Kapittel 4 Gjennomføring av simulatorøvelser

Innledning

En god simulator økt betinger at studenten og instruktøren er godt forberedt.

For å sette studentene i stand til å gjøre en god jobb før de møter til simulatortimen er det derfor viktig at øvelsen utleveres på forhånd. I tillegg bør tema som berøres, henvise til de respektive lærebøker. Det anbefales at øvelsene deles ut noen dager eller en uke i forveien, så studentene har god tid å forberede seg på.

Noen ganger er det ønskelig at studentene har planlagt øvelsen i detalj på forhånd. Andre ganger kan all planlegging gjøres i sin helhet som en del av øvelsen.

Men som hovedregel bør studenten gå igjennom utlevert materiale og gjøre sine forberedelser både med tanke på å lese teori, men like mye på å forberede den konkrete øvelsen, for eksempel med å lage en rute i papirkart eller elektronisk kart. På den måten får studentene mer tid til selve den praktiske seilasen.

I noen øvelser ønsker man igjen å teste studentene i hendelser som dukker opp underveis, det kan være stress, teamarbeid, situasjonsbeherskelse e.l. Da kan man skrive et annet læremål på oppgavearket, selv om dette ikke er å anbefale i en opplæringssituasjon.

På forhånd må instruktøren ha klargjort simulatoren. Det innebærer normalt at simulatoren er startet, øvelsen er lagt inn og alt nødvendig utstyr på bro er på.

Det er viktig at det studentens fokus kun er knyttet til læringsmålene og øvelsesutbytte. Studenten bør derfor slippe å vente på at simulatoren startes opp eller være en hjelp for instruktøren til å slå på instrumenter, skjermer etc. som ikke er relevant for selve øvelsen. Slike hendelser gjør at studentene kan bli lei, og miste fokus. Spesielt om det er noe knapt med tid.

En simulator økt for instruktøren bør normalt bestå av:

• Klargjøring av briefen for øvelsen.
• Simulator slås på.
• Deretter klargjøres og testes øvelsen på simulator. Det er viktig at instruktøren selv starter opp alt utstyret som ikke skal startes som en del av øvelsen og selv sjekker at øvelsen både er laget og testet/godkjent i god tid.
• Studenten ankommer briefing rommet, og briefen med studentene gjennomføres.
• Øvelsen/seilasen på simulator gjennomføres. Her kan, og i noen tilfeller må instruktøren.
  • Instruere underveis.
  • Inneha rolle som VTS, havn, HRS eller andre skip på sambandet.
  • Seile andre skip i henhold til oppgave eller sjøveisregler (target).
  • Evaluere studentene.
• Etter endt øvelse, går studenten til briefing rommet, og debriefen med studentene gjennomføres.
• Etter øvelsen skal simulator kjøres ned i henhold til prosedyre, og fraværsføring e.l. gjøres ferdig.
• En liten evalueringslogg kan være en god investering.

Studentene skal ha mange øvelser, så det kan være viktig i starten av semesteret/skoleåret å gjennomgå simulator fremdriftsplan og de grunnleggende reglene for bruk av og oppførsel på simulatoren. Det kan også ha en effekt å gjennomgå kort hver enkelt øvelse ved gjennomgang av fremdriftsplanen.

En simulator økt for studentene bør normalt bestå av 4 faser:

• Brief
• Planlegging/klargjøring på bro
• Øvelsen/Seilasen
• Debrief

Hver av disse fasene beskrives i mer detalj under.

For en øvelse som varer i en dobbeltime, er en god tommelfingerregel er at brief/debrief varer 10-15 minutter hver, mens gjennomføringsdelen med planlegging og seilas har en varighet på ca. 60 minutter. Dersom øvelsen er lengre, kan det legges noe ekstra tid i brief, der debrief kanskje øker læringsutbyttet mest.

I tillegg anbefales det å benytte individuell refleksjon. Dette betyr at hver student skriver og leverer inn en refleksjon fra oppgaven, slik at læringsutbyttet økes, og den kan eventuelt benyttes som dokumentasjon i skolens LMS for gjennomført øvelse.

De 4 fasene i simulatorøkten

Brief

Før hver økt på bro samles studentene i brief-rommet hvor instruktøren går gjennom øvelsen med fokus på læremål og oppgaver. Noen ganger gjennomføres briefen som undervisning, andre ganger med en demo eller som instruksjon. Briefen skal sette studentene i best mulig stand til å lykkes med øvelsen og få det planlagte læringsutbytte.

For en 90 minutters økt bør briefen vare inntil maksimalt 10-15 minutter.

Briefen bør foregå i et egnet rom med audiovisuelle hjelpemidler og en instruktørstasjon/avspillingsstasjon for videoopptak.

Deler av briefen kan foregå med elektroniske hjelpemidler eller tavle. Noen ganger kan studentene gi en brief på hele eller deler av seilasen. En navigasjons brief gir ofte et godt utbytte.

