3. Dypgang og trim (4,5 sp.) 1–2 Arbeidskrav

$\require{enclose}$
$\require{cancel}$

3.1.1 Beskrive lastemerkene og deres anvendelse, bruke sonekart og være kjent med de konsekvenser overlasting kan føre til

Definisjon av fribord er fra overkant av dekksplaten (dekkslinje) i bordet ved midtskipspantet og ned til overkant av lastevannlinjen. Denne er bestemt ut av krav til fartøystype, fartøyets lengde, styrke på romluker, høyde på bakk osv. og beregningene blir utført av et klasseselskap. Lastevannlinjen er den linjen som går horisontalt igjennom senter av sirkelen.

Ovenfor er et utsnitt i fra et sonekart og hvordan regelverket virker? M/S Linda ankommer Ålesund uten last den 02.november og skal laste så mye last som er tillat for denne årstiden. Ut fra sonekartet ser man at Ålesund ligger i Nord Atlanter vintersone II som er en sesongsone. Det vil si at fra 01. november til og med 31. mars er det vintersone, fra 1.april til og med 31.oktober er det sommersone.

Oppgave 1. Sone lasting

M/S Linda ankommer Ålesund (N62°28',4' E006°09'17,7'') 02.november og skal laste en last for USEC (US East Coast). M/S Linda har inne 1500 tonn beholdninger.

a) Beregne ledig DW.
(Svar: 14529 tonn)

Oppgave 2. Sone lasting

M/T Millennium skal laste maks for reisen og ligger i sommer sonen. Skipet har inne 6000 tonn beholdninger.

  • Distanse til lossehavn er 7500 n.mil. Distanse fra lastehavn til vintersone er 5 000 n.mil.
  • Maks dypgående i lossehavn er 21.60 meter, og farten/belastning er 90% (normal).

a) Beregn ledig DW.
(Svar: 290286,8 tonn)

Oppgave 3. Sone lasting

M/T Millennium skal laste så mye som mulig i Cape Town (S33°55,8' E018°23,9') for Rotterdam (N51°55,2' E004°28,5'). Det er november måned.

  • Reisen utføres med 90% normal power.

Distanse:

  • Cape Town – Cape Torinana (nord – vestkysten av Spania, vintersone) 5460 n.mil.
  • Cape Torinana – Rotterdam: 790 n.mil.

a) Hvilket deplasement kan M/T Millennium maks ha ved avgang Cape Town?
(Svar: 341 388 tonn)

b) Hvilke andre vekter inngår i deplasement enn last?

Oppgave 4. Sone lasting

M/S Sidus er i Port Darwin (S12°27,8' E130°50,5') 6. mai.2014 og skal til Rotterdam (N51°55,2' E004°28,5') via Suez (N30°27,3' E032°21'). Farten på reisen er normal service speed

  • Distansen til sommersonen er 5760 n.mil.

a) Hva er maks deplasement ved avgang? (53650,7 tonn)

Oppgave 5. Sone lasting

M/S Sidus laster i New Orleans (N29°57,1' W090°04,9') for Rotterdam (N51°55,2' E004°28,5') den 16. desember 2014.

  • Distanse til vintersone: 1400 n.mil
  • Farten og forbruk er lik service speed.

Hva er maks deplasement ved avgang?
(Svar: 52014 tonn)

Oppgave 6. Sone lasting

M/S Sidus er i Gibraltar (N35°56,7' W005°39,4') og skal laste for Bergen (N60°23,6' E005°19,4'). Avgang Gibraltar 26.oktober 2014 UTC 00:00.

  • Distansen til vintersone er: 540 n.mil.
  • Totaldistanse Gibraltar – Bergen: 1816 n.mil.
  • Bruk lett skip og 100% Storage dep. Skipet er chartet for normal service speed.

a) Hvor mye ledig D.W har vi til lasting ved avgang?
(Svar: 36504,5 tonn)


Oppgave 7. Sone problematikk

M/T Millennium skal seile fra Yanbu (N 24°02' E 037°44') til Rotterdam (N 51°55' E 004° 20') og farten er normal 90% speed.

  • Dato: 02. september 2019.
  • Total distance 10 947 n.mil.
  • Yanbu til E 045° (Bab El Mandel/Helvetesporten) 834 n.mil.
  • Yanbu til S 20° 3248 n.mil.
  • Yanbu til Cap Torinana 10 300 n.mil.

a) Hva blir skipets avgangsdeplasement?
(Svar: 348 774,7 tonn)

Oppgave 8. Sone problematikk

M/T Millennium skal seile fra Singapore (N 01°15,9' E 103°57,8') – via Suez (N 30°00' E 032°45') – Malta, Valetta (N 35°42' E 014°30'). ETD Singapore er satt til 26. august klokken 12:00 LT.

Grunnet sandstorm i Suezkanalen, må deler av kanalen dregges på ny. Det skal losses til 20,1 meter even keel keel før transitt Suez kanalen ved Ain Sukhan Terminel (Gulf of Suez). Etter transitt skal samme lasten lastes i Sidi Kerir (Alexandria).

Det skal laste maks for turen og ved avgang Singapore har du en meter akterlig trim. Farten for reisen er normal power.

Bruk følgende nettside og finn distanser https://sea-distances.org:

a) Hva blir skipets avgangsdeplasement?
(Svar: 349 427,3 tonn)

b) Hvor mye må losses før transitt Suez, skipet ankommer Sukhan terminalen even keel bruk samme distanse/deplasement som Port Said i oppgave a?
(Svar: 37699 tonn)

Oppgave 9

M/S Sidus ligger i Seattle, USA (N 47°36' W 122°19') og laster for Rotterdam, Holland (Maas Pilot N 51° 59' E 003°45'). Seilasen går via Panamakanalen.

Beholdninger:

  • Ved avgang Seattle hadde skipet inne «List of stores 10% Arrival»» med følgende unntak:

Fuel:

  • 21 P der man har 350 tonn
  • 21 S der man har 350 tonn

Stores:

  • Forut 40 tonn
  • Akterut 80 tonn
  • M/S Sidus skal bunkre 800 tonn HFO etter transitt Panamakanalen i Cristóbal.

Distanser:

  • Total distanse fra Seattle til Rotterdam er beregnet til 8861 n.mil.
  • Fra Seattle til Panamakanalen er beregnet til 4020 n.mil.
  • Fra bunkring sonen til sommersone er det beregnet 300 n.mil.

Farten er normal service speed, avgang Seattle 23.08.20 kl 22:00 L.T. forbruket tas fra 21 P/S hele reisen.

a) Hvor mye kan vi laste i Seattle?
(Svar:37385,3 tonn)

3.1.2 Beskrive dypgangsmerkene (fotmerkene), anvende eventuelle korreksjoner ved avvik fra perpendikulærene og bestemme skipets trim

Bruk kapittel 4 i K 12. Har blitt gjennomført i sammensatte oppgaver på stabilitet samt retting av dypgående. Vi tar en kort repetisjon, samt vi retter dypgående på M/T Millennium som gjøres litt forskjellig enn de andre plansjeskipene.

Bestem skipets trim ved retting av dypgående fra avlest til dypgående og trim på/mellom perpendikulærene.

