger på skip § 22 – 27.

a) Hvor skal du loggføre at lasteutstyret er ettersett før bruk?
b) Hva sier § 25 om belastning?
c) Hvordan skal håndtering av last pågå i henhold til § 26?
d) Når må en bytte ut wieren på kranen når det gjelder slitasje?

---

9.1.5. Bruke reglene og kontrollboken for laste- og losseutstyr, og identifisere utstyr og komponenter som skal være sertifisert og kontrollert.

Dette er gjennomgått i punkt 9.3.5.

9.1.6. Identifisere utstyr for å behandle last om bord, og utstyrets egenskaper og begrensninger ved oppslag i håndbøker og veiledninger.

Dette er gjennomgått i punkt 9.3.5.

9.1.7. Beskrive rutiner for kontroll og vedlikehold av utstyret, og oppdatering av kontrollboken

Dette er gjennomgått i punkt 9.3.5.

9.1.8. Definere at bare autorisert person skal ha tillatelse til å operere lukedeksler, porter, ramper og bildekk, og beskrive sikringstiltak.

Dette er tatt med i punk 7.2.3.

---

9.2.   Behandlingsrutiner-forberedelse

9.2.1. Identifisere stuasje- og behandlingskrav til last ved oppslag i regler, håndbøker og veiledninger.

Dette har vært gjennomgått under IMSBC, IMDG, IBC, CSS og andre relevante koder og håndbøker tidligere i oppgavesamlingen.

9.2.2. Identifisere stuasje- og behandlingskrav til spesielle laster i henhold til IMOs krav og norske særregler.

Her kan vi se litt nærmere på norske regler for transport av farlig last på norske skip.

Bruk forskriften «Forskrift om farlig last på norske skip»

Oppgave 1

a) Hvordan skal farlig pakket last på skip i offshorevirksomhet på norsk kontinentalsokkel merkes, dokumenteres, stues og embaleres?
b) Hvor mange ADR-transportenheter kan du ha med deg på et åpent dekk i innenriksfart på et roro-skip?
c) Hvordan skal ADR-transportenhetene plasseres og adskilles om bord på et roro-skip i innenriksfart?
d) Hvor kan en ADR-transportenhet med dypkjølt gass plasseres om bord og hvordan skal vi forholde oss til ADR-last på overfarten?
e) Bruk vedlegg A i denne forskriften og fortell meg hvor mange passasjerer kan vi ta om bord dersom en skal laste en ADR-transportenhet med fareklasse 1.1A (IMDG-koden) og vi har et åpent roro-dekk.

9.2.3. Drøfte problemer mht opsjonslaster

I punkt 7.1.2 under dødfrakt var vi innom MOLCO (More or less charters option) og MOLOO (More or less owners option). Problemet med opsjonslast er at dersom det er CO (Charters option) så må vi lage plass til lasten, det vil si dersom det er 1000 tonn MOLCO må vi lage plass til 1050 tonn, men det kan være vi bare får 950 tonn. Det finnes andre opsjoner som LCO /Less charters option), som betyr at dersom en har 1000 tonn med LCO 2% får vi mellom 980 - 1000 tonn. Andre opsjonslaster NOOP (No options) og MCO (More charters options), prosentsatsen varierer mellom 1 – 5% på de fleste opsjonslastene, er min erfaring fra kjemikaliefrakten.

9.2.4. Option m.h.t mengde og laste/lossehavn.

Dette er tatt med i punkt 7.4.8, der det er en beregningsoppgave angående option på last.

9.2.5. Godtgjøre god kjennskap til vanlig brukte laste-planer, beskrive nødvendige informasjoner og de forholdsregler som må iakttas ved utarbeidelsen.

Oppgave 1 (Bruk K 12, kapittel 6 og svar på følgende spørsmål)

a) Hva er en lasteplan?
b) Hva kan/bør en lasteplan inneholde?
c) Hva benyttes lasteplanen til?
d) Hva er forskjell på en lasteplan og en arbeidsplan?

9.2.6. Definere skipets og lasteoffiserenes ansvar ved lasteoperasjoner, forklare behovet for å etterkomme internasjonale og lokale krav, og redegjøre for hvor disse kan finnes.

Skipets og lasteoffiserens ansvar ved lasteoperasjoner er tatt med i BLU – koden og ISGOTT, dette vil vi gjennomgå i punkt 10.1

Lokale krav gis ofte av terminalens representative personer, som loading masterene og er tatt med i punkt 10.1.

