Kapittel 3 Simulatorinstruktøren

Krav til simulatorinstruktøren

Formelle krav til instruktøren er de to IMO modell-kursene som er nevnt tidligere.

Det første "IMO Model course 6.09 Training Course for Instructors" som alle lærere ved STCW utdanningen er pålagt av sjøfartsdirektoratet å få godkjent om de skal undervise på fagskolen. Det er et 60 timers kurs som gir innblikk i hvordan undervisningen er bygd opp etter STCW tabeller og innføring i instruktørkompetanse som ikke spesielt er rettet mot simulator. Dette kurset er ikke altid nødvendig for de lærere som har gjennomgått pedagogikkutdanning.

Så er det "Model course 6.10 Train the Simulator Trainer and Assessor", et 30-timers kurs rettet spesielt mot simulatorinstruktøren. Litt over halvparten av kurset er undervisning, mens resten er familiarisering på simulator, hvordan lage øvelser samt gjennomføring av noen øvelser.

Modell kurset er ikke bare en hjelp til de som skal lage et kurs for simulatorinstruktører, men like mye et godt oppslagsverk for simulatorinstruktøren.

I tillegg må selvfølgelig instruktøren beherske fagene som undervises, eller med andre ord være utdannet navigatør samt ha seilt som styrmann/kaptein.

Det er også en stor fordel at instruktøren har en lang og variert undervisningserfaring innenfor de hovedtema som simulatoren brukes til.

For eksempel bør instruktøren ha undervist både i navigasjon, behandling av skip og sjøveisregler på det/de nivåene han underviser. På simulator skal kunnskapen som er innlært anvendes.

Hvis formalkravene skulle oppsummeres i noen punkter om egenskapene til en god instruktør er så vil det kunne være;

• Bestått IMO kurs 6.09 og 6.10,
• Kunnskap om tema som skal gjennomgås
• Være god på kommunikasjon, samtidig som han kan fremstå både som en trener, læremester og en tilrettelegger.

Om en navigatør som jobber som lærer skal beholde sine maritime sertifikatrettigheter, må han iht. sjøfartsdirektoratet undervise på simulator i løpet av en 5 års periode for å opprettholde sertifikatet sitt.

Instruktørens mange roller og oppgaver

Ofte deler flere av lærerne på et utdanningssted på simulatorundervisningen. Dette kan fort føre til at fokuset for nye instruktører ikke blir undervisningen eller studentene, men mye plandokumenter og teknisk operasjon av utstyret.

Det er i hovedsak to oppgaver som går uavhengig av undervisningen. Innrapportering av feil på simulator til simulatorleverandøren og bestilling/avbestilling av papir- og elektroniske kart, samt oppdatering av disse.

Arbeidet med øvelsesplaner og kravdokumenter er også noe simulatorinstruktøren kan tillegges av oppgaver, selv om disse i tillegg må godkjennes av fagansvarlig.

Her ser man også på flere skoler at det gjerne er slik at det er en lærer som har hovedansvaret for simulator, har kontakt med eventuelle servicepersonell og sikrer at alt er på stell. Noen skoler gir også en liten kompansasjon til sin simulatoransvarlige.

Simulatoransvarlig

For innrapportering av feil på simulator til simulatorleverandøren, anbefales det at enhver som kjører simulator rapporterer om oppståtte hendelser eller feil til simulatoransvarlig. Gjerne ha en bok liggende i instruktør området, slik at den er lett tilgjengelig for alle. Disse feilene rettes i samarbeid med enten leverandør eller simulatortekniker og simulatoransvarlig sjekker så at alt er ordnet opp i.

Dette kan i noen perioder utgjøre en del fokus, og oftest er det vel også en lokal simulatortekniker dersom feilen er av mer teknisk karakter. Det er her viktig å skille mellom kritiske feil som reduserer undervisningskvalitet og feil som i svært liten grad påvirker de neste øvelsene som skal gjennomføres.

