7. Dokumenter og prosedyrer ved føring av last

7.1 Transport

7.1.1 Forklare at skipet er ansvarlig for den last det transporterer både mht. mengde, kvalitet og skader som påføres lasten under sjøtransporten.

Befraktning – fraktavtaler

I henhold til P. Asmundseth (s. 136) er en fraktavtale hvor den ene part, transportøren (bortfrakter) påtar seg å bringe en vare/gods eller personer med skip fra et sted til et annet.

Dersom en frakter stykkgods gjelder følgende regel.
- Lov om Sjøfarten (sjølovene), Del IV. Fraktavtaler, kapittel 13. Stykkgodstransport.

Oppgave 1

Besvar på følgende spørsmål angående kapittel 13. Stykkgodstransport.

a) Hvordan skal avlaster levere godset?
b) Hva bør du som lasteoffiser (transportøren) sjekke før du tar pakken om bord?
c) Dersom en last krever særlig omhu, når skal det informeres om?
d) Hva er transportørens plikt i henhold til å ivareta lasteierens interesse?
e) Hvilke krav stilles dersom en ønsker å laste lasten på dekk?

Oppgave 2

Lov om Sjøfarten (sjølovene), Del IV. Fraktavtaler, kapittel 14. Befraktning av skip.

a) Hva skal komme frem i et trampkonnossement?
b) Hva ligger under definisjonen sjødyktighet?
c) Hva skal tas med i beregningen av (liggetidens lengde) liggetid?
d) Når begynner liggetiden?
e) Hva er forskjellen på «Free in and out» og «linjefartsvilkår»?
f) Hvordan skal lasten leveres til skipet?
g) Hva menes med kanselleringstid?

Oppgave 3

Lov om Sjøfarten (sjølovene), Del IV. Fraktavtaler, Kapittel 15. Transport av passasjerer og reisegods.

a) Hva ligger i bortfrakterens plikter?

b) Hvilke gods kan man nekte passasjerer å ta med seg?

Oppgave 4

Bruk K 33/del 3 under konnossement og svar på følgende spørsmål under.

Fraktavtaler:

  • Haag – Visby – reglene.
  • Hamburg – konvensjonen.
  • Rotterdam – Konvensjonen.

a) Grei kort ut om disse fraktavtalene/konvensjonen, og hva er forskjellen på disse fraktavtalene?

7.1.2 Beskrive innhold og betydning av dokumentene:

Her vil vi bruke forskjellige bøker, det vil stå under hvert dokument hvor informasjon angående dette dokumentet ligger, jeg har tatt med de dokumentene som jeg mener er viktigste for en lasteoffiser å kjenne til.

Certepartier: bruk k 12/kapittel 5 shipping:

a) Hva er et certeparti?
b) Hvilke typer certepartier finnes det?

Bill of lading: bruk K 33/del 3 Økonomi og rederidrift og besvar på følgende spørsmål.

a) Hva er et bill of lading (konosoment)?
b) Hva er forskjellen på bill of lading og clean bill?
c) Hvilke internasjonale regler brukes for frakt av gods til sjøs?
d) Hvilke forskjeller er det på disse reglene?

Letter og Potest: bruk k 12/kapittel 5 shipping:

a) Når er det normalt å skrive en protest etter lasting?
b) Nevn noen eksempler på hva vi kan skrive en protest for.

Dødfrakt: bruk K 33/del 3 Økonomi og rederidrift og besvar på følgende spørsmål.

a) Hva er dødfrakt?
b) Kan en skrive en dødfrakt dersom en mottar kvantum på 1025 tonn da det står i certepartiet at en skal frakte 1000 tonn, 5% MOLCO?
c) Kan en skrive dødfrakt dersom en mottar et kvantum på 1025 tonn da det står i certepartiet at en skal frakte 1000 tonn, 5% MOLOO?

Demurrage: bruk K 33/del 3 Økonomi og rederidrift og besvar på følgende spørsmål.

a) Hva er demurrage?

b) Gi eksempel på når en kan bruke demurrage.