Her er litt informasjon angående hvem som har ansvaret for å gi lokale- og terminal krav på tørrbulk og flytende bulklaster.

Prosedyrer for lokale krav, lokale krav skal gis av terminalen i henhold til ISGOTT kapittel 21.

BLU – koden § 4 – Prosedyrer mellom skipet og terminalen før lasting/lossing

Står det følgende i et av punktene: 4.1.2 Terminalrepresentanten som er ansvarlig for lasting eller lossing av last, bør:

Ha detaljer som skal spesifiseres i sjekklisten for skip/land, og bør også gis med terminalens forskrifter og informasjonshefte.

9.2.7.  Beskrive metoder og forholdsregler ved desinfeksjon og gassing (fumigation) av skipet, og forklare når dette er aktuelt.

Dersom en går i supplementet i IMSBC-koden og finner forskriften MSC.1/Circ. 1264 «Recommendations on the safe use of pesticides in ships applicable to the fumigstion of cargo holds» denne gjelde for fumigation av lasterom for følgende laster, solid bulk inkludert korn, faste laster og konteinere.

Bruk MCS. 1/Circ. 1264 og svar på følgende spørsmål.

a) Hvorfor gasses «fumigation» lasterommene?
b) Hvorfor er rengjøring av lasterommet så viktig?
c) Hvem kan utføre gassing «fumigants» lasterom?
d) Hvordan kan «fumigants» gjennomføres i havn?
e) Hva er clearance certificate?
f) Hvilke krav stilles det til mannskapet og tilgjengelig utstyr dersom en forlater havnen, når skipet er gasset «fumigert»?
g) Nevn noen sikkerhetstiltak som må tas hensyn til under fumigering.
h) Nevn noen gasser som brukes til fumigering.
i) Hvordan skal det fumigerte lasterommet merkes?
j) Gå gjennom «model checklist for in-transit fumigation».

9.2.8.  Beskrive faren ved å entre lukkede rom og tanker, og forholdsregler å ta

K 12 – Kapittel 8, Tanklasting

I de fleste større maritime regelverk har de veiledning for entring av lukkede rom, som IMDG-koden, IMSBC-kode finner du veiledningen i supplementet (CSS-koden). Mens for oljetanker er det I ISGOTT. Boken K 12, tar de for seg veiledningen nevnt i ISGOTT «Internasjonale Guide for oil Tankers and Terminals»

Oppgave 1

a) Definer hva er et lukket rom.
b) Hva er farene med lukket rom?
c) I lukkede rom kan det være mangel på oksygen, hva kan forårsake dette?
d) Hva er TLV, og hva er TLV'en for følgende last, Metanol, Benzene og Phenol? Finn MSDS på internett og ta ut TLV.
e) TLV indikerer ofte hvor giftig et stoff er ut ifra hvor mye du kan eksponeres (desto lavere TLV desto giftigere er stoffet). Hvilke av stoffene er giftigste av Methanol, Benzene eller Phenol?
f) Hvor og hvordan skal du måle, dersom du skal måle om en lastetank er safe for entry?
g) Hva bør du måle etter, eksempel: oksygennivå? Og hva skal verdiene være?
h) Hva er LEL og hvor høy må LEL være før gassen kan antennes?
i) H₂S er en gass det måles for, hvor giftig er den? Hva står H₂S for?
j) Forklar hva som menes med PID?
k) En har en del ting en bør forsikre seg om før en entrer et lukket rom, hva er disse?
l) Fyll inn boblediagrammet det som er viktig å gjøre før entring av et lukket rom, to punkter er alt fylt inn, det er sikkerhetsutstyr og gassmåling.

9.2.9.  Beskrive rutiner for å rengjøre og klargjøre rom, behandlingsutstyr og sikringsmidler i samsvar med lastens behandlingskrav.

Rengjøring av lasterom blir tatt med i punkt 9.3.1, klargjøring av rom har blitt tatt med før. Men temaer som følgende bør diskuteres.

• Dunnage (spesielt på stykkgods).
• Rengjøring og rengjøringskrav bulk (IMSBC-koden).
• Pre- cooling (kjøling av rom).
• Sikringsmidler, spesielt konteiner og stykkgods (CSS-koden, CSM).

Under forordet i CSS-koden står det følgende: "Provide specifice advice on those cargoes which are know to create difficulties and hazards whit regard to their stowage and securing".

Dette er gjort i CSM til M/S Sidus, det har tatt en ekstra utgreiing av følgende laster:

• Heavy Cargo Items
• Steel Products
• Wood Pulp
• Packaged Lumber/plywood
• Pipes
• Aluminium

Under general Principles i CSS-koden star det følgende "Personnel planning and supervising the stowage and securing of cargo should have a sound practical knowledge of the application and content of the cargo securing manual".

Eksempel på hvordan Pipes/rør skal lastes, sikres på M/S Sidus.

Generelt
Rør er normalt shippet i bunter, utenom når diameteren er stor. I det tilfelle blir de sent som enkle enheter, med andre ord de blir sendt løse.

Rør er mest sårbare i endene, der hvor endene er gjenget eller er skrånet. Skal ta hensyn til at gjengene eller skråningen ikke blir skadet.

Stuasje
Når varierte størrelse og/eller vekt skal lastes i et rom, skal det ta hensyn til lasterekkefølge/laste plassering for å unngå skade på røra. Spesielt hensyn bør tas dersom det skal lastes lette og tunge rør, hvor det er anbefalt og alltid ha lette rør på toppen av tunge rør.

Stuasje for bare stålrør i lasterommet må være kantlinje, kant i kant stuasje. Kant i kant gjelder lengden på røret og i høyden slik det blir en jevn vektfordeling på røret, på den måten får det ikke missforming.

Dunnage skal brukes for å holde nederste laget med rør fra å berøre tanktoppen. Avstanden mellom dunnagen skal være kort for å unngå skade på røra.

Rørene kan stues langskips eller tverrskips retning for å gjøre best nytte av tilgjengelig plass i lasterommet. Ekstra stempling av lasten skal brukes, dersom det er nødvendig å minske bevegelsen av lasten og ekstra dunnage mot skottet i lasterommet for å minske sjansen for skade på last og lasterommet.

Har rørene sveisesømmer, må det ligge dunnasje mellom rørene, da sveisesømmen kan bli skadd eller ødelegge nærliggende rør. Her kan de bruke kryssfiner, treverk eller gummistrikker.

Noen ganger fraktes rør på dekk på toppen av lukene, da er det normalt å konstruer et tregulv, rørene ligger på for å holde de vekke fra metallet på luken, samt å øke friksjonen. Det må være tilstrekkelig antall stolper som rørlasten kan kvile mot. Dersom disse stolpene er av metall, skal det ligge tømmer eller gummi mot rørlasten. Dersom lasten sikres med kjetting eller wire skal denne også separeres mot rørlasten på samme måten som stolpene av metall.

Sikring
Sikring av rørlast, her skal hvert enkelt tilfelle vurderes.

Oppgave 1

a) Hvordan skal vi sikre rør mot skade dersom de lastes i lasterommet?

b) Hvorfor bør vi laste de tyngste/største røra nede i lasterommet og de lette oppå de tyngre og ikke omvendt?

c) Hvorfor skal rør lastes kant i kant?

---

9.2.10.  Definere innholdet i begrepene: Skipet er lasteklart, losseklart og sjøklart.

Min definisjon på sjøklart er at skipet er sjødyktig. Ifølge Lov om sjøfarten (sjølovene), kapittel 6. Skipsfører, § 131. Skipets sjødyktighet.

a) Hva mener denne loven at skipsfører skal sørge for, for å ha skipet sjødyktig?

Begrepene laste og losse klart har blitt tatt med under punkt 7.1.2 N.O.R.

9.2.11.  Forklare begrepet «Notice of readieness», og beskrive når og hvordan denne brukes.

Detter er gjennomgått i punkt 7.1.2.

---

9.3.   Sikker håndtering av last

9.3.1. Inspeksjoner og forberedelse av lasterom

Rengjøring av lasterom fra K 12, kapittel 10.

Ofte får du oppgitt renhetsgraden du skal ha på lasterommet før lasting. Dette vil variere stort, og kommer an på siste lasten i rommet og hvilken last du skal ha i rommet. IMSBC-koden gir veiledning til hvordan en skal rengjør før lasting og etter lasting for den spesifikke lasten. Så her skal vi ta for oss rengjøring av lasterom i henholdt til K 12, kapittel 10 rengjøring av lasterom.

Oppgave 1

a) Hvorfor er det viktig å få ut mest mulig last, med tanke på rengjøring?

b) Hvilke annex i MARPOL går faste bulklaster under?

c) Dersom du skal ha en nøye vasking av et lasterom, hvordan ville du gått frem?

d) Hva er jobben til lensebrønnen i lastrommene?

e) Hvorfor er det viktig å rengjør lensebrønnen ved rengjøring av lasterommet?

9.3.2. Sikkerhet ved handtering av last

Dette har vært tatt med i tidligere punkter.

9.3.3.  Lastebehandlingsutstyr

Blir tatt med i punkt 9.3.5.

9.3.4.  Vedlikehold av lasteutstyr

Jeg definere årlig kontroll som vedlikehold av lasteutstyr og dette er tatt med i punkt 9.3.5.

---

9.3.5. Krav til laste- og losseinnretninger

Oppgave 1

(Bruk lovdata: Forskrift om laste- og losseinnretninger på skip og svar på følgende spørsmål)

a) Hvem gjelder reglene i denne forskriften for?
b) Hva går under definisjonen laste- og losseinnretninger?
c) Hva går under definisjonen laste- og losseredskaper?
d) Hvilke krav stilles til et autorisert verksted ved produksjon, kontroll, prøve og sertifisere laste- og losseinnretninger?
e) Hva menes med en sakkyndig person?
f) Hvem skal ha kranhåndbok om bord og for hvilken kran?
g) Dersom du har en kran med S.W.L 30 tonn, hvor mye skal prøvelasten være?
h) Dersom du har en laste-/losseinnretning og skal ha førstegangs kontroll/prøve hvor mye skal enheten teste ved dersom S.W.L er 25 tonn.
i) Hvordan skal lasteslinger være merket?
j) Hva inngår i årlig ettersyn av løfteutstyr?
k) Hvem har lov å utføre årlig ettersyn?
l) Hva skal sjekkes på 5-årlig undersøkelse av løfteutstyr?
m) Hvem kan utføre 5-årlig undersøkelse av løftutstyr?

9.3.6.  Prosedyrer for mottak og leveranse av last

Har vært gjennomgått i tidligere punkter.

9.3.7. Lastemetoder

Har vært gjennomgått i tidligere punkter.

9.3.8.  Plan for lasting/lossing og kalkulering av ulike laster

Har vært gjennomgått i tidligere punkter.

9.3.9.  Sikring før man entrer lukkede rom

Har vært gjennomgått i punkt 9.2.8.

---

9.3.10.  Stell av last under transport

Dersom det er bulklast finner en det i IMSBC-koden, der det står hvordan en skal behandle last, under transport. Dersom det er konteiner, vil det stå i skipets CSM. Ved tank-laster vil informasjonen være gitt enten på FrontPage/operatør eller før lasting av lasten. Eksempel på dette er at tanken skal inertes og holde et positiv trykk på tanken med inert. Eller en skal holde oss under en viss mengde luft i tanken som kan være 50 PPM. Kan også være temperaturer en skal holde lasten på ved frakting og ved lasting/lossing. Ved stykkgods vil det variere fra last til last, mye av denne informasjonen kan du finne i skipets CSM eller du vil bi informert før lasting, dette kan være maks fuktighetsgrenser eller når en skal se etter avstemplingen/sikringen av lasten.

Et lite utdrag fra M/S Sidus sin lastesikringsmanual:

• Lasten skal være sikret gjennom hele reisen.
• Spesielt oppmerksomhet for sikringer som kanskje må ettergis for å unngå gnaging. Tømmer krybber, støtter osv. skal sjekkes så sant det er mulig.
• Sikringer skal sjekkes regelmessig og strammes opp.
• Ekstra oppmerksomhet skal gis til last som kan deformeres slik at sikringen blir slakk under reisen. Stramheten på sikringene kan også endre seg dersom temperaturen endre seg mye, ved stor forskjell på lastetemperatur og fraktetemperatur, så vil enheten enten krympe eller ekspandere.
• Dersom sikringen ikke kan strammes skal ny sikring tilføres.

Oppgave 1

Hvordan vil du behandle følgende bulklast Aluminahydrat på reise fra Sør-Afrika til Rotterdam?

Oppgave 2

Hvordan skal du behandle FSG Casto Oil på reise med tanke på temperatur?

Oppgave 3

Hvilke andre ting som er nevnt tidligere under dette punktet (med hensyn til sikring) må vi ta hensyn til ved frakting av for eksempel papirruller?