Bestilling/avbestilling av papir- og elektroniske kart. Dette skal være i overensstemmelse med simulatorens seilingsområde. Det er lite vits i å betale for kart som ikke brukes. Desverre er avtalen mellom MUF og PRIMAR som gir alle skolene tilgang til gratis elektroniske ENC-kart over norskekysten, utgått. Elektroniske kart både for Norge og utlandet må da kjøpes inn sammen med eventuelle papirkart.

Til slutt skal jo disse kartene oppdateres. Heldigvis er det mulig å hoppe over en del oppdateringer, siden seilingsområdene ikke oppdateres like hyppig.

Det anbefales at man forsøker så godt det lar seg gjøre, og tilrettelegge for at oppgaven som simulatoransvarlig godtgjøres enten ved lønn eller fritak fra undervisning, slik at arbeidet med å vedlikeholde og oppdatere simulatoren, rette opp innrapporterte feil, ha kontakt med eventuelle servicepersonell ikke går for mye utover undervisningen.

Administrativt kan det også pålegges simulatoransvarlig å lage periodeplaner, overordnet øvelsesplan og dokumenter som gir rekkefølgen i øvelsene, med henvisning til relevant litteratur for den enkelte øvelse. Dette arbeidet bør gjøres i tett samarbeid med faglærerne eller av de. Her kan det i mange tilfeller være mest hensiktsmessig å gjennomføre noe på simulatoren rett etter det er gjennomgått teoretisk i klasserommet.

Fokus på læring

Den eksisterende trenings metodikken i den maritime opplæringen har utviklet seg basert på gammel teknologi, utviklet som skip har utviklet-sakte, over en lang periode, i en konservativ bransje.

I utgangspunktet var bruk av simulator i trening og opplæring et tillegg eller supplement til eksisterende programmer.

Simulering muliggjør etablering av dynamisk, virkelige situasjoner i et kontrollert miljø

klasserommet hvor dekksoffiserer kan:

• praktisere nye teknikker og ferdigheter;
• skaffe innsikt fra instruktører og kolleger;
• overføre teori til reelle situasjoner i et risikofritt driftsmiljø;
• håndtere flere problemer samtidig heller enn sekvensielt; og
• lære å prioritere flere oppgaver under lignende situasjoner med høyt stress og skiftende kondisjoner som de møter i virkelige operasjoner.

Simulatorer kan også brukes effektivt til å bringe en ny dynamikk inn i klasserommet ved å kombinere bøker og foredrag med real-time simulatorbaserte øvelser i undervisningen i stedet for bare teori om reelle operasjoner og skips ferdigheter.

Selv om simulering kan være en relativt rimelig alternativ for trening på operasjoner, må bruk av simulering være basert på sin egnethet til å nå opplæringsmålene. En dyr full skala simulator for tidlig i opplæringen av navigasjonsferdigheter, for eksempel, kan være upassende. En mindre simulator, eller flere desktopbaserte instrument stasjoner kan her være mer hensiktsmessig i undervisningen, og oppfylle opplæringsmålene bedre.

En fullskala simulator er nok bedre egnet for systematisk å integrere alle instrumenter og trene på slutten av operativt nivå og på ledelsesnivå.

---

Motivasjon for simulatorbasert opplæring

Simulering som et pedagogisk verktøy.
Simulatorbaserte trening tillater hands-on trening og blir utført i realistiske maritime omgivelser uten å hindre fartøys drift eller å utsette det for risiko. Treningen kan fortsette uavhengig av ugunstige værforhold, kontrakter, driftstider, og andre treningsbetingelser (for eksempel, havner og seilingsområder).

Nedenfor beskrives bruken av simulatorens egenskaper som et læringsverktøy.

Sikkerhet.
Risiko knyttet til opplæring på driftsutstyr er en utfordring i alle bransjer.

Innenfor den kommersielle flyselskap-industrien, har utstrakt bruk av simulatorer i opplæring redusert trenings ulykker.

Simulatorer tillater studentene å gjenta en risikabel operasjon flere ganger hvis det er behov. I motsetning til trening på driftsutstyr, der en instruktør må være klar til å gripe inn til enhver tid, kan risikable manøvrer trygt praktiseres på en simulator. Simulering muliggjør det å gi det fulle ansvaret som offiser på vakt (studentene) før de enkelte faktisk påtar seg oppgaven som en lisensiert offiser.