Oppgave 1

M/S Sidus har et avlest dypgående på df 10.21 d¤ 10.50 m da 10.80 m

a) Hva er skipets dypgående og trim i perpendikulærene?
(Svar: df 10.193 m d¤ 10.484 m da 10.784 m/trim 0,591 m(a))

b) Hva er referanse dypgående?
(Svar: Dref 10,4925 m/10,49 m)


Oppgave 2

M/T Millennium har et avlest dypgående på df 20.21 d¤ 21.80 m da 23.44 m

a) Hva er skipets dypgående og trim i perpendikulærene?
(Svar: df 20,194 m d¤ 21,80 m da 23,605 m/trim 3,411 m(a))

b) Hva er referanse dypgående?
(Svar: Dref 21,7969 m/21,80 m)

Oppgave 3

M/T Millennium har et avlest dypgående på df 16.21 d¤ 20.15 m da 24.25 m

a) Hva er skipets dypgående og trim i perpendikulærene?
(Svar: df 16,17 m d¤ 21,15 m da 24,66 m/trim 8,49 m(a))

b) Hva er referanse dypgående?
(Svar: Dref 20,1243 m/20,12 m)

Oppgave 4

M/T Millennium har avlest dypgående på df 18.32 d¤ 17.99 m da 17.60 m

a) Hva er skipets dypgående og trim i perpendikulærene?
(Svar: df 18,324 m d¤ 17,99 m da 17,563 m/trim 0,761 m(a))

b) Hva er referanse dypgående?
(Svar: Dref 17,9929 m/17,99 m)

Oppgave 5

M/S Sidus ligger til kai, og en leser av følgende dypgående: Tf 6,30 m, T¤ 7,22 m og Ta 8,25 m

a) Beregn skipets skala dypgående.
(Svar: 7.17 m)

b) Ta ut skala verdier.
(Svar: ∆ 29663 tonn, TPC 45,22 t/cm, MTC 467,43 tm/cm, KMT14,2 m)

Oppgave 6

M/S Sidus ligger til kai, er lastet til et deplasement på 49 151 tonn, og har et langskipsmoment på 4.400.000 tm.

a) Beregn skipets trim.
(Svar: 130,8 cm (a))

b) Beregn skipets avleste dypgående. (Svar: Tf 10.597 m T¤ 11.247 m Ta11.902 m).

Oppgave 7

M/S Sidus ankommer en havn hvor vannets densitet er målt til 1,025 t/m³. En leser av følgende dypgående: Tf 7,80 m T¤ 8,40 m Ta 8,95 m.

a) Beregn skipets skala dypgående.
(Svar: Tref 8.35 m)

b) Beregn skipets langskipsmoment. (Svar: L-mom = 31 85 398 tm)

Oppgave 8

M/S Sidus er ferdig lastet i en havn der vannets densitet er målt til 1,008 t/m³. En leser av følgende dypgående: Tf 11.75 m T¤ 11,15 m Ta 10,65 m.

a) Beregn skipets skala dypgående.
(Svar: Tref 11,1282 m)

b) Beregn skipets langskipsmoment.
(Svar: L-mom 44 24 357 tm)

3.1.3 Bruke lasteskala og andre hydrostatiske opplysninger for aktuelle plansjeskip

Er integrert i sammensatte oppgaver.

3.1.4 Bestemme midlere dypgang som funksjon av deplasement.

Er integrert i sammensatte oppgaver.

3.1.5 Beregne ledig dødvekt som funksjon av dypgang og tillatt ned-lasting til aktuell sone

Oppgave 1

M/S Mercandian Importer er lastet til et dypgående på 5,00 meter even keel. Skipet ligger i sommer sone.

a) Hva blir ledig dødvekt for lasting?
(Svar: 608 t)

Oppgave 2

M/S Mercandian Importer ligger i sommersone og skal laste fult for reisen. Etter lastingen skal de sette kursen nordover, de antar at de vil ankomme vintersonen etter 5 døgn seilas. Før lasting var dypgående som følgende df 4.02 meter da 5.25 m.

  • Forbruk 12 tonn/d med en fart på 12 knop.

a) Hva blir ledig D.W for lasting?
(Svar: 852 t)

Oppgave 3

M/S Mercandian Importer ligger i Trondheim, Norge og laster for Reykjavik, Island. En forventer avgang den 14. oktober 05:00. Maks dypgående ved ankomsthavn på Island er som følgende 5.52 meter even keel.

  • Dypgående avlest før lasting df 2,10 m d¤ 2,23 m da 2,31 m.
  • Distanse Trondheim - Reykjavik = 959 n.mil.
  • Distanse Trondheim - E/W 000°= 320 n.mil.
  • Beregnet fart 12 knop og et forbruk på 13 t/d.

a) Hva blir ledig D.W for lasting?
(Svar: 2549,3 tonn)

Hint

Her har vi flere alternativer, er det begrensning p.g.a at Winter sonen North Atlantic trer i kraft etter 320 n.mil. eller vil den tre i kraft senere p.g.a dato. Det kan også være at begrensningen i lossehavn blir den gjeldene.

Oppgave 4

M/S Sidus ankommer New Orleans for å laste konteinere (TEU) på dekk, kapteinen vil at du laster maks lovlig D.W for reisen.

  • Dypgang ved ankomst blir lest av til følgende: df 11.72 m d¤ 11.72 m da 11.72 m og densiteten er 1,005 t/m³.
  • Distanse New Orleans, USA – Oslo, Norge 5038 n.mil.
  • Distanse New Orleans – Wintersone 3821 n.mil.
  • Losse havn er det sjøvann med et maks dypgående på 12.00 m og det er beregnet normal service speed på reisen. Forbrukes tas fra 23PS/SB.

a) Hva blir ledig D.W i New Orleans
(Svar: 1821,3 tonn)

Vekten per konteiner er beregnet til 18 tonn og kapteinen vil bruke Bay 26 og 18.

b) Hvor må du plasser kontainerne for å ankomme Oslo mest mulig even keel? (Svar: (Bay 26, 80 cont. og bay 18, 20 cont.)).

c) Hva blir avlest dypgående i Oslo?
(Svar: df 11,84 m /d¤ 11,80 m/da 11.75 m)

Oppgave 5

M/T Millennium ligger i den Arabiske gulf og laster, den skal laste fullt for sonen den ligge i. M/T Millennium har følgende avlest dypgående når vi er inne i slutt lastingen. df 21.22 m d¤ 22.24 m da 23.21 m. Densiteten på sjøvannet ble målt til 1,029 t/m³ før lastingen startet og datoen var 18. september.

a) Hvor mye ledig D.W har du før du er på maks ∆ for sonen?
(Svar: 8354 tonn)

3.1.6 Bestemme TPC, LCB, LCF og MTC som funksjon av deplasement eller dypgang, og beskrive hvorfor de endres med dypgang

CF (Center of flotation) er tyngdepunktet i vannlinjearealet, punktet skipet trimmer om. Noen kaller det tippepunktet, det er punktet skipet tipper rundt når det trimmer. CF sin plassering varierer etter skipets utforming og dypgående. Siden skipet ikke er firkantet vil arealet endre seg med dypgående. På et skip med et tradisjonelt skrog trekker CF seg akterover til mer hekken går ned i vann. LCF som finnes i plansjen er avstanden fra null kryss til CF. (K 12, Marfag)

På figur som er avbildet ovenfor ser du at arealet akterut øker med økt dypgående etter bulben er i vann.

På figur ovenfor, av skipet sett fra undersiden, ser vi at arealet også øker i bredden. Her kommer det tydelig frem at arealet har mer økning akterut enn forut ved økt dypgående.

Grunnet økning i arealet og dypgangen vil det sørge for endring av deplasement, TPC, KMT, LCB, LCF, MTC, KB, AW, KML, CB, CW og CM.

  1. M/S Sidus ligger til kai, og en leser av følgende avlest dypgående: Tf 6,30 m T¤ 7,22 m Ta 8,25 m

a) Beregn skipets skala dypgående.
(Svar: 7.17 m)

b) Ta ut skala verdier.
(Svar: ∆ 29663 tonn, TPC 45,22 t/cm, MTC 467,43 tm/cm, KMT14,2 m)

 

Ta ut data fra en hydrostatisk kurve.
- Skip: SEAWAY SIGRID
- LOA: 101 m
- LPP 91,34 m
- Breadth moulded 22,6 m
- Draught 5,51 m
- Depth to main deck: 10,70 m
- Depth to upper tween – deck: 8,00 m

Oppgave 1

Ta ut LCB og LCF på dypgående 4,1 meter.
(Svar: 41 m og 38,9 m)

Ta ut LCB og LCF på dypgående 5,5 meter.
(Svar: 40,3 m og 38,6 m)

Kurven viser oss LCF fra AP, hva blir distansen fra nullkryss?

Med det som nevnt tidligere i punkt 3.1.6, hvorfor trekker LCB og LCF seg akterover og hva forteller dette oss?

Se kurven for LCF den beveger seg i et sikksakk mønster, hva kan være årsaken til dette?