Cargo declaration:

Cargo declaration er tollpapirer som skal fremvises før ankomst eller avgang for laster som blir fraktet til eller fraktet fra en tollgrense (landegrensen). Cargo declaration skal fylles ut av agenten eller befrakter.

Se vedlegg under for cargo declaration som er hentet fra Toll (2021).


Certificate of cleaness: (clean rom/tank certificate): bruk k12/kapittel 5 shipping.

a) Når skal et slikt sertifikat utstedes?

b) Hvem skal utstede dette sertifikatet?

Empty tank/rom certificate: bruk k 12/kapittel 5 shipping.

a) Når skal et slikt sertifikat utstedes?

b) Hvem skal utstede dette sertifikatet?

Notice of readiness: bruk k 12/kapittel 5 shipping.

a) Hva er en N.O.R?

b) Når skal denne tendres?

c) Dersom man har flere laster med forskjellige lasteeiere i samme havn, når skal den tendre mellom last en og last to på et tankskip?

d) Hvordan skal kondisjonen være på lastetankene når en tendre N.O.R for lasting?

Styrmannskvitering/Mate's receipt: bruk k 12/kapittel 9 havneopphold.

a) Hva er en styrmanskvittering?

b) Hvilke ting er viktige å ha med på en styrmannskvittering?

I henhold til (dieselship, 2021) skal en Mate's receipt (MR) inneholde følgende:

  • Navn og logo fra rederiet.
  • Navn og adresse fra avsenderen.
  • Navn og skipets nummer (MSI).
  • Lastehavn.
  • Lossehavn.
  • Enhetsnummer (Eksempel. konteiner nummer).
  • Pakking og konteiner beskrivelser (Seal number).
  • Mengde og kvalitet på varen(e).
  • Signatur.

Styrmannskvittering er ofte utgangspunktet for bill og lading. Det finnes to typer styrmannskvittering, clean mate's receipt og qualified mate's receipt. Clean mate's receipt bil utsted av lasteoffiseren, dersom all lasten er pakket ordentlig og det vises ingen skade på lasten eller innpakningen.

Qualified mate's receipt er utsted av lasteoffiseren, dersom han ikke er fornøyd med pakkingen av lasten og fraskriver seg ansvar for eventuelle skader under transitten.

Lastemanifest (cargomanifest) bruk k 12/kapittel 9 havneopphold.

a) Hva er et lastemanifest?

b) Hva skal et slik dokument inneholde?

Damage Cargo (claim for damage) bruk k 12/kapittel 9 havneopphold.

a) Når skal en fylle ut skjema claim for damage?

b) Hva er hovedårsakene til skade på last i konteiner?

c) Hvordan kan vi definere skade på last?

d) Nevn noen typer lasteskader?

Lastekrav (cargo claim) bruk k 12/kapittel 9 havneopphold.

a) Hva er cargo claim?

Lastedagbok: bruk Funksjon 2/Modul 1/ Planlegge og sikre trygg lasting, stuing, sikring og lossing av last og omsorg for last under reisen.

a) Hvilke skip skal ha om bord lastedagbok?

b) Hvem skal føre og skrive under i lastedagboken?

Oljedagbok II: bruk Funksjon 2/Modul 1/ Planlegge og sikre trygg lasting, stuing, sikring og lossing av last og omsorg for last under reisen.

a) Hvilke operasjoner skal føres i oljedagboken?

b) Skriv inn operasjonene i oljedagboken på følgende tekst:

Du er om bord i M/T Millennium, og har lastet i Yanbu Crude Oil Terminal, Saudi Arabia for Freeport, Texas, USA. Det er lastes Arabia crude oil light 300 000 m³/15°C.

Før ankomst Houston må du trimme skipet med å flytte 8000 m³ fra C.O.T 5 C til C.O.T 1C ullasje på tanken før transfering av lasten var som følgende:

  • C.O.T 1 C 18.02 meter
  • C.O.T 5 C 2.88 meter

Ikke bry dere om å rette ullasjen for trim i denne oppgaven.