Denne undervisningssituasjonen er forskjellig fra den som om bord i et skoleskip, hvor en lisensiert dekksoffiser er ansvarlig for skipets sikkerhet, og må nødvendigvis forklare og veilede etter situasjonen. Avbrytelse av treningen, eller bare muligheten for et inngrep, kan føre til svært betydelige nivå forskjeller blant studentene i tillit og evne til å lede vaktgående team.

I øvelser ombord i skip, kan bekymringer for fartøyets sikkerhet føre til at en instruktør griper inn tidligere enn det som er ønskelig for effektiv læring. Under virkelige operasjoner, kan det være nødvendig å avbryte treningen for å unngå en stor ulykke. I simulatorbasert trening, kan instruktøren tillate elevene å gjøre feil, for å se konsekvenser, og muligheten til å praktisere prosedyrer. Selv om det er begrenset med objektive bevis på verdien av å tillate studenter å gjøre en feil og gjenopprette fra feil, mener mange instruktører at studenter kan få fullt utbytte av øvelsene hvis de bare gis friheten til å gjøre feil.

Repetisjon av leksjon.
Ved hjelp av simulering, kan instruktøren avslutte en øvelse eller et scenario så snart et punkt eller læringsmål har blitt gjort, eller gjenta det før læringsmålet har blitt godt lært. I kontrast, er muligheter for repetisjon svært begrenset i ombord operasjoner; muligheten til å gjenta en øvelse i on-the-job trening ombord kan ta uker eller måneder.

Opptak og avspilling.
En annen funksjon i simulatorbasert trening er muligheten til å ta opp og spille av nettopp fullførte scenario for gjennomgang, evaluering, og debrifing formål. Som et pedagogisk verktøy, kan innspilling og avspilling hjelpe instruktøren til å la feil og ulykker skje, for å vektlegge og gi studentene mulighet til å gjennomgå sine handlinger og deres riktige og feile beslutninger og oppleve resultatene av deres prestasjoner etter at øvelsene er fullført.

Som et vurderingsverktøy, kan opptak og avspilling gi en historie med handlinger som kan fungere som en annenhåndsvurdering om en student setter spørsmål med hva en annen student eller instruktør mener. Dermed minimerer man også risikoen for hva som kan være en ellers subjektiv vurdering av utførelsen.

Fleksibilitet.
Simulatorbasert opplæring tillater systematisk planlegging av undervisningsforhold som ønskes av instruktørene eller som er anvist i studieplanen. Simulering tillater bruk av innovative instruksjonsstrategier som kan øke hastigheten på læringen, forbedre bevaring av ro, eller hindre den normalt nedbrytende effekten av stress.

Flere oppgaver og prioritering.
Offiser på alle nivåer må til enhver tid ta avgjørelser, i en gitt situasjon, blant en rekke oppgaver hva som er viktigst å utføre først. Før simulatorbasert trening, besto en ny offisers opplæring ofte av en rekke ferdigheter som ble lært, praktisert, og evaluert separat. Bruk av simulering i opplæringsprogrammer gjør det mulig å overføre teoretiske ferdigheter til å praktisere og prioritere flere oppgaver samtidig. Simulatortrening forbedrer utvikling av ferdigheter og gir mulighet til å utøve skjønn i å prioritere oppgaver.

Trening på nye teknologier.
Ved å legge til funksjoner som muligheten til å gjenta øvelser og å ta opp og spille av prestasjoner, kan simulatorer gi et trygt miljø for å trene sjøfolk i bruk av nytt utstyr. For noen nye utstyr er det mulig å plassere stasjonære simulatorer om bord på skip for å gi en mulighet for selvstendig trening.

Simulatorbasert trening på simulatoranlegg kan gi en mulighet for opplæring og evaluering som ellers kanskje ikke ville vært mulig. På grunn av arbeidssituasjon om bord i skip, der det ikke er så mye mannskap på broen, kan styrmenn og kapteiner gå i årevis uten at deres arbeid blir observert eller kritisert av deres kolleger. Simulatorbasert trening kan gi en mulighet for disse sjøfolk til å forbedre sin kompetanse og lære nye teknikker ved å ha gamle vaner utfordret og korrigert i et trygt miljø.

