Kapittel 5 Vurdering av studenten
Prinsipper knyttet til vurdering og metoder for vurderingen
Overvåkningsprosessen er krevende for instruktøren, særlig hvis det er flere broer som inngår i øvelsen og mulig radiotrafikk som skal kontrolleres, og besvares av instruktøren. Det kan være situasjoner når elevene ikke utfører i henhold til forventningene, men instruktøren må være forsiktig ikke å gripe inn for tidlig eller for sent. Med flere broer å overvåke (own ship) samt å gjøre notater for evaluering eller debriefing økten, kan det noen ganger være veldig hektisk og høy arbeidsbelastning for instruktøren. Det kan være svært nyttig med videoopptak, lydopptak og andre dataopptak for å analysere senere når oppgaven er fullført.
Metoden som velges for å vurdere kompetanse må selvfølgelig være relevant i forhold til å kunne avgjøre om studenten har den kompetanse de skal ha i henhold til de krav som STCW konvensjonen krever.
En vurdering skal alltid være planlagt, den forsterker læringsprosessen og er vesentlig for å sikre seg at studenten har den nødvendige kompetanse. Vurdering er også muligens den vanskeligste og mest tidskrevende delen av simulatoraktiviteten.
En definisjon på vurdering er "en verifikasjon av studentens kompetanse". Hensikten med vurderingen er å samle tilstrekkelig dokumentasjon på at individet da innehar tilstrekkelig kompetanse.
Vurderingsteknikkene kan varierer i henhold til
- Kognitive/mentale ferdigheter; hva studenten skal vite
- Motorisk ferdigheter; hva studenten skal kunne være i stand til å gjøre
- Affektiv/holdning; hvordan studenten opplever eller modifiserer sine holdninger.
Noen øvelse gjør at man kan vurdere alle tre ferdighetene.
Blooms taksonomi er et klassifiseringssystem for ulike læremål som pedagoger setter for sine elever. Taksonomien ble formulert første gang i 1956 i publikasjonen «The Taxonomy of Educational Objectives, The Classification of Educational Goals, Handbook I: Cognitive Domain» av den amerikanske psykologen Benjamin Bloom o.fl.
I utdanning etter STCW konvensjonene deles vurderinger av kompetansen inn i tre områder;
1) Kognitiv; mentale ferdigheter. Disse ferdighetene deles inn i 6 kategorier i tråd med Blooms taxonomi:
Kunnskap – Å kunne gjengi innlært stoff.
Forståelse – Å kunne sammenfatte og gjengi kunnskap med egne ord.
Anvendelse – Å kunne bruke kunnskap og forståelse i konkrete situasjoner.
Analyse – Å kunne se sammenhenger.
Syntese – Å kunne trekke egne slutninger, utlede abstrakte relasjoner.
Vurdering – Å kunne bedømme noe ut fra forskjellige kriterier.
2) Psykomotoriske ferdigheter; manuelle/fysiske ferdigheter. Disse ferdighetene deles også inn i flere kategorier.
3) Holdninger eller såkalt affektiv vekst i følelser eller emosjonelle områder. Dette kan også deles inn i flere kategorier.
Nasjonal standard for vurdering lister vurderingskriterier som kommer i tillegg til de kriteriene som er i emneplanene. Disse er listet under
"Vurderingskriterier fra nasjonal standard for vurdering er:
- Vise yrkesfaglig forankring
- Vise faglig innsikt
- Belyse tverrfaglighet
- Integrere teori og praksis
- Reflektere over egen og andres praksis
- Vurdere tema kritisk
- Vise nøyaktighet
- Vise kreativitet
- Vise systematikk og nytenkning
- Vise forståelse for ulike innfallsvinkler
- Fremme egne argumenter og meninger
- Belyse sentrale emner
- Analysere og tolke på bakgrunn av faglige vurderinger
- Vise selvstendighet
- Vise evnen til samarbeid
- Bruke informasjon og kildehenvisning riktig
- Vise faktakunnskaper og evne til å håndtere fakta, generelle prinsipper og teorier
- Kan gjengi innlært stoff
- Tabell A og B i STCW-koden
I tillegg er det mer konkrete faglige evalueringskriterier hentet fra STCW tabellen for både operativt og ledelsesnivå.
Hovedkriteriet vil alltid være at en kandidat viser evne til å utføre en oppgave sikkert og effektivt slik den som foretar bedømmelsen finner tilfredsstillende.
Etter pedagogikken blir nok mest naturlig å bruke en formativ vurdering. Formativ vurdering retter oppmerksomheten mot elevens læringsprosess og brukes som et hjelpemiddel i læringsarbeidet. Den vurderingen som foregår underveis i læringsprosessen, skal foretas på flere områder, og den skal være en hjelp, støtte og veiledning i studentenes læring. Gjennom underveisvurderingen får lærer og student informasjon om elevens faglige progresjon. Informasjon om hva studenter kan og hva de må jobbe mer med, kan brukes til å tilrettelegge opplæringen etter deres ulike behov.