Etter transferingen ble alle tankene losset tomme i Freeport, Texas.

Lukeliste: Er mye likt lasteplan, men tar for seg lasten en finner i hver luke/på hver luke. Kan minnes litt om en Bay-plan for et kontainerskip. Tellnes nevner lukeliste under lasteplan på side 257.

Lasteplan: bruk K 12/kapittel 6 koder og regelverk.

a) Hva bør være med i et lasteplan?

b) Hvorfor lager vi lasteplan?

7.1.3. Styrmannskvittering, Konnossement, Cargo Declaration (Manifest) og lasteplan

Dette er besvart/gjennomgått i punkt 7.1.2.


7.1.4 Beskriv viktigheten av tilsyn og kontroll av last som skal lastes/losses m.h.t. mengde, antall og tilstand, og betydningene av god dokumentasjon og rapportering

Ullasje rapport: bruk k 12/kapittel 5 shipping.

a) Hva brukes en ullasje rapport til?
b) Hva kan en gjøre dersom det er stor differanse mellom skipets tall og terminalens tall etter lasting?

Draft survey: bruk k 12/10-bulkskip-bøyemoment-og-skjærkrefter.
Under loading plan kapittel 10, finner du hvordan draftsurvey kan gjennomføres.

a) Hvordan kan vi gjennomføre en draftsurvey?

7.1.5. Forklar betydningen av at skipet er laste/losseklart til forutsatt tid og konsekvenser hvis ikke klar

Se 7.1.2, N.O.R "Notice of readiness".

7.1.6 Beskrive betydningen av nøye journalføring av hendelser som skjer under lasting/lossing, og om årsak og tidsbruk ved eventuelle stopp og forsinkelser

Se utdrag av port logg på en kjemikalietanker:

En bruker ofte portloggen til å skrive en protest, i dette tilfeller er det lite forsinkelser dersom en leser loggen. Men surveyoren bruker lang tid etter gangveien er sett ned til han kommer om bord, så her vil jeg anbefale å skrive en protest på denne forsinkelsen.

Oppgave 1. Bruk k 12, kapittel 5 og besvar på følgende spørsmål

a) Når skal vi skrive en protest «Letter of protest»?

7.1.7. Være kjent med opplegget for lastehåndtering på terminaler for enhetslaster, bulklaster og olje, og riktig prosedyre ved rapportering av hendelser

Bruk K 12, kapittel 9. Kapittelet tar blant annet for seg rapportering av skade på last (damage cargo), besvar følgende spørsmål.

a) Hvordan kan vi unngå at det kommer skadet last om bord, som vi ikke vet om?
b) Hva kan en gjøre dersom befrakter er ansvarlig for lasting/lossing og de ikke gjør jobben tilfredsstillende?
c) Hva skal en gjøre dersom det forekomme skade på lasten under seilasen?
d) Definer begrepet skade på last?
e) Hvilke typer skader finnes på last?
f) Hva kan grunne være at en får skade på lasten?
g) Hvilke skader kan en få på produkter grunnet lukt?

7.1.8. Definere kapasitetsbegrepene «Pay Load» og TEU (standardkontainer)

Intet å meddele på dette emnet.

7.1.9. Drøfte vakthavende styrmanns sine oppgaver og plikter ved laste- og lossevakt

Svare finner du i K 12/Kapittel 8. Tanklasting:

Oppgave 1

Hva er styrmannen plikter ved lasting lossing på tankskip?

Svaret finner du i K 12/Kapittel 10 – bulkskip, bøyemoment og skjærkrefter

Oppgave 2

Hva er styrmannen plikter ved lasting/lossing av tørrbulk?


7.1.10 Forklare at hensynet til skipets og besetningens sikkerhet må gå foran økonomiske krav

Oppgave 1

Hva sier SOLAS, kapittel 5, regel 34-1 angående skipets og besetningens sikkerhet?