Kostnadseffektivitet
Selv det mest åpenbare mål som å bruke simulering for å yte bedre, er kostnadseffektivitet også viktig. Simulatorer for opplæring innenfor kommersiell skipstrafikk koster mindre enn å bygge og operere driftsutstyret som simuleres.

Besparelser ved bygging og trening i simulator, sammenlignet med kostnadene ved bruk av kommersielle skip utelukkende som trenings plattformer er helt unødvendig. Opplæring om bord kommersielle skip kan være vanskelig eller, i noen tilfeller, upraktisk på grunn av risiko, driftsrutiner, og tidsplaner.

Men om man sammenligner andre kommersielle næringer, er videreopplæring obligatorisk i den flyindustrien, mens det ikke er i den marine næringen. Uten obligatoriske krav, vil noen rederier ikke finansiere simulatorbasert opplæring.

Opplæring ved bruk av Desktop simulatorer
Stasjonære datamaskiner som gir én enkelt arbeidsstasjon, designet for å brukes av én person om gangen, selv om den er knyttet til en nettverk.

Studenten er isolert og samhandler ikke med andre i en gruppe eller instruktører. Et slikt opplæringsmiljø gir verken de samme læringseffekter eller instruksjoner som ved en fullskala bro simulator.

Samhandling og instruksjonsmuligheter kan forbedres for slik stasjonær trening ved å plassere simulator arbeidsstasjoner i et klasserom eller laboratorier, og knytte dem til en instruktørstasjon med tilbakemeldingsmuligheter, opptaks- og vurderings-funksjon. Denne tilnærmingen er mer i bruk i senere tid, og tilbys av flere produsenter av programvare som desktop treningssimulatorer. Å gi de tilbakemeldinger ved hver arbeidsstasjon kan forbedre individuell trening; Det er imidlertid ikke en erstatning for student-instruktør interaksjon og debrifinger.

Desktop stasjonære simulatorer presenterer et meget kunstig trening miljøet i forhold til en fullskala bro simulator. Måten for stimulering av menneskelig ytelse er vesentlig forskjellig. Disse forskjellene betyr ikke at stasjonære simulatorer mangler opplæring verdi, men at de muligheter og begrensninger av desktop simulatorer trenger å bli forstått.

Det forenklede treningsmiljøet ved stasjonære simulatorer kan modifiseres ved å kreve involvering av flere personer i simulering, eller ved å inkludere flere skjermer. Flere leverandører har utviklet programvare og installasjoner som gjør det mulig å etterligne bestemte nautiske systemer, for eksempel radarer og ECDIS, GOC osv. Til opplæring på slike nautiske systemer, er disse desktopsimulatorene et utmerket verktøy, da man fjerner mange instrumenter og distraksjoner fra læringsutbytte.

Nærmere om pedagogikken

Andragogikk
Studenten som undervises er på vei til å bli voksen mennesker. Flere har ansvar for seg selv, noen er gift og kanskje har barn.

I motsetning til videregående skole bør derfor studenter bli møtt på en noen annen måte. Flere dyktige pedagoger har over lang tid sett på forskjellen mellom undervisning for barn/ungdom og voksne.

Tabellen under er en måte å vise hvordan denne forskjellen fremstår i undervisningssammenheng. Det er greit av og til å minne seg selv om at det er den høyre kolonnen, andragogikk (ped. for voksne) som i stor grad bør være en veiviser for instruktøren. Stikkord som samarbeid, respekt, støtte og egen-evalueringer viktige å hå med seg i instruktørrollen.

