Kapittel 6. Domstoler og Rettsaker

Domstolenes rolle

Domstolenes rolle

Statsmakten deles opp i :

  • en lovgivende, (Stortinget)
  • en utøvende (Regjeringen)
  • en dømmende (domstolene)

Hovedoppgaven for domstolene er å løse rettslige tvister. Dette skjer gjennom behandling av de straffesaker og sivile tvister som bringes inn for retten. Enhver borger kan benytte seg av domstolen for å løse en sivilrettslig konflikt. Innenfor strafferett er det kun domstolene som kan ilegge straff.

I tillegg utfører domstolene flere forvaltningsoppgaver. Domstolene har også en rettsutviklende funksjon gjennom sin tolkning av lovene. De alminnelige domstolene i Norge er Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene, som alle pådømmer både sivile saker og straffesaker. I tillegg kommer forliksrådene, som er organisert i hver kommune. Hver lagmannsrett arbeider innenfor et geografisk lagdømme og hver tingrett innenfor et domssogn. tillegg finnes enkelte domstoler med spesielt avgrenset kompetanse, kalt særdomstoler, som jordskifterettene og Arbeidsretten.

Saksgangen i rettssystemet

Flertallet av sivile tvister starter i forliksrådet med obligatorisk megling. Hvis ikke meglingen fører frem, har forliksrådet en relativt omfattende mulighet til å avsi dom i saken. En slik dom kan ankes til tingretten. Alle straffesaker starter i tingretten. De fleste dommer fra tingretten kan ankes inn for lagmannsretten. Høyesterett dømmer i siste instans, men Høyesteretts kjæremålsutvalg har vid kompetanse til å nekte en sak å slippe inn for Høyesterett. Det finnes flere internasjonale domstoler som behandler rettstvister. De viktigste for borgerne i Norge er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og EFTA-domstolen.

Menneskerettighetsdomstolens oppgave

Menneskerettighetsdomstolens oppgave er å sikre at de stater som har ratifisert Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, oppfyller sine forpliktelser.

Uavhengighet

Domstolene og dommerne er uavhengig i sin dømmende virksomhet. Stortinget gir lover, mens domstolene løser tvister innenfor lovene. Domstolene kan overprøve en lov dersom den er i strid med Grunnloven. Ingen kan gi domstolene instruks om hvordan de skal behandle en sak. En høyere instans kan som hovedregel heller ikke gi instrukser til en lavere instans om behandlingen av en konkret sak. Den sentrale administrasjonen av domstolene er lagt til Domstoladministrasjonen (DA). DA skal sørge for at samfunnets overordnede krav og forventninger til domstolene ivaretas, synliggjøre domstolenes uavhengighet og videreutvikle domstolene i rollen som samfunnets viktigste konfliktløser. DA er altså både serviceorgan, samt samordnende og styrende i administrative funksjoner.

Domstolenes uavhengighet markeres også ved at DA ikke kan instrueres av noe departement. DA kan ikke påvirke hvordan en domstol skal avgjøre en konkret sak. Domstolenes makt og åpenhet Det skjer en betydelig maktutøvelse i domstolene, og i et demokratisk samfunn er det viktig at dette kombineres med stor grad av åpenhet og offentlighet i domstolene.

Det skjer ved at alle har:

  • rett til å vite når rettsmøter skal være
  • rett til å overvære rettsmøter
  • rett til å gjengi offentlig det som kommer frem i rettsmøter
  • rett til utskrift av rettsavgjørelser
  • rett til å gjengi rettsavgjørelser

Retten kan på nærmere bestemte vilkår gjøre begrensninger i offentligheten. Gjennom bemanningslister på nett kan publikum og medier se når en sak skal gå for retten. Åpenheten om dommere er også større enn for andre yrkesgrupper. Gjennom Sidegjøremålsregisteret for dommere kan hvem som helst få innsyn i dommeres verv og investeringer. Det er videre etablert en klageordning ved opprettelsen av Tilsynsutvalget for dommere. Både forhold i og utenfor tjenesten kan påklages til Tilsynsutvalget.

Domstolenes oppgaver:

Domstolene har rett og plikt til å avgjøre konkrete rettstvister som blir lagt frem for retten. Domstolene tar ikke opp saker på eget initiativ. En sak som skal behandles må legges fram for domstolen av den som vil ha saken prøvd. De fleste domstolene i Norge er fullfaglige og behandler alle typer saker som kan bringes inn for retten.

Straffesaker

Domstolenes oppgaver i straffesaker er først og fremst å avgjøre skyldspørsmålet og fastsette straff. Alle ordinære straffesaker begynner i tingretten. Dersom tiltalte blir funnet skyldig, utmåles straff. Vi har fire hovedgrupper straff; fengselsstraff (som kan være betinget eller ubetinget), samfunnsstraff, forvaring og bøter. Straffeartene kan også brukes i kombinasjon. Domstolene kan videre idømme tap av visse rettigheter, inndragning og tvungen psykisk helsevern eller tvungen omsorg.

Behandlingen av straffesaker i tingretten faller i to kategorier, meddomsrettssaker og enedommersaker (tilståelsesdom). I meddomsrettssaker settes retten med to lekdommere i tillegg til fagdommeren, og det avholdes en hovedforhandling. Ved tilståelsesdom settes rett bare med én juridisk dommer.