Formativ vurderingen kan ses på som vurdering av studentens prestasjoner gjennom hele læringsforløpet. Det skal også gjøres vurdering av de hendelser som ikke var tiltenkt. Ved på denne måten å teste eller innhente informasjon om elevens kunnskapsnivå er det mulig å korrigere f. eks. undervisningens innhold og form slik at læringsutbyttet blir bedre. Slik blir formativ vurdering ikke bare en vurdering av elevens kunnskaper, men også lærerens undervisning
Vurderingskriterier
Studenten skal bedømmes og gis karakter i henhold til fagskolens karakterskala.
Dette simulatorfaget er også en del av STCW funksjon navigasjon. Karakteren skal derfor slås sammen med øvrige fag i denne funksjonen.
Det skilles mellom navlab og brosimulator. I navlab er det også mye teori, oppgaver og skriftlige prøver. Evalueringen reflekterer dette og vil være en blanding av skriftlige og praktiske vurderinger og prøver for den enkelte student
Ut fra øvelsesbeskrivelsene studenten får utdelt vil det normalt klart fremgå hva som skal til for å få en god vurdering på gjennomføringen. De kriteriene for prestasjon som ikke fremkommer på øvelses arket, bør presiseres nærmere under briefen slik at studentene er innforståtte med hvordan bedømmelsen foregår.
Det første forholdet er føring av tilstedeværelse. Fravær fratar studenten muligheten til å lære, og en student med mye fravær vil ikke kunne ha tilegnet seg den samme kompetansen sammenlignet med en student som er tilstede hele tiden. Dette er forholdsvis enkelt å måle/registrere, samtidig er det viktig at instruktøren har en god dialog med studenten om årsaken til fraværer.
Så er det hva studenten yter den enkelte simulator økt. Studenten observeres knyttet til alle fasene av øvelsen fra brief inkludert forberedelser, gjennomføring på bro og debrief. Instruktøren bør føre en oversikt gjennom året på den enkelte student. Instruktøren har ikke alltid tid nok til å evaluere alle hver gang, men et godt inntrykk fester seg etter en tid. Her er det engasjementet både i øvelser og brief/debrief rommet viktig å merke seg.
På brosimulator foregår ofte øvelsene i team, så her gjennomføres det både gruppevurdering og en individuell del. Den individuell del gjøres enklere ved periodisk gjennomgang av studentens skriftlige refleksjoner etter den enkelte øvelse
I tillegg vil noen praktiske prøver på brosimulator med studentens egenevaluering opp mot karakterskala og læringsutbytte gi gode indikasjoner på studentens nivå. Erfaringer tilsier at student og instruktør i stor grad har sammenfallende syn på resultatet.
Disse testene vil da sammen med eventuelt fravær og oppfølging gjennom skoleåret danne grunnlaget for å sette en endelig karakter i bro-simulator. Det er viktig da å se på studentens utvikling i perioden, og at det nyeste resultatet vektlegges mest.
(Skille sluttvurdering med underveisvurdering)
Faktorer som kan brukes i vurdering:
- Nøyaktighet
- Responstid
- Gode faglige prosedyre og praksis følges
- Kommunikasjonskanaler
- Klare instruksjoner til team-medlemmer
- Organisering av oppgaver
- Forståelse av generelle prinsipper
- Anvendelse av kunnskap til virkelige situasjoner
- Prioritering av oppgaver
- Feilsøking
- Vurderinger og beslutningstaking.
Det må brukes konkrete vurderingskriterier som må overvåkes og vurderes/måles korrekt. Det overordnede læringsutbytte fremkommer av IMO sine dokumenter samt lokale og nasjonale emneplaner og bør også være en del av øvelsesdokumentasjonen.
Kriteriene som benyttes for den enkelte øvelse skal være både relevante, gyldige, pålitelige, konsistente og realistiske. Og ikke minst bør studentene kjenne vurderingskriteriene. Imidlertid vil det alltid være sik at noen av kriteriene vil fremstå som mer subjektive eller generelle enn andre kriterier.
Så, kompetanse basert vurdering er utledet fra et sett med læringsutbytter som objektivt kan defineres i målbare oppgaver og aktiviteter.
Simulator er kanskje den mest omfattende metoden for å evaluere kompetansen dette, selv om det koster, tar tid og vurderingen i noen grad blir subjektiv.
Vurdering kan være;
- Audio/video overvåkning av studentene, gjerne med reaksjon på ulike input fra instruktør
- Briefing og debriefing av øvelser
- Analysere studentreaksjoner på planlagte innspill i øvelsen.
- Vurdering basert på automatisk vektet måling mot definerte oppgavekriterier
- Bruk av simulatorens evalueringsprogram
- Studentens refleksjoner av de enkelte øvelsene.
- Studentens egenvurdering.