Hvorfor har VCB, volum og deplasement kurven en lineær stigning i kurven?


3.1.7 Beregne skipets LCG av formelen:
LCG = LCB ± BG = LCB ± (trim x MTC/∆).

LCB (Longitude Center of Boyancy)

Langskipssenter for oppdrift, som er avstanden fra Ap til oppdrift senteret. Oppdrift senteret er senteret av den fortrengte væskemengde. LCB trekker seg akterover som LCF gjør ved økt dypgang på tradisjonelle skip etter at bulben er under vann.

LCG (Longitude Center of Gravity)

Langskipssenter for tyngdepunktet. Dette måles fra Ap til tyngdepunktet. Dette er ett felles tyngdepunkt for skip med last, bunkers, stores og mannskap. Tyngdepunktet vil variere etter hvor en plasserer last, ballast, bunkers, stores osv.

Trim

Hvis LCG er aktenfor LCB vil skipet ha akterlig trim.
Hvis LCG er fremfor LCB vil skipet ha forlig trim.
Hvis LCB og LCG har samme avstand fra Ap ligger skipet uten trim.

Når skipet trimmer vil det trimme om CF (tippepunkt). Derfor kalles det tippepunkt. Skipet vil tippe rundt dette punktet avhengig av hvor LCG og LCB er plassert.

Oppgave 1. BG/trim M/S Sidus

M/S Sidus har en BG på 3 meter akterlig og et deplasement på 35 287 tonn.

a) Hva blir skipets LCG?
(Svar: 89,48 m)

b) Hva er trimmen til M/S Sidus?
(Svar: -2,137 m)

Oppgave 2. BG /trim M/S Sidus

M/S Sidus har en trim på 2 meter akterlig og et deplasement på 53181 tonn.

a) Hva er skipets BG?
(Svar: -2,46 m)

b) Hva er skipets LCG?
(Svar: 88,18 m)

Oppgave 3. BG/trim M/S Sidus

M/S Sidus har en forlig trim på 3 meter og referanse dypgående på 11.40 meter.

a) Hva er skipets BG?
(Svar: 3,86 m)

b) Hva er skipets LCG?
(Svar: 94,983 m)

Oppgave 4. Beregne skipets deplasement og LCG

M/T Millennium ankommer lastehavn med dypgående avlest Tf 4,87 m T¤ 6,75 m Ta 8,52 m.

a) Beregn skipets deplasement ved ankomst.
(Svar: 93736 tonn)

b) Beregn skipets LCG ved ankomst.
(Svar: 166.852 m)

Oppgave 5. Beregne trim og avlest dypgående

M/S Sidus ligger til kai, lastet til et deplasement på 49 151 tonn, og har et langskipsmoment på 4.400.000 tm.

a) Beregn skipets trim.
(Svar: 130,8 cm (a))

b) Beregn skipets avleste dypgående.
(Svar: Tf 10.597 m T¤ 11.247 m Ta11.902 m)

Oppgave 6. Beregn L-mom og BG

M/S Sidus ankommer en havn hvor vannets densitet er målt til 1,025 t/m³. En leser av følgende dypgående: Tf 7,80 m T¤ 8,40 m Ta 8,95 m.

a) Beregn skipets skala dypgående.
(Svar: Tref 8.35 m)

b) Beregn skipets BG.
(Svar:1,624 m(a))

c) Beregn skipets langskipsmoment.
(Svar: L-mom = 31 85 398 tm)

3.1.8. Beregne trim som funksjon av lastefordeling og oppdrift av formelen: Trim = (Sum langskipsmoment – Sum oppdriftsmoment) / MTC

Trimming av lekter ved lasting

Du skal laste en lekter med følgene data:

  • Δ 1000 tonn
  • Lpp 60 m
  • LCB 30 m
  • MTC 10 tm/cm

Lekteren ligger uten trim før lasting av de to enheter som skal lastes (LCB = LCG).
Enhet nummer 1, har en LCG på 5 meter, og enhet nummer 2, har en LCG på 10 meter.

a) Enhetene veier 10 tonn hver, hva blir trimmen etter lasting?
b) Hva er skipets BG etter lastingen?
c) Hvor må vi plassere enhet nummer 1 for å få lekteren til å ligge uten trim «even keel»?
Vi går ut ifra at vi ikke legger skipet uten trim ved hjelp av enhetene, men vil trimme mellom rom 1 og 3. Rom 1 har en LCG på 50 meter og rom 3 har en LCG 30 meter.

Art/sted Vekt (t) Arm - LCG (m) L-mom (tm)
Δ 1000 30 30 000
enhet nr. 1 10 5 50
enhet nr. 2 10 10 100
A Avgang 1020 Σ L- morn 30 150
Oppdriftsmoment ( Δ x LCB) 30 600
Trimmoment 450

Trim = $\frac{Trimmoment}{MTC}$ = $\frac{450\ \cancel{tm}} {10\ \cancel{tm}/cm}$ = 45 cm Akterlig.

BG = $\frac{Trimmoment}{\Delta}$ = $\frac{450\ \cancel{tm}} {1020\ t}$ = 0.441 m

Avstand enhet nr. 1 må flyttes for at skipet skal være uten trim = $\frac{Trimmoment}{vekt}$ = $\frac{450\ \cancel{tm}} {10\ \cancel{t}}$ = 45 m

Enheten nye plassering blir da 5 m + 45 m = 50 m meter fra Ap.
Vekt som må flyttes for at skipet skal være uten trim ved avgang.
Avstand mellom Rom 1 - Rom 3

LCG rom 1 50 m
LCG rom 3 30 m
Avstand 20 m

Vekt som må flyttes fra rom 3 til rom 1 for at skipet skal ligge uten trim = $\frac{Trimmoment}{avstand}$ = $\frac{450\ \cancel{tm}} {20\ \cancel{m}}$ = 22,5 tonn


3.1.9 Beregne virkningen på trimmen når vekten (v) flyttes langskips en avstand (a) av formelen: - Trimendring = (v x a) / MTC.

Dersom en ser på eksempelet i 3.1.8 ser man at det brukes Trimmoment (v x a). Dersom en ser at trimmen var 0,45 cm akterlig etter lastingene av enhetene, og velger å flytte 22,5 tonn en avstand på 20 meter forover i skipet.

Hva blir trimendringen da?
$Trimendring = \frac{\text{v x a}}{\text{MTC}}$ $= \frac{22,5 t\ x\ 20\ m}{10\ \text{tm}/cm}$ = 45 cm forlig

Oppgave 1. Vekt å flytte

M/S Linda har et deplasement på 17 000 tonn og en LCG på 73 meter. En ønsker en LCG på 73,40 meter.

a) Hvor mange tonn må flyttes fra akter peak til forpiggen (FP) for å oppnå ønsket LCG?
(Svar: 48.8 tonn)

Oppgave 2. Vekt å flytte

M/S Linda shifting of one weight using the giving formula

The ships's displacement is 18800 tonnes, KG is 7.80 meters and LCG is 75.80 meters. A weight of 100 tonnes shall be shifted from the tank – top to the main deck, a vertical distance of 10.70 meters.

a) Find KG after the shifting of this weight?
(Svar: KG1 = 7,8569 m)

b) Calculate how many tonnes that must be shifted from hold # 1 to Hold #5 in order to move the longitudinal center of gravity 10 cm, and what will be the value of LCG after shifting?
(Svar: 27 tonn)

3.1.10 Beregne endring i trim ved skiftning, ved inntak og uttak av last.

Se punkt 3.1.8 – 3.1.10.

3.1.8–3.1.10 Sammensatte oppgaver

Oppgave 1

M/S Mercandian Importer ligger ved kai, og har beholdninger inn tilsvarende 300 tonn, og et L-mom 3200 tm.