Hovedfokus i briefen kan være;

• Læringsutbytte/læringsmål for øvelsen.
• Tema for øvelsen, for eksempel hvordan et skip skal holde av veien for andre skip etter sjøveisreglene.
• Det aktuelle scenario.
• Aktuelle forhold som for eksempel
  • Begrensninger i bruk av utstyr, for eksempel uten radar og AIS
  • Hendelser underveis dersom dette skal være kjent
  • Meteorologiske/oseanografiske forhold/Tidevann
  • Instrumentfeil som gyrofeil, misvisning eller deviasjon dersom relevant
  • Aktuelle prosedyrer som for eksempel oppstartsprosdyre for radar.
  • Roller – rollespill
• Evaluering, evalueringskriteriene og hvordan den foregår.

Planlegging av øvelsen på bro

Av og til er planleggingsdelen todelt. En forberedelsedel studentene gjennomfører før de kommer til brief, og en planlegging etter briefen, men før selve seilasen begynner. Her berøres den forberedelsen studentene gjør før selve seilasen starter.

Denne planleggingen bør som tidligere nevnt henge sammen med det fagstoffet studentene har jobbet med den siste tiden i teoriundervisningen eller hjemme.

Her bør studentene jobbe fokusert og effektivt.

Ofte har studentene forberedt innstillinger etc. som skal gjøres før seilasen begynner.

Det kan være hensiktsmessig at instruktøren demonstrerer det som er nytt på broa, andre ganger at instruktøren har klargjort alt på forhånd, slik at det nærmest fungerer som en vaktovertagelse.

En sjekkliste på innstillinger av utstyr lik den man kan finne på en bro, bør være tilgjengelig på simulatoren. Denne må være tilpasset opplæringsnivå, utstyr tilgjengelig og oppgave.

Seilasen – gjennomføring av øvelsen

Gode instruktører finner en god balanse mellom det å la studentene jobbe på egenhånd, kontra det å gripe inn underveis. Det er vanskelig å gi en entydig anbefaling på dette, men det er viktig at studentene i store perioder for lov å arbeide uforstyrret.

Samtidig kan det, avhengig av studentenes nivå være fornuftig å forklare litt underveis når teamet oftest har høy motivasjon for å løse problemstillinger.

Det er også viktig at instruktøren holder seg til planen for øvelsen, og ikke finner på momenter underveis for å lage mer «action». Innspill etter innfallsmetoden for å skape litt «action» gir sjelden økt læringsutbytte.

Et forhold som av og til registreres er studenter som har en tendens til å for eksempel slakke farten, for da tror de at de kan slippe lettere unna utfordrende trafikksituasjoner. Da er det viktig at instruktør motiverer de til å gå opp med farten, for eksempel med å spørre om begrunnelsen for fartsreduksjonen. Eventuelt påpeke at det er viktig å holde farten oppe for å komme tidsnok fram.
Av og til er det greit å be om begrunnelsen for en slik fartsreduksjon eller andre uventede manøvreringer er, og da løser det seg som regel av seg selv.

Instruktøren skal være aktiv for å holde realismen og simulator atmosfæren på et høyt nivå gjennom hele øvelsen. Dette vil også motivere studentene, og deres erfaring vil være mer positive. En inngripen bør imidlertid ikke være for voldsom, men i balanse med øvelsen, slik at den ikke blir urealistisk. Instruktøren kan fungere som maskinrom og eller dekksmannskap og opprettholde en kommunikasjon med broen med relevante innganger i scenariet. For eksempel noen spørsmål fra maskinrommet med forespørsler om å holde et visst pådrag eller turtall, dette kan gi mer realitet til øvelsen, men å skape og nødssituasjon i en ARPA øvelse ikke er relevant for læringsmålene. Instruktøren kan variere sin rolle som for en moderator, en tilrettelegger eller mentor, avhengig av situasjonen. Avhengig av simulatormiljøet og hvilken type trening blir gjennomført

En annen måte å påvirke broteamet kan være å spille rolle som for eksempel VTS, havn eller rederi.

Hva som skal overvåkes, dokumenteres og analyseres må følges opp i tråd med planen for øvelsen.

Videre er det viktig å følge med på både intern så vel som den eksterne kommunikasjonen som foregår. De fleste simulatorer har videoovervåkning med lyd på bro til dette formålet.

Noen ganger kan det være behov for å avbryte øvelsen for å starte den opp igjen, eller ta øvelsen tilbake til et gitt tidspunkt for å fremheve et læringsmoment eller rette opp i en begått feil som ødelegger for hendelsesforløpet. Erfaringsmessig skjer dette svært sjeldent.