Andragogikk defineres, i dagens samfunn som: enhver aktivitet som har som mål å føre til en endring i voksne menneskers tenkemåte, væremåte og læremåte:

• endringene er ønsket og frivillig
• prosessen ledes av en profesjonell veileder eller lærer
• lærerens fremste oppgave er å fremme erkjennelsen av hvilke belønninger læringen vil føre til
• det voksne menneske har livserfaring og jobbopplevelser som kan trekkes med i treningen
• det er eleven som velger når han er klar for å lære noe nytt
• oppgave- og løsningsfokusert læring på elevens premisser
• bruk av indre motivasjon (såkalte naturlige belønninger)
• elevens selvbilde er viktig i læringsprosessen
• eleven tar selv ansvar for egen læring

Forskjellen mellom barn og voksnes læring er at voksne kan mye fra før. Når de skal lære noe nytt, må de enten knytte ny kunnskap mot gammel kunnskap. Ny kunnskap som bekrefter det de visste fra før er også lettere å lære. Da blir det en knagg å henge det på.

Eller når voksne må lære noe nytt som ikke passer med det de visste fra før, kommer den største forskjellen frem mellom voksnes og barns læring. Dersom den nye kunnskapen ikke passer med det han visste fra før, kan det skape barrierer mot læring.

Å være voksen, betyr også at man tar ansvar for egen læring. Det vil si at man bevisst eller mindre bevisst sorterer og tar stilling til hva man vil lære og hva man ikke vil lære. Voksne vil lære. De vil lære i tilknytning til arbeide. De vil lære det de har bruk for. De vil ikke lære så mye.

Andragogikk legger vekt på studentens erfaringer, anvendbar kunnskap og praktisk tilnærming.

Et kunnskapssyn som inkluderer flere kunnskapsformer som, praktisk teoretisk, etisk og erfaringskunnskap. Kunnskapsformene er i natur og karakter forskjellig, noe som krever forskjellig læringsstrategier.

Overgangen fra pedagogikk til andragogikk følger utviklingen fra unge tel voksen. Den kan kategoriseres sånn når det gjelder læring og innstilling til læring:

• Barn vil erobre verden
• Unge vil finne seg selv
• Voksne vil leve sitt liv

Modne voksne søker mening og harmoni.

Studentene bør involveres noe i planleggingen og delta aktivt for å finne ut den enkeltes læringsbehov. De kjenner selv best sine svake punkter og vil kunne ha stort utbytte av å delta i egen evaluering av læremål og læringsutbytte.

Studentene er forskjellige, og i en simulatorgruppe vil det være individuelle behov.

Gode kommunikasjonsferdigheter og en god dialog mellom instruktør og gruppe samt instruktør og individ er nødvendig. Det kan være at behovet for tilpasset opplæring er større i enkelte grupper og hos enkelte individer en andre. Det anbefales at studentene må kunne oppleve glede ved å mestre og nå sine mål, og studentene skal møte utfordringer som vil gi dem noe å strekke seg mot og mestre. Mangfoldet av studenter, deres forutsetninger, interesser, bakgrunner og evner skal møtes med mangfoldige utfordringer og variasjon

En variert undervisningsstil tilpasset gruppens størrelse, og med en god blanding av undervisning og instruksjon, både i brief rommet og under selve øvelsen er viktig for å hjelpe alle.

Det å hjelpe en student til å finne ut hvordan nettopp hun/han lærer best er viktig sammen med oppmuntring til aktiv deltagelse/initiativ og dette med å ta ansvar for egen læring.

Spesielt med nye studenter viser erfaring tydelig hvordan selvtilliten vokser og gruppen har en positiv endring bare etter noen måneder på simulatoren.

I noen tilfeller kan deduktiv tilnærming brukes. Dette kan gjøres ved at instruktøren presenterer en regel e.l. forklarer den og gir eksempler i tilknytning til forklaringen, slik at elevene kan dra de logiske slutningene av regelen. Elevene utfører så øvelser der de får øvd på regelen, og læreren får sjekket deres forståelse. Det karakteristiske ved denne undervisningsformen er at både utgangspunktet og sluttresultatet er fastlagt. Læreren har styring over forløpet fra utvelging av innhold, via passende oppgaver til kontroll av læringsresultatet. Dette er effektivt når elevene skal lære regler, lover eller prinsipper så hurtig som mulig. Imidlertid kan det være en utfordring å ivareta elevenes motivasjon i form av nysgjerrighet, initiativ eller kreativitet gjennom slike opplegg.