Du skal laste til sommermerket, med en last som stuer 1,35 m³/t (bales).

a) Hva blir trimmen etter lasting?
(Svar: 161,3 cm(a))

b) Hva blir avlest dypgående?
(Svar: df 4,599 m d¤ 5,405 m da 6,212 m)

Oppgave 2

M/S Linda ligger i tropesone og skal laste fullt med stykkgods som stuer 1,46 m³/t. Hun har inne beholdninger tilsvarende 950 tonn, med et V-mom på 7480 tm, FS-mom 823 tm og et L-mom på 12353 tm. Kaptein Jan Tore Nilsen ønske også at du fyller opp bassenget til hans nattbad.

a) Hva blir skipets LCG ferdig lastet?
(Svar: 74,458 m)

b) Hva blir skipets G2M ved avgang?
(Svar: 1,094 m)

c) Hva blir skipets avleste dypgående ved avgang?
(Svar: df 7,706 m, d¤ 8,286 m, da 8,866 m)

Oppgave 3. Trim ved lasting av vekter og avlest dypgående

M/S Mercandian Importer har et dypgående på Tref 4.18 meter og en LCG på 35.02 m. Vi skal laste en kasse på 100 tonn.

a) Hva er skipets trim før lasting av kassen?
(Svar: 95.44 cm a)

b) Hvor skal kassen plasseres hvis vi skal ligge even keel ved avgang?
(Svar: 64,55 m)

c) Hvor skal kassen plasseres dersom vi skal ha 1 meter akterlig trim?
(Svar: 32.66 m)

d) Hva er avlest dypgående når du har 1 meter akterlig trim?
(Svar: Tf 3,8014 m T¤ 4,3014 m Ta 4,8014 m)

e) Hvor mange tonn kan vi laste før vi er på sommermerket?
(Svar: 1157 tonn)

Oppgave 4. Trim ved lasting av vekter og avlest dypgående

M/S Mercandian Importer har et dypgående på dref 5.32 meter og en trim på 20 cm akterlig. Vi skal laste en kasse på 100 tonn.

a) Hva er avlest dypgående før lasting av kasse? (df 5.216 m d¤ 5.316 m da 5.416 m)

b) Hvor må lasten plasseres for at skipet skal være even keel ved avgang?
(Svar: 42,15 m fra AP)

c) Hvor skal lasten plasseres dersom vi vil ha 1 meter akterlig trim?
(Svar: 1,11 m fra AP/ikke teoretisk mulig)

d) Hva blir avlest dypgående når du har 1 meter akterlig trim etter kassen er lastet?
(Svar: Tf 4,919 m T¤ 5,419 m Ta 5,919 m)

Oppgave 5. Trim ved lasting av kontainer M/S Sidus

Avlest dypgående: df 8,05 m d¤ 8,58 m da 9,04 m.
Alle rommene er fulle, og du skal laste 60 konteinere på dekk.
Dekket er tomt før lasting.
Konteinerne har et gjennomsnitt vekt på 20 tonn og er av typen TEU.

a) Hva er dRef før restlasten?
(Svar: dRef 8,532 m)

b) Hva er skipets LCG før restlast?
(Svar: LCG = 91,09 m)

c) Hva blir skipets avgangs deplasement?
(Svar: ∆ = 37 090 tonn)

d) Hva er trimmen ved avgang dersom vi plasserer alle kontainerne i Bay 26?
(Svar: Trim 148 cm (a))

e) Hva er avlest dypgående ved avgang?
(Svar: Tf 8,09 m T¤ 8,83 m Ta 9,57 m)

f) Hvor må vi plassert konteinerne dersom vi ønsker minst mulig trim?
(Svar: Flytte cont. 62,5 m, LCG cont. 132,75 m & trim 4,3 cm akterlig)

Oppgave 6. Trim ved lasting av bulk M/S Sidus

Vi laster i Nord Europa.
Avlest dypgående er som følge: df 9,51 m d¤ 9,40 m da 9,31 m.
Rom 2- 8 og rom 10 er fulle med bulk last. Vi skal laste rom 1 og 9 med en last som stuer 0,90 m³/t.
Det er maksimalt dypgående ved avgangskaien på Tref 11,00 meter.

a) Hva er Tref før restlast?
(Svar: TRef 9,389 m)

b) Hva er skipets LCG før restlast?
(Svar: LCG = 92,57 m)

c) Hvor mye kan vi laste?
(Svar: 7916 tonn)

d) Fordel lasten likt på rom 1 og 9, hva blir skipets trim etter lasting?
(Svar: Trim 147,1 cm (F))

e) Hva blir vcg i rom 1 & 9 når vi er ferdig lastet?
(Svar: VCG 11.3955 m & VCG 8.226 m)

f) Hva blir avlest dypgående ved avgang?
(Svar: Tf 11,775 m T¤ 11,044 m Ta 10,309 m)

Vi seiler til lossehavn på Malta, distansen er 1500 n.mil. Farten er normal Service speed.

Vi hadde inne bunkers tilsvarende List of stores 100% - Departure Condition. Og skipets fart er satt til Service speed.

g) Hva er forbruket på reisen?
(Svar: 122,3 tonn)

Bunkers tas fra HFO tank 21 PS/SB.

h) Hva er trimmen ved ankomst Malta?
(Svar:132,1 cm(f))

Oppgave 7. Trim ved lasting av kontainer M/S Sidus

Avlest dypgående: df 7,05 m d¤ 7,58 m da 8,04 m.
Alle rommene er fulle, og du skal laste fullt med konteinere på dekk.
Dekket er tomt før lasting.
Konteinerne har gjennomsnitt vekt på 8 tonn og er av typen TEU.

a) Hva er Tref før restlasten?
(Svar: 7,53 m)

b) Hva er skipets LCG før restlast?
(Svar: 91,004 m)

c) Hvor mange kontainere er det plass til på dekk?
(Svar: 620 cont.)

d) Hva blir skipets avgangs deplasement?
(Svar: ∆ = 36256 tonn)

e) Hva er trimmen ved avgang?
(Svar: 65,08 cm (a))

f) Hva er avlest dypgående ved avgang?
(Svar: df 8,314 m d¤ 8,638 m da 8,965 m)

Oppgave 8. Trim ved lasting av bulk M/S Sidus

Vi laster i Nord Europa.
Avlest dypgående er som følge: df 8,52 m d¤ 8,46 m da 8,52 m.
Rom 2- 9 er fulle med bulklast. Vi skal laste rom 1 og 10 med en last som stuer 1,01 m³/t.
Det er maksimalt dypgående ved avgangs kai på dref 9,50 meter.

a) Hva er dref før restlast?
(Svar: dref = 8.459 m)

b) Hva er skipets LCG før restlast? (92.48 m)

c) Hvor mye kan vi laste?
(Svar: 4887 tonn)

d) Hva blir lastfordelingen i rom 1 og 10? (#1 – 2430,1 t, # 10 – 2456,9 t)

e) Hva blir ullasje i rom 10 når vi er ferdig lastet?
(Svar: 0,811 m)

f) Hva blir avlest dypgående ved avgang?
(Svar: Even Keel 9,516 m)

Vi seiler til lossehavn som ligger i Spania, distanse til lossehavn er 1000 n.mil.
Vi hadde inne bunkers tilsvarende List of stores 100% - Departure Condition. Og skipets fart er satt til Service speed.

i) Hva er forbruket på reisen?
(Svar:83,6 tonn)

Bunkers tas fra HFO tank 23PS/SB.

j) Hva er trimmen ved ankomst Spansk havn?
(Svar:8,6 cm(F))

Oppgave 9. Trim av skip sluttlasting

M/S Sidus ligger i Rotterdam i juni og laster Grain for US East Coast.
Skipet har et avlest dypgående i sjøvann på: Tf 10.00 m Tⱷ10.42 m Ta 10.98 m
Du skal laste til sommermerke og vi er inne i sluttlastingen. Rommene som gjenstår å laste er rom 2, 6 og 9 som skal lastes med en last som stuer 1,35 m³/t. Rom 6 skal være fult og du skal trimme mellom rom 2 og 9.
Skipet skal ha en halv meter akterlig trim ved avgang.

a) Hva er skala dypgående før lasting?
(Svar: 10,431 m)

b) Hva blir restlasten?
(Svar: 8192 tonn)

c) Hva blir laste fordelingen i rom 2 og 9?
(Svar: #2- 1872,4 t, #9- 1736,7 t)

d) Hva er VCG i rom 2 og 9 etter lasting?
(Svar: #2 -6.55 m, #9 – 6,24 m)

e) Hva er avlest dypgående ved avgang Rotterdam?
(Svar: df 11,803 m d¤ 12,052 m da 12,302 m)

  • Distansen til lossehavn er 4250 n.mil, farten er normal service speed. Bunkersen tas fra 21P/S.
  • Densiteten i lossehavn er 1,025 t/m³.

f) Hva er blir trim ved ankomst lossehavn?
(Svar:91,5 cm(a))

Oppgave 10. Losse til ønsket trim

M/S Sidus ligger i Rotterdam og er fullastet med kull. Hun ankom Rotterdam med følgende avlest dypgående df 10.20 m d¤ 11.22 m da 12.18 m.