7.2 Transport av tørrlast

7.2.1. Tolke og bruke arrangementstegninger og kapasitetsplaner for tørrlastskip for stykkgods og bulk

Dette har vært gjennomgått i tidligere oppgaver med M/S Sidus, M/S Mercandian Importer og M/S Linda.

7.2.2. Være kjent med systemer for ballast- og bunkersbehandling og aktuelle lufte-, overflods- og peilemetoder

System for ballast er gjennomgått i punkt 1.1.9.

Bilde ovenfor er av ballast ventilasjon, ofte kalt ventilasjonshatter. Dersom en er på tankskip er det «flame screen» der luften suges inn. Det er muligt å suge inn avgassene som kommer ut via P/V-ventilen dersom en losser ballast. I tillfelle en suger inn avgassene i ballasttanken når en laster olje/kjemikalie på lastetnakene, er det mulig å få en brennbar eller giftig atmosfære i ballastatneken. Luften siver fritt inn og ut av ballastventilatoren, men dersom det kommer sjø på dekk flyter flotøren opp og blokkerer inntrengning av vann til ballasttanken. Flotøren er den flate disken du ser på venstre bilde, ved vann på dekk opp til ventilasjonshatten flyter disken opp og blokkerer luftehulle som er i toppen på ventilasjonshatten.

Følg med

Dersom styrmennene glemmer å følge med på ballasten under fylling av ballast på tankene, fungerer ventilasjonshatten som en overfyllingsventil og ballastvannet renner ut ventilen og ender opp på dekk.

Et bilde som inneholder stol, oransje Automatisk generert beskrivelse
Bildet er gitt av Jan S. Kyrkjeeide, og viser en ventilasjonshatt for en ballasttank.

Et bilde som inneholder oransje Automatisk generert beskrivelse
Bildet er gitt av Jan S. Kyrkjeeide, og viser ballast luftelinen som går fra oppunder dekk til ventilasjonshatten.

Et bilde som inneholder tekst, hydrant, utendørs, brann Automatisk generert beskrivelse
Bildet er gitt av Jan S. Kyrkjeeide, og viser peilerør for ballasttank WB4S.

Det er normalt å bruke water finding past når en peiler ballast. Da vil pasten endre farge dersom det er vann i tanken. I dette tilfelle står høyden fra bunnen av ballastanken til toppen av peilerøret ved siden av peilerøret, dette er for å vite hvor mye av peilesnoren en skal låre ned i peilerøret. De fleste skip har trykksensorer eller lignende i ballast tanken for å få en digital avlesning av volumet i tanken. Når tanken er tom, eller nesten tom, viser tanken ofte tom selv om en del ballast i tanken. Det er normalt å strippe tanken tom, ved bruk av eduktor, før en dipper tanken for å sjekke at alt vann er losset fra tanken.

7.2.3. Være kjent med lukesystemer og portarrangementer og krav til sikring og kontroll av disse

Oppgave 1. (Bruk forskrift om sikkerhetstiltak m.m på passasjer-, lasteskip og lekter, kapittel 3.)

a) Kan du ha en luke åpen når du er til sjøs?

b) Hva må vi gjøre dersom lukekarmen er under 750 mm over dekk?

c) Hvem kan operer porter om bord i skip?

d) Når kan portene være åpne?

7.2.4. Være kjent med vanlig utstyr for løfting og forflytting av last, kravet til sertifikat for utstyret og at sertifikatene oppbevares i skipets kontrollbok

Følgende kontrollbok brukes om bord på norske skip, for blant annet, dekkskraner, livbåtkraner (davider), lastekraner, proviantraner, offshore kraner osv.

Et bilde som inneholder tekst Automatisk generert beskrivelse

Oppgave 1

Det har vært byttet wire på lastekranen, den har følgende data: 18 mm, S.W.L 10 tonn, lengde 100 meter, sertifikat nummer: NOR 6674. Før det inn i kontrollbok for Løfteinnretninger og laste- og losseredskaper på skip.

For mer informasjon om kontrollbok, se Inge Tellnes, lasteberegninger og behandling av last kapittel 13.