I andre tilfeller kan en induktiv tilnærming være løsningen, der studenten blir stilt overfor et problem eller en utfordring og må finne ut av dette, komme med antakelser, hypoteser, løsningsforslag eller forklaringer og så teste disse ut eller konkludere, gjerne med teori til hjelp. Denne tilnærmingen er nok mer i bruk på ledelsesnivå, men også i enkelte oppgaver på operativt nivå.

Motivasjonen studentene har, er den viktigste faktoren i læringen på simulator.
Det kan være interessen eller utfordringen som motiverer; såkalt indre motivasjon.
Eller det kan være ønske om sertifikat, økt lønn eller frykten for å feile, såkalt ytre motivasjon.

Det bør utarbeides en helhetlig plan for hele semesteret eller skoleåret.

I tillegg bør instruktøren dele ut neste øvelse i god tid, slik at de får tid til gode forberedelser. I øvelsen bør det komme tydelig fram hva studenten skal lære neste økt, og hvordan de kan forberede seg.

---

De fire stadier av kompetanse

På simulatoren kjører instruktøren oppgaver/øvelser for elever/studenter og kursdeltakere. Da må det tas hensyn til kompetansen til den enkelte og gruppen i utarbeidelsen og gjennomføringen av øvelsene. Som er skrevet lenger opp, må øvelsene legges opp slik at læringsutbyttet er det som fokuseres på, mens det er studentens kompetanse og bevissthet om egen kompetanse som blir det viktige forhold og ta hensyn til for å oppnå læringsutbytte.

Det at simulatoren blir brukt til undervisning på mange nivå, gjør at en god simulatorinstruktør må kjenne til en god del om det didaktiske arbeidet som ligger til grunn for opplæringen.

For fagskolestudentene kan det være veldig stor variasjon, siden disse som oftest er i aldersgruppen 19-25 år, og har veldig forskjellig ballast med seg når de kommer inn på skolen fra lærlingetiden eller arbeidslivet. Det er viktig for en god instruktør, å ta hensyn til hvilket nivå de forskjellige studentene har mht. kompetansemålene og bevissthet om egen kompetanse, for at simulatorøkten skal gi de påfyll av kunnskap og kompetanse.

Noen studenter kan slite veldig med den grunnleggende kompetansen for å gjennomføre øvelsen, her må kanskje instruktøren bruke noe av tiden på å forklare studenten disse, i stedet for at han kan fokusere på læremålene. Disse studentene kan være en stor utfordring på lik linje med i et klasserom, der man bruker individuell tilpasset opplæring og viser, tegner og forklarer det grunnleggende for å gjennomføre. Det er viktig å huske på at om man er alene instruktør med flere grupper ikke bruker for mye tid på disse studentene, slik at de andre må stå å vente. Noen ganger kan det kanskje være greit å påse i en gruppedeling at slike studenter får være på gruppe med andre som kan dette, og gjerne også kan lære fra seg.

Andre kan ha god kunnskap om det grunnleggende som kreves, men være helt uten kompetanse på læremålene. Disse kan være noen av de mest takknemlige å kjøre øvelser for, siden de kun kan fokusere helt på oppgaven, og kun følge det instruktøren har lagt opp til for å nå læremålene.

Siste gruppen er de studentene som har de grunnleggende egenskaper, og også innehar kompetansemålene. Her har instruktøren en helt ny utfordring. Disse operatørene burde ha en ekstra utfordring. Dette kan f.eks. være ekstra mye hindringer i seilas eller et vanskeligere skip å manøvrere. Her er det viktig for instruktøren og ikke legge på så mye, at man ikke mister fokus på læremålene, og heller ikke bryter studentens selvtillit.

Et godt tips til instruktøren, kan være å la operatørene være delaktig i planleggingen av øvelser, slik vi ser det fra andragogikkens side, der man regner voksne for å kjenne til og være bevisst sin egen inkompetanse. Dette kan gjøre at man avdekker hvem som er sterke og svake på de forskjellige aspekter ved en slik øvelse.

