Kapittel 3 Organisering av undervisningen

Innledning

Studentene som kommer på fagskolen for å gjennomføre nautisk utdanning har allerede vært igjennom maritime fag i vidergående skole og deretter seilt om bord i et par år hvor de har tatt fagbrev matros. Derfor er det uvant for studentene å sette seg på skolebenken igjen, så dette krever innledningsvis noe fokus fra instruktøren. Etter endt fagskole kan studenten ikke seile selvstendig på eget sertifikat før etter en lengre praksisperiode med egen opplæringsbok om bord.

Opplæringen knyttet til simulatorøvelser gjennomføres i ulike fag. Det kan derfor til tider være utfordrende å sikre at studentene får en tilfredsstillende opplæring før den enkelte øvelse starter. Dette sikres da i stor grad gjennom:

• Skriftlige øvelser som deles ut en uke på forhånd.
• Periodeplaner som henviser til teori i lærebøker for den enkelte øvelsen.
• Samarbeid med andre lærere om fremdriftplaner.
• Briefen for øvelsen.

Planlegging av skoleåret med øvelser, rekkefølger og henvisning til læremidler gjøres i periodeplan.

For studenten består programmet i hovedsak av alle student-øvelsene som utdeles i en fastsatt rekkefølge gjennom året.

I den enkelte øvelsen fremkommer tydelig læremål og hva studenten må forberede før han møter på simulator.

Instruktøren motiverer studenten til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess gjennom forberedelse og gjennomføring av øvelser med påfølgende skriftlige refleksjoner.

Gjennom dette dokumenterte opplæringsprogram øker også muligheten til kontinuerlig forbedring, og utdanningen blir mindre avhengig av enkelt-instruktører i et lite fagmiljø.

Nummerering av bro-øvelsene består av tre tall og er gjennomgående brukt i all dokumentasjon som selve øvelsen, periodeplan og inndeling og nummerering i de forhåndsprogramerte simulator-øvelsene på instruktørstasjonen.

Den enkelte øvelse er så beskrevet i en dreiebok for instruktør med krav til øvelsen, læremål og oppgaver samt en beskrivelse av scenariet.

Instruktørene på simulator

For gjennomføring av programmet er det normal 2-4 instruktører som deler på simulatorundervisning det enkelte år. Alle naviasjonslærere bør innom simulator i løpet av en 5 års periode for å opprettholde sine egne sertifikatrettigheter.

Samarbeidet mellom instruktørene handler mye om:

• Erfaringsutveksling.
• Dekningsområde kart; ENC og papirkart.
• Lisenser, oppdatering, innleggelse av nye kart i ECDIS.
• Periodeplaner simulator og rekkefølger øvelser bro/desk-top øvelser.
• Feil og feilmelding på simulator.
• Årlig evaluering og justering av øvelsesprogrammet.

Det er opprettet en egen kommentar- og endrings-logg for dokumentasjon og en feilmeldingslogg for instruktørene.

Alle øvelser som brukes skal godkjennes i samarbeid mellom instruktør og fagansvarlig.

Dokumentasjon

Øvelsesprogrammet er dokumentert og består av dette dokumentet med 8 vedlegg som er vist under og beskrevet nærmere.

De 8 vedleggene til dette dokumentet. De tre første vedlegg beskriver alt av
øvelser på operativt nivå mens vedleggene 4-6 beskriver alt av øvelser på
ledelsesnivå.

Instruktørens dreiebok

Først er det instruktørens dreiebok i vedlegg 1 for operativt nivå og vedlegg 4 for ledelsesnivå. Dreieboken beskriver alle øvelsene i vedlegg 2, 3, 5 og 6.
Den er inndelt i 3 kolonner kalt ytelsesbeskrivelse, læremål og oppgaver samt beskrivelse av øvelsen.

Før hvert av kompetanseområdene eller temaene, er det tatt inn respektive læringsutbytter. Dette er vikitg å ha med i tankene når øvelser justeres eller endres. Videre består dokumentet av tre kolonner med beskrivelse av den enkelte bro- eller desktop-øvelse.