M/S Sidus skal forhale til neste kai for å losse så mye som mulig, etter de har losset på kai 1. Dypgående ved kai 2 er maks 10.25 meter.

Hvor mye må losses fra rom 1 og 9 for å ankomme kai 2, even keel. Lastens egenvekt er beregnet til 1.22 m³/t og rom 1 og 9 er lastet fulle.

a) Hvor mye må du losse?
(Svar: 4956 tonn)

b) Hva blir fordelingen av last som må losses?
(Svar: #1 – 755 tonn/#2-4201 tonn)

3.2 Dypgang og trim ved skrogbøyning og brakkvann.

3.2.1 Beskrive virkningen trim, skrogbøyning og vannets densitet har på: Deplasement som funksjon av avleste dypganger. Dypganger beregnet av vektfordeling og oppdrift

«Brakkvann» deplasement er et hjelpe deplasement for å ta ut verdier i plansjen.

a) M/S Sidus deplasementet er 25 000 tonn, densitet på vannet er 1.021 t/m³. Hva er «Brakkvann» deplasementet? Og hva blir dref?
(Svar: ∆Brakkvann~ = 25098 tonn & Tref 6,153 m)

b) M/S Sidus deplasementet er 39 000 tonn, densitet på vannet er 1.011 t/m³. Hva er «Brakkvann» deplasementet? Og Hva blir dref?
(Svar: ∆Brakkvann~ = 39540 tonn & Tref 9,31 m)

c) M/S Mercandian Importer har en dref på 5.51 meter i sjøvann og skal inn til kai. Hvor mye synker den hvis det er brakkvann med densitet på 1.005 t/m³ ved kaien?
(Svar:0,0933 m ≈ 9 cm)

d) M/S Mercandian Importer har en dref på 4.20 meter i sjøvann og skal inn til kai. Hvor mye synker den hvis det er brakkvann med densitet på 1.005 t/m³ ved kaien? Og hva blir trimforandringen?
(Svar: Nedsynking 7,3 cm/trimforandring 2,8 cm forut)

e) M/S Mercandian Importer er lastet til sommermerket og har 10 cm akterlig trim i saltvann. Skipet seiler inn i et område med brakkvann 1.005 t/m³. Hva blir dypgangs- og trimforandringen, og hva blir det nye dypgående (Se bort ifra korreksjon for LCF). Hva er skipets LCG?
(Svar: df 5,8 m d¤ 5,83 m da 5,87 m/LCG 35,38 m)

f) M/S Sidus er lastet til sommermerket og har 20 cm akterlig trim i saltvann. Skipet seiler inn i et område med ferskvann.
Hva blir dypgangs- og trimforandringen, og hva blir det nye dypgående.
Hva er skipets LCG?
(Svar: df12.303 m, d¤12,326 m, da12,349 m/LCG 90,40 m)


3.2.2 Beregne korrekt deplasement og dødvekt av avleste dypganger når skipet har trim og skrogbøyning, og når det ligger i brakkvann

Oppgave 1

M/S Sidus ligger ved kai på Hydro Karmøy og er ferdig lastet, densiteten er målt til 1,023 t/m³.
Avlest dypgående er som følge: df 10.23 m, d¤ 11,20 m & da 12.25 m.
Skipe har inne beholdninger lik «list of stores 100% - departure condition».

a) Hva er skipets deplasement ved avgang?
(Svar: 48949,3 tonn)

b) Hva er M/S Sidus D.W?
(Svar: 35233,3 tonn)

c) Hvor mye last har M/S Sidus om bord og hvor mye ledig D.W har M/S Sidus. Årstiden er sommer.
(Svar: 32272,8 tonn/4231,7 tonn)

Oppgave 2

M/S Sidus ligger i Rosario, Argentina og er ferdig lastet bygg (korn), densiteten i vannet ble målt av førstestyrmannen til 1,001 t/m³.
Dypgående etter lasting var som følge df 11.29 m d¤ 11.52 m da 11.71 m.
Etter at vi peilet tankene, er skipets beholdninger beregnet til 2352 tonn?

a) Hva er skipets deplasement ved avgang?
(Svar: 49225 tonn)

b) Hvor mye last har M/S Sidus tatt om bord? (svar: 33172 tonn)

Oppgave 3

M/S Mercandian Importer ligger i Quebec, Canada og skal laste tømmer for Reykjavik, Island. Det skal laste maks for sonen. Avgang er beregnet til første november.

  • Distanse Quebec – Reykjavik 2303 n.mil.
  • Distanse Quebec – W 050° 842 n.mil.
  • Farten er beregnet til 12 knop og forbruket er 11 t/d på reisen.

M/S Mercandian Importer ankommer Quebec med følgende dypgående i ferskvann.

  • df 1,85 m d¤ 2,44 m da 3,00 m.

a) Hva blir ledig D.W på reisen?
(Svar:2476.4 tonn)

Egenvekten på tømmeret er beregnet til 1,70 m³/t som skal lastes i Hold No: 1 og det skal lastes tømmer med egenvekt på 1,20 m³/t i Hold No 2.

b) Hvor mye tømmer må vi har på dekk?
(Svar: 52 tonn)

c) Hva blir gjennomsnitt langskips tyngdepunktet på dekkstømmeret for at vi skal være even keel ved avgang?
(Svar: 51.42 m)

Oppgave 4

M/T Millennium ankommer Dunkirk, Frankrike fra Mongstad og skal laste resterende last for Houston, Texas. Beregnet avgang er første desember. Skipet skal laste fullt opp med råolje med en densitet på 0,8760 t/m³ ved 15°C. Oljens temperatur forventes å holde 15°C på hele reisen.

Draft survey var tatt når skipet klappet til kai i Dunkirk, følgende dypgående ble avlest df 16.85 m d¤ 17,02 m da 17,20 m og densiteten på sjøvannet var målt til 1,005 t/m³.

Det gjenstår å laste senter tankene, det er anbefalt å fylle opp C.O.T. 2 til 4 C bruk restlasten til å trimme skipet slik at du har en meter akterlig når du ankommer sjøvann (Utenfor havnen). Se bort ifra HFO forbruket ut av havnen.

a) Hva er ledig D.W om bord?
(Svar: 86214 tonn)

b) Lasteplassering i tankene?
(Svar: C.O.T 1C 2720,8 tonn & C.O.T 5C 20949,7 tonn)

c) Hva blir referansedypgående ved avgang Dunkirk?
(Svar: df 21,861 m d¤ 22,272 m da 22,646 m)

d) Hva må du gjøre siden du laster over merke ved avgang Dunkirk, p.g.a densiteten?