7.2.5. Definer begrepet SWL (Safe Working Load) og hvor dette skal merkes på løfteutstyr

Ifølge forskriften om laste- og losseinnretninger på skip § 6, er S.W.L tillatt arbeidsbelastning.

a) I henhold til denne forskriften og § 16, hvordan skal løfteutstyret merkes?

b) I henhold til § 15 hva skal prøvelasten på en kjetting være som har en S.W.L på 25 tonn?

7.2.6. Være kjent med at regelverket har grenser for tillatt belastning pr. m2 på dekk og luker og hvordan punktbelastning kan fordeles på større areal

Dette har blitt gjennomgått i punkt 4.1.

7.2.7. Beregne belastningen av gitt lastehøyde og stuingsfaktor

Dette har blitt gjennomgått i punkt 4.1.


7.3.   Last om bord

7.3.1.  Kunne innhente opplysninger om last som krever spesielle hensyn må gis av avskiper, rederi eller søkes i regelverk og oppslagsverk

I henhold til IMSBC-koden, section 1, regulation 2 skal avskiper gi følgende informasjon til kapteinen.

Når det gjelder generell last, og av last som transporteres i lasteenheter, en generell beskrivelse av lasten, bruttomassen til lasten eller lasteenhetene, og eventuelle relevante spesielle egenskaper til lasten. I et slik tilfelle skal en følge CSS-koden kapittel 1.9  «Cargo information».

Når det gjelder solid bulklast, informasjon som kreves av IMSBC-koden § 4.

Før lastelasteenheter er om bord på skip, skal avsender sørge for at bruttomassen av slike enheter er i samsvar med bruttomassen som er oppgitt på skipsdokumentene.

Skjema for Lasteinformasjon hentet fra MSC/Circ.663 for utfylling av skjema gå til section 4 IMSBC-koden punkt 4.2.2.

Et bilde som inneholder tekst Automatisk generert beskrivelse
Bildet er hentet fra CSS-koden.


1.9 Informasjon om last

Før forsendelsen skal avsenderen gi all nødvendig informasjon om lasten for å gjøre det mulig for rederiet eller skipsoperatøren å sikre at:

  • de forskjellige varene som skal fraktes er kompatible med hverandre eller passende separert;
  • lasten er egnet for skipet;
  • skipet er egnet for lasten; og
  • lasten kan trygt oppbevares og sikres om bord på skipet og transporteres under alle forventede forhold under den til tenkte seilasen.

Skipsføreren skal få tilstrekkelig informasjon om lasten som skal transporteres, slik at oppbevaringen kan planlegges forsvarlig for håndtering og transport.

Oppgave 1

Du jobber som loadingmaster og skal laste et skip med Lead Nitrate UN No. 1469 i bulk, full ut lasteinformasjonsskjema. Totalt 30 000 MT, bruk informasjon fra IMSBC-koden når du fyller ut skjema. Avgangshavn Rotterdam og ankomsthavn Baltimore.

Oppgave 2

Du har ansvaret for frakting av en gravmaskin type Volvo EC950F, vekt 90 tonn, lengde 11,2 meter og bredde 4,5 meter. Gravmaskinen skal fraktes fra Fredrikstad til Rotterdam, som dekkslast på M/S Sidus. Fyll ut lasteinformasjonsskjema for denne lasten.

7.3.2. Identifisere spesielle egenskaper og stuasjekrav ved farlig last ved oppslag i IMDG koden

Tatt med i punkt 6.5.

7.3.3. Identifisere last som kan skades av fukt, lukt og støv og beskrive de tiltak som må tas for å hindre skader

Dette er tatt med i punkt 7.4.

7.3.4. Beskrive metoder for å sikre last mot brekkasje og kasting.

Ifølge store norske leksikon er brekkasje det at gods under transport er slått eller brukket i stykker, i motsetning til at det har lidd skade på annen måte, som for eksempel brann- eller vannskade.

Metode for sikring av last har blitt tatt med i flere punkt under kapittel 6.