Venstre kolonne inneholder det jeg kaller for ytelsesbeskrivelser og inneholder informasjon om:

• Øvelsens nummer og navn.
• Hvilke vedlegg som hører til øvelsen, for eksempel dekksdagbok, broplakten for eget skip eller registreringer studenten skal gjennomføre.
• Varighet av økten, normalt er dette 90 minutter.
• Krav til øvelsen. Eksempler kan være undervisning som skal gjennomføres på forhånd eller andre øvelser som bør ha vært gjennomført for at studentene skal være på det nivå som øvelsen krever.
• Læremateriell. Henvisning til lærebøker, kart eller nautiske publikasjoner. Dette er spesielt viktig for en god forberedelse av øvelsen.
• Vurdering av øvelsen. Her er fokusert hva som vurderes. Den klassiske generelle vurderingen på alle øvelser er at ”Studenten demonstrer evne til å gjennomføre oppgaven sikkert og effektivt” eller for arbeid i papirkart at det er “Korrekt, ryddig og oversiktlig kartarbeid.” Det fremkommer og andre vurderingskriterier eller om det er individuell skriftlig refleksjon eller egenvurdering etter øvelsen.

Den midterste kolonnen i instruktørens dreiebok beskriver;

• Studentens læremål innenfor temaets STCW kompetanse.
• Studentens oppgaver inndelt etter forberedelser (lekser), gjennomføring på simulator og etterarbeid normalt skriftlig refleksjon eller egenvurdering.

Den høyre kolonnen i dreieboken beskriver da selve scenario i hver øvelse med

• Seilingsområde som benyttes.
• Skipsmodell som brukes.
• Brief med noen forslag til hva som fokuseres før øvelsen.
• Scenario som sier litt om situasjonen med enkelte forslag eller råd til instruktør.
• Debrief med anbefalinger om fokus ved avslutning av øvelsen.

Studentens øvelser

Det er gjort en todeling mellom læremål og oppgaver på den ene side og scenario på den andre siden. Det er derfor relativt enkelt å lage ulike scenarier til de samme øvelsene.

Den første delen av øvelsen er identisk med dreiebokas midterste kolonne; læremål og studentoppgaver.

Innholdet i en enkelt øvelse er som følger:

Del I av øvelsen:

• Navn og nummer på øvelsen.
• STCW kompetanse.
• Læremål.
• Studentens oppgaver
• Forberedelse.
• Gjennomføring.
• Etterarbeid.

Del II av øvelsen: (Scenario)

• Situasjonsbeskrivelse.
• Fartøysdata.
• Meteorologiske og oseanografiske forhold.
• Navigasjonsutstyr som er i bruk/eventuelt hva kan de ikke bruke.

Prosedyrer og sjekkliste

Vedlegg 7 er sjekklister, bro-prosedyrer og utdrag fra dekksdagboken som er listet i kapittel 2.

Vurdering

Vedlegg 8 inneholder tre ulike dokumenter;

• Mal for studentens skriftlige refleksjon.
• Mal for studentens egenvurdering med karakter (Øvelse 1.6.1/4 og øvelse 2.6.1/4)
• STCW vurderingskriterierer for henholdsvis operativt og ledelsesnivå.

Undervisningen

Organisering av klassene

Hver enkelt student er årlig satt opp med en plan for gjennomføring av 26 bro-øvelser og 12 desktop-øvelser.

Øvelsene er inndelt etter de to utdanningsnivåene som er beskrevet med et sett med øvelser for henholdsvis operativt- og ledelsesnivå.

På operativt nivå er klassen normalt 28 studenter og deles derfor inn i 4 grupper med broteam på 2 studenter hver.

Hver av disse 4 gruppene har 2 uketimer (90 minutter) på bro sammen med en instruktør. Det innebærer at ¼ av klassen er på bro-simulator samtidig.

Det er ønskelig å ha med en ekstra assessor når det er praktiske prøver.

På navlab er det 2 grupper/halve klassen samtidig, en på hver av de 14 desktop-stasjonene. Her er det også 2 uketimer for studenten med 1 instruktør. Her foregår samtidig teoriundervisningen og demo for radar/ecdis/ais.

Ledelsenivå har et høyere kunnskap når de begynner, og disse er da delt inn i større broteam på 3-4 personer.

Mens halve klassen er på bro, har den andre halvdelen av klassen enten selvstudie, undervisning eller øvelser på navlab. Gruppene har også her 2 uketimer på bro.

Gjennomføring av øvelsene

Studentene må gjøres oppmerksom på at de er video-overvåket på bro, og området skal merkes i henhold til gjeldene regelverk.

På forhånd har studenten fått utdelt øvelsen, slik at de vet hva som er forventet av forberedelser.