3.2.3 Beregne dypganger skipet får F, M, A til et gitt deplasement når det har trim, og når det ligger i brakkvann

Oppgave 1

M/S Sidus skal til en havn som har følgende densitet 1,010 t/m³, vektdeplasementet er beregnet til 45 830 tonn og skipets trim er 20 cm akterlig før ankomst havn.

a) Hva er skipets avleste dypgående?
(Svar: df 10,683 m d¤ 10,744 m da 10,813 m)

Oppgave 2

M/S Sidus ankommer Rotterdam, før ankomst var trimmen beregnet til 0,5 meter akterlig med et deplasement på 39 451 tonn i sjøvann. Densiteten ved kai i Rotterdam er ifølge agenten 1,005 t/m³.

a) Agenten lurer på hva dypgående vi kan forvente oss ved ankomst kaien i Rotterdam?
(Svar: df 9,262 m d¤ 9,475 m da 9,705 m)


Oppgave 3

M/T Millennium ankommer Houston og skal ha en «STS Transfer» ute på ankringsplassen, der densiteten er 1,025 t/m³. Kapteinen ønsker at du lektrer til et deplasement på 275 240 tonn og en meter trim akterlig ved avgang lektringsplassen. Skipet skal så seile opp til Houston hvor densiteten er ifølge agenten på 1,003 t/m³.

a) Hva blir skipets avleste dypgående ved ankomst kai i Houston?
(Svar: df 17,963 m d¤ 18,378 m da 18.755 m)

3.2.4 Beregne skipets skala dypgang som funksjon av deplasement og vannets densitet

Dette er gjennomført i flere oppgaver tidligere i oppgavesamlingen. Men her skal følgende formel brukes:

Formel

sjø x Psjø = ∆Brakkvann x PBrakkvann.

3.2.5 Beregne endring i trim ved endring i vannets densitet

Oppgave 1

M/S Sidus er lastet til sommermerket og ligger even keel, hun skal ankomme en lossehavn med densitet 1,000 t/m³. Distansen fra sjøvann til ferskvann er ubetydelig, se bort ifra forbruket.

a) Hvor stor blir trimforandringen ved ankomst lossehavn?
(Svar: 15,4 cm forlig)

Oppgave 2

M/T Millennium ligger og laster i ferskvann og er lastet til sommersone. Skipet har en meter akterlig trim ved avgang.

a) Hvor stor blir trimforandringen når skipet kommer ut i sjøvann?
(Svar: 22,7 cm akterlig)

b) Hva blir ny trim?
(Svar: 122,7 cm akterlig)

Vi går ut ifra at skipet har 18 cm sagg når det kommer ut i sjøvann.

c) Hva er avlest dypgående?
(Svar: dF 21.614 m d¤ 22.402 m da 22.773 m)

3.2.6 Beskrive virkningen trim, skrogbøyning og vannets densitet har på: Deplasement bestemt av avlest dypgang bestemt av lastfordeling og oppdrift

Har blitt gjennomgått i tidligere oppgaver.

3.2.7 Beregne rettelsene av: - Trimrettelsen: (+/- Trim • LCF) /Lpp - Skrogbøyning: (Hogg/sagg)/3(4) - Densitet: ((1,025 – r) • ∆) /TPC

Oppgave 1

M/S Mercandian Importer skal inn å laste i en havn med brakkvann og densitet på 1,010 t/m³. Før vi går til kai har vi følgende data: Dref 3,12 m, Sagg 6 cm og trim 60 cm akterlig.

a) Hva blir skipets dypgangsendring midtskips?
(Svar: bruk formelen: Økt dypgående= $\mathbf{\ }\frac{\left( \mathbf{1,025 - r} \right)\mathbf{x\ \mathrm{\Delta}}}{\mathbf{\text{TPC}}}$ = 0,041 m)

b) Hva blir skipets trimforandring fra sjøvann til brakkvann?
(Svar:0 m PGA ingen endring i LCB)

c) Hva blir avlest dypgående?
(Svar: df 2,817 m d¤ 3,187 m da 3,427 m)

Oppgave 2

M/S Sidus lastet til sommermerket ferskvann med en akterlig trim på 50 cm, det er beregnet at hun har hogg på 9 cm. Skipet skal forlate kai og skal sette kursen over Atlanteren.

a) Hva blir skipets dypgangsendring midtskips?
(Svar:25,9 cm)

b) Hvordan stemmer svare overens med lastemerket?

c) Hva blir skipets trimforandring fra ferskvann til sjøvann?
(Svar: 15,35 cm akterlig)

d) Hva blir avlest dypgående kan vi forvente oss når vi kommer ut i sjøvann? (df 11,789 m d¤ 12,024 m da 12,442 m)


3.2.8 Beregne skala dypgang (d) for å bestemme riktig dødvekt og deplasement

Dette har blitt gjennomført i oppgaver tidligere i oppgavesamlingen, så her blir det kun en kort repetisjon.

Oppgave 1. Retting av dypgående

a) M/T Millennium har avlest dypgående på Tf 20.939 m Ta 21.084 m og sagg på 15 cm hva er dRef?
(Svar: 21,113 m)

b) M/T Millennium har avlest dypgående på Tf 18.000 m Ta 17.400 m og hogg på 10 cm hva er dRef?
(Svar: 17,633 m)

c) M/S Sidus ligger til kai, og en leser av følgende dypgående: Tf 6,30 m, T¤ 7,22 m og Ta 8,25 m, hva blir skipets skala dypgående?
(Svar Dref= 7.1653 m)

d) M/T Millennium har avlest dypgående på Tf 20.939 m Ta 21.084 m og sagg på 15 cm hva er TRef?
(Svar: 21,113 m)

e) M/T Millennium har avlest dypgående på Tf 18.000 m Ta 17.400 m og hogg på 10 cm hva er TRef?
(Svar: 17,633 m)

Oppgave 2. Beregne skala dypgående, finn deplasement og ledig D.W

M/S Sidus ligger ferdig lastet i en havn der vannets densitet er målt til 1,008 t/m³. En leser av følgende dypgående: Tf 11.75 m T¤11,15 m Ta 10,65 m.

a) Hva er skipets skala dypgående?
(Svar: Tref 11,1282 m)

b) Hva blir ledig D.W, dersom en skal laste til sommermerket?
(Svar: 5499.2 tonn)

Oppgave 3. Beregne skala dypgående, finn deplasement og ledig D.W

M/S Sidus ankommer en havn hvor vannets densitet er målt til 1,025 t/m³. En leser av følgende dypgående: Tf 7,80 m T¤ 8,40 m Ta 8,95 m.

a) Beregne skipets skala dypgående.
(Svar: Tref 8.35 m)

b) Hva blir ledig D.W, dersom M/S Sidus kan laste til vintermerket?
(Svar: 16841 tonn)


Oppgave 4. Beregne skipets deplasement, LCG og ledig D.W

M/T Millennium ankommer lastehavn med avlest dypgående: Tf 4,87 m T¤ 6,75 m Ta 8,52 m.

a) Beregne skipets deplasement ved ankomst. (Svar: 93767 tonn)

b) Beregne skipets LCG ved ankomst.
(Svar: 166.856 m)

c) Hva blir skipets ledige D.W dersom det skal lastes til sommermerket?
(Svar: 254263 tonn)

3.2.9 Beregn dypgang (dF, dM, da) som funksjon av skala dypgang korrigert for trim, skrogbøyning og vannets densitet

Oppgave 1. M/S Mercandian Importer

Beregner å ankomme Haugesund med et deplasement på 3 158 tonn og en trim i sjøvann på 40 cm akterlig for å laste aluminium på Hydro. Skipet hadde 8 cm hogg ved avgang Bergen, denne er nok uendret. Densiteten ved Hydro er målt siste uken til 1,018 t/m³.

a) Hva blir avlest dypgående ved Hydro?
(Svar: df 4,4499 m/d¤4,565 m/da4,8407 m)

b) Hva er skipets ledige D.W for lasting dersom det ligger i sommersonen?
(Svar: 952 tonn)

Oppgave 2. M/T Millennium

M/T Millennium har en beregnet dRef 22 m, 40 cm akterlig trim og sagg på 15 cm ute på ankerplassen. Ved kai er densiteten målt til 1,012 t/m³.

a) Hva avlest dypgående kan en forvente seg ved ankomst kaien?
(Svar: df 22,01 m/d¤22,30 m/da22,28 m)

b) Hva er skipets ledige D.W for bunkring dersom skipet ligger i sommersonen?
(Svar:5607 tonn)

Oppgave 3. M/S Sidus

M/S Sidus er lastet til sommermerket og har en trim på 20 cm akterlig, samt enn hogg på 18 cm ifølge laste computeren. Det skal losses i Dubai, hvor havnen har en densitet på 1,029 t/m³.

a) Hvilken avlest dypgående kan en forvente seg ved ankomst kaien i Dubai?
(Svar: df12,03 m/d¤11,96 m/da12,26 m)

b) Hva er skipets ledige D.W for bunkring, skipet ligger i tropesonen?
(Svar:1290 tonn)

3.2.10 Laste/losse/ballaste skipet til gitte dypganger ved skrogbøyning og vannets densitet

Oppgave 1. M/T Millennium

M/T Millennium er underveis til lossehavn i Nord Europa og er beregnet å ankomme med avlest dypgående på følgende: Tf 17.95 m, T¤ 18.16 m, Ta 18,35 m.

