Kapittel 1 Innledning
Bruk av simulator i undervisningen kan være et kraftig verktøy for å utdanne gode fremtidige navigatører og kapteiner. Tradisjonelt har simulatoraktiviteter i det maritime miljø ofte levd sitt eget liv på siden av den øvrige undervisningen, og graden av samarbeid er varierende. Dette til tross for at det faktisk er de samme læremålene som undervises, men da på et mer praktisk nivå, eller mer anvendelse av den kunnskap studenten tilegner seg i klasserom.
Skolene i Norge har noe ulik sammensetning av simulator. Leverandør og antall broer er ulikt, også tilgangen på individuelle desktopbaserte simulatorstasjoner med tilgang til radar, ECDIS eller andre instrumenter.
Et godt eksempel på simulatoroppsett på en skole med klasser på 28 studenter, kan være 4 fullskala broer og 14 individuelle stasjoner med radar/ecdis og manøvrering. Dette vil være optimalt for en slik klasse da dette vil gi studenten individuell opplæring i de komplekse systemene. For å få dette til, kan klassen deles i grupper, der det er team på 2-4 studenter på hver bro, og resten av studentene kan få individuell opplæring på desktop.
For å få et godt utbytte av de investeringene som gjøres i simulatorutstyr er det uansett viktig å ha et godt strukturert, planlagt og gjennomprøvd undervisningsopplegg med erfarne og dyktige instruktører.
En god dokumentasjon av undervisngsopplegget muliggjør både at nye instruktører kommer lettere inn i oppgavene og at erfaringer kan reflekteres gjennom årlige justeringer i dokumentasjonen.
Rekkefølgen av øvelsene er svært viktig for å gi studentene opplevelsen av mestring og fremdrift. Som eksempel nevnes at opplæring i papirkart bør komme før opplæring i bruk av ECDIS. Eller at det er en fordel at vektor-regning er gjennomgått i matematikkfaget før radar plotteoppgaver gjennomføres. Det er ikke kun den innbyrdes rekkefølgen i simulatorundervisningen som er viktig, men også rekkefølgen mellom klasseromsundervisning og simulator. Dette stiller krav til lærernes evne og vilje til samarbeid.
I tillegg til de konkrete faglige oppgavene på simulator, vil faktorer som rollespill etter brovaktforskriften, kommunikasjon, koordinering og ledelse være viktige faktorer som fokuseres igjennom et utdanningsløpet.
Det å jobbe med simulator i undervisningen byr på mange utfordringer for instruktøren. Det tar lang tid å skaffe seg tilstrekkelig erfaring for å bli en god instruktør. Noe av det viktigste er en god faglig ballast som oppnås gjennom undervisning i fag som navigasjon, shiphandling, sjøveisregler, brovakt, last, ledelse og sikkerhet.
Et godt og trygt klima mellom instruktøren og studentene er likeså viktig med tanke på å få gode læringsprosesser gjennom skoleåret. En god prosess kjennetegnes ofte av at studentenes forberedelser til øvelsene oppleves som gode med påfølgende meningsfulle situasjoner på brosimulator. Som instruktør har man ofte hørt at studentene lærer vel så mye av forberedelsene som av selve gjennomføringen på mer komplekse øvelser. Eller at de lærer mye av sine egne skriftlige refleksjoner, spesielt når det går dårlig på gjennomføring av øvelsen.
Nest kapittelet referer til de dokumenter som er viktig både for kravene til simulator og for det faglige innhold. I tillegg er tatt med krav til opplæringen av simulator-instruktøren.
Deretter kommer et kapittel om instruktøren. Her er fokus både på instruktørrollen, men også på læringsklima mellom instruktør og studenter.
Utdanningsprogrammet på simulator har også fått en egen plass. Dette kapittelet tar for seg helheten i simulatorundervisningen og nærmere om den pedagogiske tankegangen.
Utarbeidelse av simulatorøvelser er en av instruktørens viktige oppgaver, og her legges grunnlaget for gjennomføring av gode øvelser.
Så er det gjennomføring av selve undervisningsøkten. Denne er delt opp i 3-4 faser som beskrives i kapittel. Brief – planlegging/gjennomføring – debrief.
Avslutningsvis behandler jeg kanskje det vanskeligste tema for instruktøren; evaluering av student og undervisningsprogram.