Normalt er undervisningsøkten 90 minutter og består av følgende elementer:

• Brief (5- 15 minutter)
• Klargjøring og gjennomføring på bro (60-70 minutter)
• Debrief (5-15 minutter)

Før hver økt på bro samles så studentene i brief-rommet hvor instruktøren går gjennom øvelsen med fokus på læremål og oppgaver. Hensikten med briefen er å bidra til en vellykket øvelse for studeneten.

Noen ganger gjennomføres briefen som undervisning, andre ganger også med en demo eller som instruksjon.

Under gjennomføring av øvelsen fokuserer instruktør på å holde øvelsen i gang samt observere student gjennom CCTV og gå inn på bro etter behov.

På bro vil normalt prosedyrer, sjekklister og fartøysdata være tilgjengelige hjelpemidler for studentene.

Innholdet i debrief etter øvelsen vil vareiere med hvordan gjennomføring gikk.

Hovedfokus i debriefen bør normalt være:

• ”First Impression Report” fra student med lederrolle. Synspunkter fra resten av gruppen. Bruk av ledene spørsmål.

• Fokusere på studentens egenevaluering. Forsøk å få studentene til å finne svar.

• Replay og vis alternative måter eller korrekte måter i den enkelte situasjon.
• Oppsummering.

Øvelser i form av praktiske prøver vil ha noe avvikende program som tidligere beskrevet.

Etter øvelsen er ikke studenten helt ferdig med sin aktivitet før den individuelle skriftlige refleksjonen er skrevet. Det er viktig at refleksjoner skrives mens hendelsene på bro sitter friskt i minne. Tidsfristen på individuell refleksjon er derfor normalt i løpet av neste dag aventulet de neste få dagene.

For individuelle desk-top øvelser foregår normalt all aktivitet i navlab. I og med at all radar, ecdis og AIS teori gjennomføres der, blir det et betydelig større innslag av undervisning og demo. Her skrives ikke refleksjon etter øvelser, og opplegget avviker fra beskrivelser av brief/debrief.

---

Bruk av Its Learning

”Its Learnig” brukes aktivt med en katalog felles for bro- og desktop-øvelser. Det kan vurderes å ha dette sammen med resten av navigasjonsfaget dersom det finnes hensiktsmessig.

Struktur i ”Its Learning” bør være noenlunde lik fra år til år. Typisk informasjon som leggesut der til studentene er

• Adminstrativ informasjon.
• Periodeplan, oppdatert versjon.
• Gruppeinndeling.
• Øvelses-oversikt i kronologisk rekkefølge.
• Øvelsene med eventuelle vedlegg legges ut minimum en uke på forhånd.
• Studentens refleksjoner med tidsfrist og godkjent/ikke godkjent.
• Aktuelle skipsmodeller med ”Weelhouse Poster” og/eller ”Pilot Card”.
• Dokumentasjon for utstyret på simulator.
• Bro-prosedyrer og sjekklister for utstyr.
• Undervisningsmateriell/nautiske publikasjoner/forelesninger.
• Aktuelle linker som sjøveisregler/brovaktforskrift.

Øvelsene legges ut i en katalog med underkataloger for hvert tema. På den måten er det enkelt å se hva øvelsene handler om.

Med å ha samle både desktop og bro-øvelser blir det noe enklere å håndtere samarbeidet mellom lærere, i tillegg til at det blir enklere for studenten.

Refleksjoner med ferdige spørsmål kan legges inn i begynnelsen av året og gjøres aktive etter hvert som de gjennomføres. Merk at nummerbruken for øvelsene går igjen over alt.

Vurdering

Generelt

Studenten skal bedømmes og gis karakter i henhold til fagskolens karakterskala.

Simulatorfaget er også en del av STCW funksjon navigasjon. Karakterene skal derfor slås sammen for:

• Navigasjon inkludert manøvrering.
• Sjøveisregler.
• Navlab.
• Bro-øvelser.

På simulator vil studenten se på den utdelte øvelsen hva som skal til for å få en god vurdering på gjennomføringen. De kriteriene for prestasjon som ikke fremkommer tydelig nok på øvelsesarket, bør presiseres nærmere under briefen slik at studentene er inneforstått med hvordan bedømmelsen foregår.

Studenten skal også informeres om hvilke faktorer som teller ved fastsettelse av sluttkarakter.

Det skilles mellom navlab og brosimulator. I navlab er det også teori, oppgaver og skriftlige prøver. Evalueringen reflekterer dette og vil være en blanding av skriftlige og praktiske vurderinger og prøver for den enkelte student.