Vanligvis kan en gå direkte til kai, men på grunn av arbeidet i havnen får vi en ordre om å lektre til dypgående 17.70 meter i vann med tetthet 1,000 t/m³.

Lektringen skal foregå på åpen red, oppankring. Bruk C.O.T 1 og 5C for å trimme skipet ved lossing.

a) Hvor stor lektringskapasitet må bestilles?
(Svar: 14086 tonn)

b) Hvor mange tonn skal losses fra hver tank?
(Svar: C.O.T 5564,3 t & C.O.T 8521,7 t)

Oppgave 2. M/T Millennium

M/T Millennium ankommer en havn hvor det er behov for lektring før man kan gå inn til kai for lossing. Før lektring blei dypgående avlest til Tf 21,46 m T¤ 22,72 m Ta 23,89 m.

Man skal losse slik at skipet kan gå til kai med skala dypgående 19,00 meter even keel, densitet i havnen er beregnet til 1,000 t/m³. Det regnes med hogg på 16 cm ferdig losset til lekteren. Det losses 20 000 tonn fra hvert av C.O.T 3C og 4C. Restlasten losses fra C.O.T 1C og 5C

a) Hvor mange tonn må skipet losse før det kan gå til kai?
(Svar: 69526,4 tonn)

b) Hvor mange tonn må losses fra hver tank?
(Svar: C.O.T 1C 8329 tonn/C.O.T 5C 21197,4 tonn)

c) Hva blir avlest dypgående etter lektring når de ligger i sjøvann?
(Svar: df 18,592 m/d¤18,53 m/da18,778 m)

Oppgave 3. M/S Sidus

M/S Sidus har avlest dypgående på Tf 7.95 m T¤ 8.70 m Ta 9.47 m og ligger i en havn med densitet på 1,015 t/m³.

a) Hva er M/S Sidus skala dypgående?
(Svar: 8,657 m)

Du skal legge skipet «even keel» eller med så liten trim så mulig. Akterpeaken (WB AP UP) er 98% full.

Trim mellom akterpeak og forepeak (WB FP1). Forepeaken er tom før en skal begynne trimmingen av skipet.

b) Hvor mye ballast må vi flytte?
(Svar:450,5 t)

Etter flyttingen av ballasten har en sagg på 9 cm.

c) Hva blir avlest dypgående etter en har flyttet ballasten?
(Svar: df 12,385 m/d¤ 12,305 m/da 12,385 m)

Oppgave 4. M/S Sidus

M/S Sidus ligger i Rotterdam i juni og laster en løs bulklast for US East Coast.

Har et avlest dypgående i ferskvann df 10.00 m d¤ 10.42 m da 10.98 m.

Du skal laste til sommermerke og vi er inne i sluttlastingen. Rommene som gjenstår er rom 2, 6 og 9 som skal lastes med en last som stuer 1,35 m³/t. Rom 6 skal være fullt og du skal trimme mellom rom 2 og 9.

Skipet skal ha en halv meter akterlig trim ved avgang og en beregner å ha hogg på 8 cm.

a) Hva er skala dypgående før lasting?
(Svar: 10.431 m)

b) Hva blir restlasten?
(Svar:9289,3 tonn)

c) Hva blir lastfordelingen i rom 2 og 9?
(Svar: #2 - 2671,3 tonn, #9 – 2035,1 tonn)

d) Hva er avlest dypgående ved avgang Rotterdam?
(Svar: df 8,605 m/d¤ 8,696 m/da 8,605 m)

3.2.100 Sammensatte oppgaver med trim beregning på plansjeskipene.

Anbefalt før en starter på sammensatte oppgaver trim, at en har gjennomgått litt olje, meste av stabiliteten, sonelasting, brakkvann og IMSBC koden. Sammensatte oppgaver består generelt sett av gamle eksamensoppgaver for ledelsesnivå.

Oppgave 1. – kan gjøres med consultas

M/S Sidus har lastet et parti soyabønner i sekk i Newcastle, Australia (S 32°56' E 151°47'), og skal gå til Kwinana, også Australia (S 32°15' E 115°47') for å laste aluminia til maksimalt dypgående. Hele lasten skal losses i Safaga, Egypt (N 26°44' E033°57').

Aluminia i bulk stuer 1,00 m³/t, og soyabønner i sekk stuer 1,45 m³/t.
I Newcastle var rommene 2, 4, 6 og 8 lastet fulle med soyabønner.

Avgang Kwinana er satt til 20. november. Det skal lastes 4200 tonn Aluminia i hvert av rommene 3, 5 og 7. Rom 10 skal ikke benyttes. Rommene 1 og 9 lastes slik at trim ved avgang blir even keel. Beholdninger ved avgang tilsvarer Cond. 100% (List of Stores 100%).

Distanse fra Kiwinana til Safaga er 6030 n.mil og beregnet fart er satt til 16,3 knop med et forbruk på 31,9 tonn/døgn. Forbruket tas fra 21 P/S.

I Kwinana er det sjøvann. I Safaga er densiteten målt til 1,020 t/m³.

a) Fordel lasten mellom rom 1 og 9, hvilke ullasjer vil lasten ha når den er trimmet plan før avgang?
b) Beregn G2M ved avgang Kwinana og GZ 30°
c) Beregn trim ved ankomst Safaga?
d) Beskriv rengjøring av lasterom før lasting av soyabønner og etter lossing av aluminia?

Oppgave 2

M/S Sidus skal laste Alumina Silica, pellets i Gladstone, Australia (S 23° 50' E 151° 15') for lossing i Yokohama, Japan (N 35° 27' E 139° 40').

Alumina Silica, pellets har en stuasjefaktor på SF = 0.84 m³/t.

Dypgang i havnene:

  • Gladstone: Maks dypgang ved Boyne lasteterminal er 15.00 meter.
  • Yokohama: Maks dypgang ved Daikoku losseterminal er 12.80 meter.
  • Vannets tetthet er 1.025 t/m3 i begge havner, dvs. både lastehavn og lossehavn.

Distanser:

  • Gladstone - 10° N: 2310 n.mil.
  • Gladstone - Yokohama: 3850 n.mil.

Skipet skal laste maksimalt i forhold til gjeldende soner/begrensninger. På grunn av begrenset dypgang ved lossekaien, er det ønskelig at skipet ankommer Daikoko mest mulig «even».

Etter at skipet var ferdiglastet i Gladstone hadde skipet inne bunkers og ferskvann som tilsvarer 100% List of Stores, dep. I tillegg hadde skipet inne 50 tonn med fast stores forut og 60 tonn fast stores akterut. Skipet er chartret for en service speed på 16,3 knop.

Lastfordelingen er som følger:

  • Rom nr. 2, 4, 6 og 8 skal lastes fulle. Totalvekt = 29010.5 tonn, V-moment = 332021 tm og L-moment = 2803275 tm. Det skal lastes maks 3000 tonn i rom nr. 5.
  • Det skal ikke lastes i rom nr. 3, 7 og 10.
  • Estimert avgang fra Gladstone er satt til den 10. juni kl. 1800.

OPPDRAG

  • Utarbeid en hensiktsmessig lastfordeling ved avgang Gladstone med utgangspunkt i 100% List of Stores, dep for M/S Sidus.
  • Er det noen spesielle forholdsregler en må være oppmerksom på i forbindelse med lasting, lossing og føring av denne type bulklaster?

Oppgave 3

M/S Mercandian Importer ligger i juli måned og laster i Galatz (Galati), Romania (N 45° 25' E 28° 05'). Etter at begge rommene var ferdiglastet, dvs. underrom, mellomdekk og luker, skal det lastes kontainere på dekk. (Tier 12, Bay 01 – Bay 11). Det er rent ferskvann ved lastekaien.