7.3.5. Beskrive vanlige stuasjeregler og hensyn å ta ved stuing av blandet lett/tung last, spesielt på skip med flere dekk.

Har vært kort innom dette punktet under 9.2.9 med hensyn til lett last lastes oppå tung last. Stabilitets utfordring med å få god GM, men ikke for høy GM, slik at dette skaper høye akselrasjonskrefter på lastene. Med høy GM kan det føre til at lastene må sikres ytterligere. Dette var vi innom under punkt 6.

7.3.6. Forklare at «ømtålig» last bør stues midtskips på grunn av langskips- og tverrskipsbevegelsene.

Tatt med i punkt 6.1.6.

7.3.7.  Beskrive hensyn en må ta ved føring av dekkslast og identifisere krav som stilles ved oppslag i regelverk

Tømmerkoden, CSM og CSS-koden tar for seg problematikken i henhold til dekkslast, disse kravene og dette regelverket har blitt gjennomgått tidligere i punkt 6.1 og 6.2.

Oppgave 1. (Bruk forskrift om sikkerhetstiltak m.m på passasjer-, lasteskip og lekter, kapittel 3.)

a) Hva sier §12, skal gjelde ved føring av dekkslast?


7.4.    Stykkgodslast (break-bulk)

Ifølge IMO er stykkgodsskip «general cargo ship» A ship with a multi-deck or singledeck hull designed primarily for the carriage of general cargo.

Svar på følgende spørsmål i fra K 22, Funksjon 2, modul 1, kapittel 5 stykkgods.

Oppgave 1

a) Hva menes med et stykkgodsskip?
b) Hvilke krav stilles til et stykkgodsskip?
c) Hvilke faktorer må en ta hensyn til før en begynner å laste (under planlegging av reisen)?
d) Hvordan foregår ofte transport av godset «varen» fra varehus til det er plassert om bord i skipet?
e) Hvorfor kalles denne type lasting/lossing for roll on – roll off?
f) Nevn hvordan en rengjør etter lossing.
g) Hvordan vi du inspisere lasterommet før lasting av stykkgods?
h) Hvilke hensyn må en ta ved lasting av stykkgods?
i) Hvilke hensyn må en ta ved plassering av stykkgods om bord?
j) Hva er jobben til tallymann under lasting?
k) Hvordan skal fuktig gods, tungt gods, støvende, lutende og av smittende gods fraktes?
l) Hvordan skal lastene separeres fra hverandre?
m) Diskuter lasteplanen for stykkgodslat som dere finner i K 22.

Svar på spørsmålene fra Lasteberegninger og behandling av last, kapittel 13 behandling av last og belastninger i lasteutstyr.

Oppgave 2

a) Hvilke forhold tar de hensyn til ved bygging av stykkgodsskip?
b) Hvilke vareslag omhandler stykkgods?
c) Hvilke fordeler er det å sende en last som stykkgods?
d) Hvor blir tradisjonelt stykkgodsfrakt fortsatt brukt?
e) Når har skipet ansvar for lasten?
f) Hva skal en gjøre dersom en ikke er fornøyd med emballeringen til lasten?

Svar på spørsmål fra k 12, Kapittel 10, Stykkgods, stuasje og dekkslast.

Oppgave 3

a) Hva menes med stykkgods?
b) Hvorfor har mange stykkgodsskip mellomdekk?
c) Hvordan må vi planlegge lasting av stykkgods?
d) En del lasteeiere krever ny dunnasje ved sikring av deres last, hvorfor?
e) Hva menes med dunnasje og hva er jobben til dunnasjen?
f) Hvorfor skal pakkingen på stykkgodslast sjekkes før den tas om bord?
g) Forklar kort hva som skal tas hensyn til ved lasting av dekkslast.
h) Nevn de mest brukte typer stykkgodsskip som brukes i dag.

7.4.1. Kjennskap til arrangement og egenskaper for vanlige stykkgodsskip og deres ballastsystem og røropplegg.

Dette er gjennomgått i punkt 1.1.9.