Planlegging av roller knyttet til brovaktforskriften øver man spesielt på første året og tar noe tid å få godt på plass. Bruk av roller på bro er avgjørende for å få studentene til å forstå den praktiske anvendelsen av brovaktforskriften. Det kan være nyttig at rollene fordeles på forhånd. På den måten kan ansvarlig navigatør eller kaptein være gruppeleder også under forberedelsene. Erfaringsmessig er studenten selv flinke til å rotere på rollene fra gang til gang. Dette må følges opp av instruktør.

Bruk av en form for uniformering i rollespillet kan være en fordel. Det bringer en ekstra dimensjon til simulatorkjøringen og erfaringsmessig også en mer voksen eller formell holdning til utstyret. Refleks vest, kakiskjorter med distinksjoner e.l.

For individuelle desktop øvelser foregår normalt all aktivitet i navlab. I og med at all radar, ecdis og AIS teori gjennomføres her, blir det et betydelig større innslag av undervisning og demo. Her skrives ikke refleksjon etter øvelser, og opplegget avvike noe fra beskrivelser av brief/debrief.

Debrief

En av de viktigste aspektene ved enhver simulering er debriefing. Der samles bro-teamene til etter øvelsen. Instruktøren bør ha identifisert svakheter og styrker til studentene eller gruppen der lærmålene og læringsutbytte for øvelsen, og hvordan oppgavene ble løst, står sentralt. Disse elementene kan bringes opp på en generell måte for å fremheve ulike aspekter av interesse for alle studenter, og sikre forståelse for hele gruppen.

Studentene bør oppfordres til å diskutere hvordan feil kan oppstå, oppdages og korrigeres. Dette kan illustrere læringsmomenter. Det er likevel viktig at diskusjonen er fokusert på hendelsene, og ikke på personer. Diskusjonsmiljøet må holdes skyldfri, med en trygg og tillitsfull atmosfære, der bare hendelsene blir diskutert uten å skylde på eller anklage noen for deres feil. Viktig å få til en «no blame cultur», samme som ISM koden tilstreber å få til.

Nå skal det læres av erfaring med en positiv og objektiv vurdering over hvordan ting gikk, og hvordan disse kan forbedres. Hvorfor måtte det gå galt - eller hvorfor gikk det så bra. Målet må være en læring som bidrar til at studentene stadig utvikler sine ferdigheter og kan sette seg nye mål for å utvikle seg selv som fremtidige navigatører og ledere.

Hvis debriefingen svikter vil det være en stor risiko for at studenten ikke vet hva som gikk bra og hva som gikk galt, uten at læremålene er oppnådd. Det kan også være mulig at studenten selv trekker gale konklusjoner og hva hun / han har lært er galt. Instruktøren må være oppmerksom når studentene analyserer resultatene sine, hvis elevene trekke feilaktige konklusjoner kan det være nødvendig for instruktøren å gripe inn og korrigere feilaktige uttalelser.

Selve gjennomgangen kan foregå på ulikt vis.

Ofte kan det å spille av selve scenario i fugleperspektiv, for å vise studentene hva de faktisk gjorde en god ting. Her kan det av og til være nødvendig å gå inn på enkelte detaljer, som hvordan skipene manøvrerte, bilder fra radar og ecdis.

I tillegg er det muligheter for video avspilling av hva som ble sagt og gjort på broene.

Alt dette trekkes fram dersom tiden tillater det og det er spesielle momenter fra øvelsen som er viktig å fokusere på.

Faktisk kan prosedyrer eventuelt kombinasjon av operasjoner repeteres et antall ganger for å forsterke et kritisk læringsområde.

Momenter i en strukturert gjennomgang:

• "First Impression Report" fra student med lederrolle. Instruktøren, om nødvendig, stiller ledene spørsmål. Deretter synspunkter fra resten av gruppen.
• Fokus på studentens egenevaluering. Instruktøren holder en lav profil. Forsøk å unngå å fortelle hvordan øvelsen burde vært gjort.
• For å understreke momenter, ta eventuelt en replay og vis alternative måter eller korrekte måter i den enkelte situasjon. Instruktørens begrunnelse forankres da mest mulig opp mot det faglige, som for eksempel i henhold til sjøveisregel etc., men også til utviste holdninger.
• Instruktøren bør ha god oversikt over momenter fra øvelsen, og forsøke at studentene selv kommenterer hva som skal være gjort.
• Noen få ganger kan det være riktig å la studentene prøve seg igjen på simulator for å rette opp i misforståelser.
• Nok tid til gjennomføring av debrief i en rolig og avslappet atmosfære
• For at langtidsutvikling og endring skal finne sted er det viktig med en formell strukturert og dokumentert oppsummering. Studenten bør derfor skrive egenevaluering med individuelle og personlige mål for utvikling og mestring av læremål og få en mer uformell forpliktelse til forbedring.
• Til slutt tar instruktøren er oppsummering av debriefen.
• Når oppsummeringen er ferdig, kan instruktøren bruke litt tid på informasjon om neste øvelse, og hva studentene bør fokusere og forberede seg til neste gang.