På brosimulator foregår øvelsene i team, så her gjennomføres det både gruppe- og individuelle- vurderinger.

Objektiv evaluering i simulator er utfordrende. Med for høy karakter-fokus vil studentene i mindre grad komme fram med egne feil og erfaringer. En annen utfordring er instruktørens mange oppgaver og fokus under gjennomføring av øvelsene. Han skal holde øvelsen i gang og bidra aktivt til læring samtidig som assessor-rollen ivaretas.

Studenten observeres knyttet til alle fasene av øvelsen fra brief inkludert forberedelser, gjennomføring på bro og debrief gjennom hele året slik at instruktøren generelt kan få et riktig inntrykk av sudentens nivå. Det foretas både underveis- og sluttvurdering.

Det er studenten samlede kompetanse ved slutten av opplæringen som danner grunnlaget for sluttvurderingen. Sluttvurderingen dokumenterer studentens læringsutbytte og oppnådde kompetanse etter endt opplæring.

Når sluttkarakter i emnet fastsettes, blir det med andre ord gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studentens innsats.

Hva vurderes

Det er en helhetlig vurdering basert på flere faktorer. Følgende momenter trekkes frem:

• Tilstedeværelse/fravær.
• Innleveringer for eksempel ved praktiske prøver/øvelser.
• Individuelle skriftlige refleksjoner.
• Praktiske prøver på simulator med egenvurdering.
• Vurdering av individuell innsats gjennom året.

Evalueringskriterier

Det er definert to typer evalueringskriterier. Det er de generelle vurderingskriteriene i den nasjonale dokumentasjon og kriteriene hentet fra STCW tabellen innenfor funksjonen navigasjon.

Av de generelle vurderingskriteriene brukes spesielt følgende kriterier:

• Vise faglig innsikt.
• Reflekterer over egen og andres praksis.
• Fremme egne argumenter og meninger.
• Analysere og tolke på bakgrunn av faglige vurderinger.
• Vise selvstendighet.
• Vise evnen til samarbeid.

I tillegg er det mer konkrete faglige evalueringskriterier hentet fra STCW tabellen for både operativt og ledlesesnivå. Disse finnes i vedlegg 8.

Hovedkriteriet vil alltid være at en kandidat viser evne til å utføre en oppgave sikkert og effektivt slik den som foretar bedømmelsen finner tilfresstillende.

Det er også enkelte mer detaljerte kriterier som en del av den enkelte øvelsen i dreieboka for instruktøren, venstre kolonne. Denne sees da i sammenheng med studentens oppgaver i dreiebokas midterste kolonne.

Organisering av øvelsene på instruktørstasjon

Dokumentasjon fra instruktørens dreiebok og student-øvelsene med scenario benyttes når øvelsen legges inn på simulator av instruktøren.

Deretter må kompleksiteten i øvelsen tilpasses studentenes nivå. Dette handler blant annet om hvor den enkelte øvelsen kommer i rekkefølgen og hvilke nivå det undervises på.

Til slutt forsikrer instruktøren seg om at øvelsen er godt tilpasset læremålene og oppgavene studentene skal gå igjennom.

Når scenario eller øvelser skal endres, bør hele øvelses-rekken sees i sammenheng og det påses både variasjon og kompleksitet i øvelsene er ivaretatt.

Kompleksiteten og variasjon på simulator i et scenario handler i stor grad om følgende forhold:

• Trafikksituasjon med antall, seilingsruter og ulike situasjoner etter sjøveisreglene.
• Type geografisk område som er lett eller vanskelig å navigere i.
• Værforhold og oseanografiske forhold som vind, bølger, strøm, tidevann eller god og dårlig sikt.
• Hvorvidt det er dag, skumring eller natt.
• Skipsmodell som brukes, stor eller liten og hvilken fremdrift eller spesielle manøveregenskaper.
• Bruk av ecdis eller papirkart.
• Kompassfeil for realistisk føring av dekksdagbok.
• Realistiske verdier på AIS.
• Bruk av rollespill etter brovaktforskriften.
• Fokusere på enkle prinsipper for sikker navigering eller ta det inn i et større scenario.
• Forberedelser i nautiske publikasjoner.
• Bruk av bro-prosedyrer eller sjekklister.
• Bruk av kommunikasjonsmidler.
• Generelt graden av realisme.
• Spille inn feil eller hendelser.