Skipet skal bruke egen kran som er svingt ut 3.5 m utover kaien. Kranen er oppjustert til å løfte 20 tonn. Hver kontainer veier 20 tonn. Øvrige opplysninger finnes i plansje for MS «Mercandian Importer».

Før kontainerne ble tatt om bord ble dypgangen avlest til TF = 4.89 m TA = 5.69 m, KG ukorrigert var 4.42 m.

Følgende tanker var slakke:

  • Fuel oil tank No 4.
  • Fuel oil tank No 7.
  • Fresh Water tank No 6.

Hva blir krengevinkelen når første kontaineren løftes klar av kaien?

Det skal finnes håndbøker om bord for alle typer kraner. Hvilke opplysninger skal en slik håndbok inneholde?

Gi en kort redegjørelse for «forskrift om laste- og losseinnretninger på skip». I hvilket regelverk er denne forskrift hjemlet?

Oppgave 4

M/S Sidus ligger i Porto-Ilha, Brasil (S 04° 49' W 037° 02'), og skal laste salt i bulk med stuasjefaktor på 1,05 m3/t, for Hamburg, Tyskland (N 53° 33' E 009° 59'). Saltlasten skal losses ved SILO P KRUSE BETRIEBS GMBH U CO KG (bulk, grain, oil seeds, etc.) Rethe (hvor maks dypgående er 12.30 m i ferskvann = 1.000 t/m3). Skipet skal laste maksimalt, ut ifra gjeldende begrensninger.

Skipet ankommer Porto-Ilha med 100% List of Stores, og har i tillegg 68 tonn stores forut og 52 tonn stores akterut. Produksjon av ferskvann er lik forbruk. Annet forbruk enn HFO sees bort fra da dette er minimalt.

Skipet lastes til "even keel" ved avgang Porto-Ilha, på grunn av noe usikkerhet om oppgitt maks dypgang ved kai her (ca. 14.00 m).

Skipet har lastet salt i rom 1, 2, 4, 5, 6, 7 og 9, med 3500 tonn i rom 1 og 4500 tonn i hvert av de andre rommene. Lasten av salt har et vertikalt moment på 294903 tm, og langskipsmoment på 2971045 tm. Rom 3 og 8 brukes til fordeling av restlasten.

Rom 10 vil være tomt på grunn av vedlikehold.

Distanse fra Porto-Ilha, Brazil:

Til sone v/ N 10º...................................... 1020 n.mil
Til sone v/ N 20º .....................................1680 n.mil
Til sone v/ Cape Torinana....................... 3210 n.mil
Til Hamburg......................................... 4312 n.mil

Skipet er chartret for en Service speed på 16,3 knop.

Forbruk av HFO tas fra HFO tk 21P/S. Ferskvann produseres lik forbruk, og annet forbruk er minimalt og sees bort fra.

Avgang Porto-Ilha, Brazil: 26. oktober kl 0000 UTC.

OPPDRAG M/S SIDUS

a) Vis lastekondisjonen ved ankomst Hamburg
b) Vurder stabiliteten ved ankomst med utgangspunkt i de stabilitetskrav som gjelder for sjøreisen, og vurder nødvendigheten av å kontrollere stabiliteten mot arealkravene for stabilitet i denne situasjonen?
c) Gi din vurdering av situasjonen ved ankomst losse-kai basert på tilgjengelig vann-dybde.
d) Vurder hvilke tiltak du ville ha gjort underveis for å ta vare på lasten.
e) Vurder hva man bør være oppmerksom på ved en last som salt i bulk.

Oppgave 5.

  • M/S Sidus ligger i Hong Kong, Kina og laster for Durban, Sør-Afrika.
  • ETD Hong Kong er satt til den 12. februar kl. 12:00 UTC.

Lastehavn

  • Hong Kong, Kina N 22°16' E 114°06'
  • Maks Dypgående 15,0 meter
  • Densitet 1,025 t/m³

Lossehavn

  • Durban, Sør-Afrika S 33°54' E 018°26'
  • Maks dypgående 13,0 meter
  • Densitet 1,025 t/m³

Forbruk/Beholdninger

Beholdninger ved avgang er lik 100% departure (vertikal moment = 25 684 tm, langskips moment = 284 904 tm, FSM = 1962 tm)

Seilaset utføres med service speed.

Rute/distanser

  • Total distanser Hong Kong til Durban er 6360 n.mil.
  • Hongkong – Tropesone N10° = 700 n.mil.
  • Hongkong – Seasonal Tropesone S 10° = 3700 n.mil.
  • Hongkong – Sommersone S 15° = 4200 n.mil.

Last

Det skal lastes Steel Coils, Stuasjefaktor 0,46 m³/t og Fishmeal, stuasjefaktor 2,0 m³/t

Lastfordelingen:

Steel Coils er lastet i følgende lasterom:

  • Rom 2 = 5800 t
  • Rom 4 = 6100 t
  • Rom 6 = 6100 t
  • Rom 8 = 6100 t

Disse rommene har en total vekt på 24 100 t, og følgende momenter:

  • L-mom = 2331 575 tm
  • V-mom 152 043 tm

Rest last brukes til å laste maks med Fishmeal. Rom 3, 5, 7 lastes til kapasitet. Rom 1 og 9 brukes til å trimme skipet til even keel ved avgang Hong Kong.

Oppdrag

a) Beregne maks lasteinntak i forhold til sonen.

b) Dokumenter avlest dypgående ved avgang Hong Kong.

c) Kontroll stabiliteten ved avgang (full stabilitetsberegning).

d) Hva sier IMSBC koden om bulklasten?

Oppgave 6

M/T Millennium ligger og laster crude oil ved Juaymah Terminal, Saudi Arabia (N 26° 55' E 50° 01'). Oljelasten skal losses i Heianza, Okinawa (N 26° 21' E 127° 57'). Ved ankomst Juaymah Terminal hadde skipet inne en beholdning som tilsvarer normal ballast condition no. 17. Det skal lastes maksimalt ut ifra gjeldende begrensninger. Det er sjøvann med tetthet på 1.025 t/m3 både i laste- og lossehavn.

For å spare tid blir det bestemt at skipet skal passere Strait of Malacca med anbefalt dypgang på 21.00 meter.

Før sluttlastingen tok til, var følgende tanker lastet til 98%:

Sentertanker:

  • C.O.T. (C) 1, 2, 3, 4, og 5: 109 975.0 tonn, L-moment fra APP = 19174498 tonn⋅meter, LPP/2 = - 1743556 tonn⋅meter.

Ving-tanker:

  • C.O.T. (P/S) 2, 3, 4 og slop tank (P/S): 125 341.0 tonn, L-moment fra APP = 21935444 tonn⋅meter, LPP/2 = - 2068896 tonn⋅meter.

Oljen som skal lastes har en tetthet (SG) på 0,8920 tonn/m3 ved 15°C.

Innlastingstemperaturene er 26°C og vil holdes konstant under hele reisen.

Distanser:

  • Juaymah Terminal - 59° E = 572 n.mil
  • Juaymah Terminal - Malacca = 3515 n.mil
  • Juaymah Terminal - Heianza = 5822 n.mil

Produksjon av ferskvann tilsvarer skipets daglige forbruk. Skipet er chartret for normal service speed som tilsvarer 15,4 knop.

Estimert avgang fra Juaymah Terminal er satt til den 10. juni kl. 18:00.

OPPDRAG M/T MILLENNIUM

Hva er skipets kondisjon etter fullført lasting?
NB! Det er tilstrekkelig å fylle inn ullage og vekt på de tankene som er benyttet til sluttlasting.

Beskriv noen faremomenter en må være oppmerksom i forbindelse med lossing/lasting av råolje. Hvordan vil du beskrive oppgavene til et nøytralgassanlegg (inert gas system) i denne sammenheng?

Det skal tas prøver av lasten etter at skipet er ferdiglastet i Juaymah. Hvordan gjøres dette og hvordan merkes og oppbevares disse prøvene?

Vurder hvilke skader man i første rekke er ute etter å avdekke, ved inspeksjon av lastetankene.