Utarbeide simulatorøvelser

Det å lage en ny simulatorøvelser kan være gjort i en fei for enkle øvelser. For mer komplekse situasjoner kan det derimot ta mye tid.

Uansett bør utgangspunktet for å utarbeide en øvelse være at læremålet er i fokus og læremålene definert på forhånd. (Læringsutbytte)

Det er ingen fasit på hvordan man når læremålene og oppnår læringsutbyttet best. Det er her man bruker erfaring fra undervisning, bruk av simulator, didaktisk arbeide og forståelse for hvilke studenter som skal opplæres. Til det samme sett med læremål kan det lages et utall forskjellige øvelser i norske eller utenlandske farvann. Noen av læremålene kan som tidligere nevnt oppnås både på en desktop simulator som på en fullskala simulator, uavhengig av produsent.

Vi kan skille mellom enklere øvelser, hvor krav til realisme er mindre, og mer komplekse øvelser. Skal for eksempel studenten selv finne ut hvordan strømmen setter, er det viktig at verdiene som er lagt inn på simulator stemmer med tidspunktet øvelsen foregår på.

Så har vi øvelser hvor navigering eller land/havn ikke er viktig. Da passer det fint med åpent hav. Typisk en øvelse i sjøveisregler eller du vil lage gruntvannseffekter ute i havet.

Skal studenten for eksempel læres opp i bruk av radar, ECDIS eller liknende er instrumentet i fokus, og man kan forhindre god læreprosess ved å plassere øvelsen på fullskala simulator. Her er en desktop et bedre verktøy.

Opplæringen knyttet til simulatorøvelser gjennomføres i ulike fag. Det kan derfor til tider være utfordrende å sikre at studentene får en tilfredsstillende opplæring før den enkelte øvelse starter. Dette sikres i stor grad gjennom:

• Skriftlige øvelser som deles ut en uke på forhånd. Simulatorøvelsene bør være laget på en slik måte at hver enkelt undervisnings økt normalt har definert læremål og/eller læringsutbytte med de oppgavene studenten skal løse.
• Periodeplaner som henviser til teori i lærebøker. Her er det også viktig å ha en katalogstruktur på simulatorøvelsene med en nummerstruktur på, slik at disse er lett å finne igjen. Typisk skilles det mellom utdanningsnivåene og de ulike kompetansemålene/emnene i undervisningsplanen/emneplanen.
• Samarbeid med andre lærere om fremdriftsplaner.
• Briefen for øvelsen.

Den enkelte øvelse bør være beskrevet i en dreiebok med utgangspunkt i utvikling av en øvelse tilpasset læremål og oppgaver.

Gjennom et dokumentert opplæringsprogram øker muligheten til kontinuerlig forbedring, og utdanningen blir mindre avhengig av enkelt-instruktører i et lite fagmiljø.

Arbeidsformene er tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene slik at studentene også skal utvikle evne til selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøvelse.

Som instruktør må du motivere studenten til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess gjennom forberedelse og gjennomføring av øvelser med påfølgende skriftlige refleksjoner.

Når du så lager en øvelse er fremgangsmåten i hovedsak som følgende;

• Bestem hvilket læremål/læringsutbytte som skal nås.
• Hvilken type simulator skal brukes. Desktop eller Fullskala.
• Visualiser et scenario innaskjærs eller utaskjærs, etc.
• Bestem hvilket geografisk område det skal øves i.
• Legg inn dato/klokke/sonetid.
• Bestem type på eget skip/antall broer, med kurs og fart. Tilpass detaljer som utstyr tilgjengelig/sensorer ut fra nivå på gruppen og øvelsen.
• Bestem «Target» og hvordan disse skal seile for å oppnå ønsket effekt.
• Legg i meteorologiske og oseanografiske forholde.
• Lagre øvelsen.
• Prøvekjør øvelsen i simulatoren, slik at den er klar til bruk.
• Dokumenter øvelsen. Lag oppgavearket til studentene. Er det i en skolesituasjon, husk katalogstruktur.