Undersøkelse av kollisjoner til sjøs

Flaggstaters rett og krav til å undersøke ulykker og hendelser til sjøs finner man i FNs havrettskonvensjon (engelsk: United Nations Convention on Law of the Sea, UNCLOS) og i SOLAS´ kapittel 1 regel 21.

Havrettskonvensjonens artikkel 94, underpunkt 7, sier følgende:

«7. Each State shall cause an inquiry to be held by or before a suitably qualified person or persons into every marine casualty or incident of navigation on the high seas involving a ship flying its flag and causing loss of life or serious injury to nationals of another State or serious damage to ships or installations of another State or to the marine environment. The flag State and the other State shall cooperate in the conduct of any inquiry held by that other State into any such marine casualty or incident of navigation». (FN, nedlastet 4.8.2021)

Artikkelen sier at flaggstatene skal sørge for at en eller flere behørig kvalifiserte personer undersøker visse ulykker eller hendelser til sjøs. I Norge var det lenge sjøforklaring etter kollisjoner til sjøs.

I regel 21 i SOLAS finner man fastsettelse av flaggstatens ansvar, som medfører krav til å foreta undersøkelse av ulykker og oversende resultatet til Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO). Denne regelen viser igjen videre til kapittel XI-1, spesielle tiltak for å bedre maritim sikkerhet, regel 6:

«Taking into account regulation I/21, each Administration shall conduct investigations of marine casualties and incidents, in accordance with the provisions of the present Convention, as supplemented by the provisions of the Code of the International Standards and Recommended Practices for a Safety Investigation into a Marine Casualty or Marine Incident (Casualty Investigation Code) adopted by resolution MSC.255(84), and:

.1 the provisions of parts I and II of the Casualty Investigation Code shall be fully complied with;

.2 the related guidance and explanatory material contained in part III of the Casualty Investigation Code should be taken into account to the greatest possible extent in order to achieve a more uniform implementation of the Casualty Investigation Code;

.3 amendments to parts I and II of the Casualty Investigation Code shall be adopted, brought into force and take effect in accordance with the provisions of article VIII of the present Convention concerning the amendment procedures applicable to the annex other than chapter I; and

.4 part III of the Casualty Investigation Code shall be amended by the Maritime Safety Committee in accordance with its rules of procedure».

Regel 6 viser til IMO Resolution A.849 (20), Code for Investigation of Marine Casualities, som detaljert beskriver hva som skal undersøkes og fremgangsmåter for undersøkelsen.

I Norge er det Statens Havarikommisjon (SHK) som undersøker ulykker til sjøs. Undersøkelse av sjøulykker er hjemlet i kapittel 18 i lov om sjøfarten (sjøloven). Før 2008 var det Sjøforklaringsinstituttet som hadde dette ansvaret, men i flere år var det misnøye med denne ordningen i deler av skipsnæringen, siden man i mange tilfeller ikke fikk sikret en grundig undersøkelse av ulykkene og spesielt de underliggende årsakene (Justis- og beredskapsdepartementet, 2004). Sjølovkomiteen uttalte helt tilbake på 60-tallet og i utredninger senere, at sjøforklaringene ikke var en tilfredsstillende ordning for å vurdere de fulle årsakssammenhenger ved ulykker til sjøs. En av årsakene til at sjøforklaringer ble avholdt, var begrunnet ut fra behovet for en hurtig undersøkelse, siden man da hadde ulykken friskt i minnet, og skip og mannskap innen kort tid kunne være helt andre steder. På grunn av lettere innhenting av data fra for eksempel ferdsskrivere (Voyage Data Recorder) og større mobilitet blant mannskaper og personer som har ansvaret for å undersøke ulykkene, så er dette aspektet av mindre betydning i dag.

Likevel er det viktig at mannskap intervjues raskest mulig mens kollisjonen fortsatt er friskt i minnet. Det er vanlig at politiavhør skjer parallelt med Statens Havarikommisjon sin undersøkelser.

I en utredning fra 1999, uttalte Sjølovskomiteen følgende om Sjøforklaringsinstituttet:

«I dag synes det å være til dels utstrakt misnøye med Sjøforklaringsinstituttet, både i næringen og i sjømannsorganisasjonene. Sjølovkomiteen antar at grunnen til kritikken er at domstolene, hensett til den tekniske og organisatoriske utviklingen innen skipsfarten, ikke i tilfredsstillende grad lykkes i å komme til bunns i årsaksforholdene. En ofte påpekt svakhet er at hverken dommeren eller de sakkyndige rettsvitnene har nødvendig sakkunnskap eller erfaring med undersøkelser etter sjøulykker. Trolig forsterkes dette ved at innsamlingen av informasjon skal skje med sikte på forskjellige mottakeres behov. Kvaliteten av de bevis en sjøforklaring frembringer trekkes også ofte i tvil» (Justis- og beredskapsdepartementet, nedlastet 18.11.2021).

Mandatet til Statens Havarikommisjon (SHK) er å undersøke ulykker for å kartlegge årsakssammenhenger, hindre nye ulykker og hendelser og forbedre sjøsikkerheten. SHK skal ikke fordele ansvar og skyld, og de ulike årsakssammenhengene skal ikke vurderes kvantitativt etter i hvor stor grad de bidro til ulykken. Flere av de internasjonale undersøkelseskommisjonene understreker nettopp dette i rapportene, da de ulike momentene i konklusjonen ikke kommer i noen prioritert rekkefølge etter hvor stor innvirkning de hadde på kollisjonen. Dette var en av hovedkritikkene mot Sjøforklaringsinstituttet, da sjøforklaringene ofte la grunnlaget for straff mot rederiet og mannskapet om bord i fartøyet. Når man da i stor grad kun vektla de åpenbare feilene, så ble ofte grunnlaget for retten noe skjevt. SHK bruker i de fleste tilfeller ett år fra en ulykke har skjedd til en endelig rapport er klar, og rapportene er grundige. I noen tilfeller, spesielt ved ulykker som er av større og mer alvorlig omfang, så kommer det midlertidige rapporter før endelig rapport er klar.

I dag er det politiet som har påtaleansvar, og SHK skal forsøke å gi en nøytral og objektiv vurdering av de ulike årsakssammenhengene. Den 1. juli 2020, i etterkant av ulykken med Helge Ingstad og Sola TS i Hjeltefjorden, ble kommisjonen også gitt ansvaret for undersøkelse av alvorlige ulykker og hendelser i forsvarssektoren. Navnet til kommisjonen ble da endret til Statens Havarikommisjon (SHK). Fra samme dato ble Statens Havarikommisjon for Forsvaret avviklet.

Man kan generelt si at havarikommisjonen skal gi svar på tre spørsmål:

SHK skal eller kan undersøke følgende sjøulykker:

Aktuell lenker:

Marine Accident Investigators´ International Forum (MAIIF)

Statens Havarikommisjon
Casualty Investigation Code
Havrettskonvensjonen (UNCLOS)
Sjølovens kapittel 18