7.4.2. Identifisere vanlige brukte lukearrangementer, brukeregenskaper og sikringsmetoder

Sikringsmetoder vil være oppgitt i CSM, som er tatt med i punkt 6. Lukearrangementer/porter er tatt med i 1.1.9 utstyr og tilbehør.

For lasteluker anbefales K 12, kapittel 10, lasteromluke.

Oppgave 1. Svar på følgende spørsmål fra K 12, kapittel 10, lasteromsluker

a) Hva er jobben til en lasteromsluke?
b) I hvilken kode finner vi regelverk for lasteromsluker, høyde på karmen samt styrke på lukene?
c) Ved inspeksjon av luker, hva må inspiseres?
d) Hva menes med «compression bar»?
e) Forklar luketypene folding type og rolling type?
f) Hvordan kan vi teste at lukene holde tett?

7.4.3. Identifisere vanlig brukt løfte- og behandlingsutstyr, bruksegenskaper og sikringsregler ved bruk.

Det meste har vært gjennomgått i henholdt til dette punktet. Vi skal innom Inge Tellnes, lastebregninger og behandling av last, kapittel 13, regler for bruk av laste- og losseinnretninger om bord og besvare følgende spørsmål.

Oppgave. 1

a) Hva skal en gjøre før en skal bruke laste- eller losseinnretninger?

b) Hvem har ansvar for at korrekt redskap brukes til lasting og lossing av skipet?

c) Hvilke områder bør/skal være avstengt under lasting/lossing med kranene?

7.4.4. Identifisere fysiske egenskaper, stuasjekrav og behandlingsmetoder for stykkgods ved bruk av veiledninger, håndbøker o.l

Tatt med i punkt 7.4.


7.4.5. Beskrive metoder for å stue, separere og sikre last

I tillegg til spørsmålene svar under punkt 7.4 skal lasten sikres etter skipet CSM, dersom den ikke er tilstrekkelig skal CSS-koden brukes som en veiledning til sikring av lasten, når det kommer til segregering skal IMDG-koden brukes. Emnene for sikring og farlig last har vært gjennomgått i punkt 6.1 og 6.5.

7.4.6. Forklar behov for kontroll med fuktighet, støv og lukt (gasser), og drøfte metoder for ventilering og avfukting av luften i et rom.

Dette er tatt med i punkt 8.

7.4.7. Identifisere behandlingskrav for fryse- og kjølelast ved bruk av veiledninger o.l. og beskrive rutiner for stuasje, kontroll og ivaretakelse

Dette er tatt med i punkt 6.6.

7.4.8. Ved hjelp av lasteprogram for et skip: Planlegge en fullstendig lasteoperasjon for en full last med stykkgods fra to lastehavner til to lossehavner, og beregne dypgang, trim og stabilitet ved ankomst og avgang for hver havn.

Oppgave 1

M/S Sidus skal laste følgende i Europa for USA. Avreise Fredrikstad, Norge 1.november for Hamburg, etter Hamburg går seilasen som følgende Rotterdam, Antwerpen, New York, Boston, Tampa og Houston.

Du skal laste lasten ved bruk av consultas (se frontpage), konteinerne skal i lasterom 10, mens den resterende lasten skal lasts i lasterommene, ta hensyn til fareklasse, trim, stabilitet, SF og BM.

Ved ankomst Fredrikstad hadde M/S Sidus inne beholdninger like 100% dep. Condition og var fullastet med ballast (98%) utenom akterpeak, det var crew & storres 50 tonn forut og 50 tonn akterut.

Distanse:

  • Fredrikstad – Hamburg 409 n.mil.
  • Hamburg – Rotterdam 305 n.mil.
  • Rotterdam – Antwerp 149 n.mil.
  • Antwerp – New York 3388 n.mil.
  • New York – Boston 378 n.mil.

a) Last lasten og lagre avgangskondisjon i hver hamn.

b) Lag enn lasteplan ved avgang Europa.

c) Hvordan skal lastene behandles ved lasting, på reisen og ved lossing?

Front Page: