Kapittel 2 Læreplaner og læremidler.

Nasjonale og internasjonale planer

Utdanningen er internasjonal og STCW konvensjonen med A/B tabellen er styrende for utdanningens innhold sammen med de nasjonale planene.

De nasjonale planene for utdanningen finnes oppdatert på: *www.fagskolen.info. *

Emneplan for navigering dekker klasseromsundervisning i navigasjon, sjøveisregler og behandling av skip i tillegg til simulator. Utdanningen skal i sum sikre internasjonale og nasjonale krav til kompetanse.

Blant annet vektlegger planverket at opplæringen skal bidra til å utvikle samarbeid, kommunikasjon, og evnen til å løse problemer, noe som spesielt bro-simulator er velegnet til.

Bidrag fra undervisning etter andre emneplaner vil også være viktig for heleheten, for eksempel engelskundervisning som gir studenten god kunnskap til praktisk bruk av engelsk språk på bro eller ledelsesundervisning som bedrer kunnskapen i tydelig kommunikasjon, godt samarbeid og god ledelse.

Emneplanene og STCW koden inneholder samme kompetansebeskrivelse og har i prinsippet samme innhold. Alle øvelsene tar som sagt utgangspunkt i kompetanse-beskrivelser fra disse dokumentene.

Hensikten med de utfyllende IMO modell-kursene er å bistå skoler og lærere i å organisere og effektivisere opplæringsprogrammet. Modellkurs skal dog ikke være et rigid mønster som må følges, på den annen side er det svært gode faglige og pedagogiske anbefalinger i disse.

Modellkurs inneholder det som kan kalles kjernepensum med grunnlag i STCW kodens minstekrav, og assisterer instruktøren til å forbedre kvaliteten på opplæring og bedømmelsen av kompetanse. De bidrar selvfølgelig også til å oppnå større enhetlig utdanning.

Lærebøker og nautiske publikasjoner

Læremidler til bruk i simulator er delvis hentet fra boklisten og delvis fra kart og publikasjoner er referert til i dreiebok for instruktør. Dette er også læremidler som er relevant for klasseromsundervisningen og naturlig nok også bidrar til et bedre eksamensresutat for studentenes skriftlige eksamen.

Følgende bøker/publikasjoner er de viktigste som brukes til forberedelser for student eller til instruktørens planlegging:

• Fremføring av skip med navigasjonskontroll. N Kjærstad.
• Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer. N Kjærstad.
• Navigasjon. N Kjærstad.
• Sjøveisregler. Cappelen.
• Symboler og forkortelser i norske sjøkart. (Pdf)
• ”Bridge Procedures Guide” 5. Utgave 2016.
• ”IMO Standard Marine Communication Phrases”. (SMCP)
• IAMSAR Volume III.
• Den norske los (pdf Kartverkets internett side).
• ”Ships Routing” 2015 .
• ”Passage Planning Guide – English Channel and Dover Strait” 2015 .
• Pub 174 Sailing Directions Malacca and Sumatera (Singapore) (pdf msi.nga.mil)
• Pub. 191 Sailing Directions English Channel (pdf msi.ngs.mil)
• Norske tidevannstabeller med Dover (pdf Kartverkets hjemmeside)
• Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen – sjøveisreglene. (Lovdata)
• Forskrift om vakthold på passasjer- og lasteskip – brovaktforskriften. (Lovdata)
• Dekksdagbok – komplett på bro.
• Prosedyremanual for bro-utstyret inkludert radar og ecdis.
• Plotteark.

Papirkart og ”Electronic Nautical Charts” (ENC)

ENC kart og papirkart skal til sammen dekke behov for seilas i de enkelte øvelsene.

• Utenlandske og Norske ”Electronic Nautical Chart” (ENC kart). (Egen liste)
• Kart 21 Selbjørnfjorden – Bergen. (Bokliste).
• Kart 2675. (Planleggingskart)
• Kart 5500. (Planleggingskart)
• Kart 106 Limfjorden.
• Kart 122 SNC Approaches to Europoort and Hoek van Holland.
• Kart 207 SNC Hoek van Holland to Vlaardingen.
• Kart BA 323 SNC Dover Strait Eastern Part.
• Kart BA 1892 SNC Dover Strait Western Part.
• Kart BA 1350 SNC Dunkerque and Approaches.
• Kart 857 SNC Goteborg.
• Kart 858 SNC Approaches to Goteborg.

Skipsmodelldata

For hver øvelse står det et bilde av eget skip som brukes sammen med noen av skipsdataene. Skipsmodell-data får studenten tilgang i ”Its Learning” for forberedelser, samt at et kopi av ”Weelhouse Poster” og eventuelt ”Pilot Card” forefinnes i mappe på bro.

Det finnes mye nyttig manøverinformasjon som kan trekkes fram i ulike situasjoner.

Følgende kan da gjøres tilgjengelig i henhold til valgt modell for den enkelte øvelse:

• Weelhouse Poster.
• PilotCard. (etter behov)
• Manøverbok. (etter behov)

Prosedyrer

Leverandørens prosedyrer for broutstyret.

Studentens kunnskap på for eksempel radar handler om mye mer enn å kunne bruke radar-utstyret korrekt. Men med ett godt teoretisk grunnlag er det relativt enkelt å forstå leverandørens prosedyre for de enkelte funksjoner.

Prosedyrer finnes også for utstyr om bord, og bør derfor gjøres tilgjengelig for studentene som en naturlig del av det å forstå mulighetene med alt utstyr. Det finnes prosedyrer for det enkelte bro-utstyret så vel som egne prosedyrer for de to store bro-systemene radar/arpa og ecdis.

Bro-prosedyrer og sjekklister broutstyr

Bro prosedyrer i henhold til bro-vaktforskriften og sjekkslister for familiarisering av utstyr er noe det stilles krav til om bord. Dette er normalt en del av sikkerhetsstyrings-systemet basert på krav fra ISM koden. Her heter det blant annet at prosedyrer for alle viktige operasjoner (nøkkel-operasjoner) samt prosedyrer for alle nødsituasjoner skal dokumenteres og være kjent ombord. I tillegg er dekksdagbok tilgjengelig på bro også i utdragsform på norsk og engelsk.

Prosedyrer og sjekklister er tilgjengelig på bro.

Følgende sjekklister for studentens familarisering på bro og bro-utstyr;

• Sjekkliste familiarisering bro.
• Sjekkliste familarisering radar.
• Sjekkliste familiarisering ecdis.

Følgende broprosedyrer for bruk under seilasen finnes;

• Vakthold bro inkludert:
  • Generelt for seilasen.
  • Kontroll av utstyr på bro.
  • Trange farvann.
  • Nedsatt sikt.
  • Dårlig vær.
  • Is-navigering.
• Overtagelse av bro-vakten.
• Kaptein til bro.
• Ankring bro.
• Nødprosedyrer som inkluderer:
  • Mann overbord.
  • ”Search and rescue” (SAR) og mottak av nødmelding.
  • Styresystem feil.
  • Kollisjon mellom fartøy nært forestående eller har inntruffet.
  • ”Black Out” eller elektrisk forsyningsavbrudd.
  • Hovedmaskineri – utfall.
  • Grunnstøting eller strandsetting.