Tilståelsesdom er en sterkt forenklet fremgangsmåte som bare kan brukes når bestemte vilkår er oppfylt, blant annet må siktede gi en uforbeholden tilståelse og samtykke i behandlingsmåten. I tillegg til å avgjøre skyldspørsmålet og fastsette straff, er domstolene også tillagt oppgaver på etterforskningsstadiet ved at politiets bruk av tvangsmidler etter nærmere regler skal forelegges for tingretten. Varetektsfengsling, som er det mest inngripende tiltak under etterforskningen, skal alltid avgjøres av domstolene. Domstolene har også andre oppgaver på strafferettens område, for eksempel beslutninger om besøksforbud.

Sivile saker

Hva er en sivil sak?

Hva er en sivil sak? En sivil sak er en konflikt mellom to eller flere parter om hvem som har loven på sin side.

Det kan dreie seg om arbeidsforhold, familiesaker, eiendomsgrenser, økonomi og saker mot staten/det offentlige. I sivile saker er domstolenes oppgave å løse en aktuell rettstvist mellom to eller flere parter. Det kan både være tale om saker mellom private parter og mellom private parter og det offentlige. I tingrettene avgjøres som regel sivile saker av en fagdommer alene, mens de i lagmannsretten avgjøres av tre fagdommere.

Både i tingretten og lagmannsretten kan en part kreve å få retten satt med lekdommere fra de alminnelige utvalgene for meddommere. I enkelte saker deltar fagkyndige meddommere. I Høyesterett avgjøres noen saker av et kjæremålsutvalg bestående av tre dommere. Ellers settes rett med fem dommere. I noen prinsipielle saker avsier Høyesterettsdom i plenum.

De alminnelige domstolene

Hva er en meddommer

Meddommer, dommer som ikke er juridisk utdannet fagdommer og som deltar sammen med fagdommerne ved hovedforhandling i en del saker for tingretten eller lagmannsretten (også kjent som lekdommer).

Du som Meddommer

Hvorfor du? Når du blir innkalt til å være meddommer skjer det etter en trekning med utgangspunkt i meddommerlister valgt av hvert kommunestyre i landet. Til sammen 50 000 personer står på slike lister i Norge. Ut fra en lang og stolt tradisjon bygger vårt rettssystem på en overbevisning om at alminnelige borgeres deltakelse i straffesaker både gjør rettsavgjørelsene bedre, sikrer demokratisk kontroll med den dømmende makt og bidrar til at domstolene blir forankret i folket.

Representere befolkningen

At akkurat du er valgt ut til å representere befolkningen, viser at du er vist stor tillit – og tar et stort og viktig samfunnsansvar.

Du har en avgjørende rolle i retten. Som meddommer skal du være med på å ta avgjørelser, og din stemme teller like mye som fagdommerens.

Fagdommeren har juridisk utdanning og erfaring. Du skal bruke din livskunnskap og erfaring. Om dommernes bakgrunn er forskjellig, vil det for alle dommere gjelde visse krav og forventninger. De temaene som blir tatt opp i det følgende, er det særlig viktig at du er oppmerksom på.


De alminnelige domstolene

Inhabilitet

Inhabilitet – hva må sjekkes før rettssaken begynner? Som meddommer vil du få tilsendt innkalling og av og til saksdokumenter før du skal møte i retten. Sjekk da snarest om du kjenner noen av de navnene som fremgår av papirene du har fått tilsendt, og gi beskjed til retten om dette er tilfelle. Når du møter i retten, vil fagdommeren gå gjennom navnene på alle som er involvert i saken.

Dersom du blir oppmerksom på navn du har eller har hatt en tilknytning til, er det viktig at du gir beskjed om dette. Selv om tilknytningen kan fremstå som løs og lite personlig etter din vurdering, er det viktig du tar det opp slik at habiliteten din kan bli vurdert. Du kan også bli inhabil, det vil si at du ikke kan være dommer i saken, av andre grunner. Har du ytret deg om den konkrete saken eller en lignende sak, for eksempel i sosiale medier, kan det gjøre deg inhabil.

Blir inhabilitet konstatert etter at saken er godt i gang, eller etter at den er ferdig, må hele saken gjennomføres på nytt med nye dommere. Det er ugreit for alle. Tenk derfor nøye over om det kan være grunner som gjør deg inhabil, og ta det opp med retten så tidlig som mulig.

Hvordan opptrer en dommer nøytralt?

En sentral forventning til alle dommere er at de opptrer nøytralt. Tenk derfor gjennom hvordan du fremstår for andre. Det gjelder både hva du har på deg i retten, kroppsspråket ditt og måten du ordlegger deg på. Det siste kan kanskje by på uvante utfordringer. Samtidig som det er viktig at du som dommer ikke brenner inne med spørsmål, er det viktig at spørsmålene ikke blir stilt slik at du tilkjennegir et standpunkt.

Som dommer skal du ikke ta standpunkt før alle bevis er ført og alle argumenter er hørt. Still derfor åpne spørsmål i retten uten at det fremgår av spørsmålet hva du selv mener om noe som helst. Å opptre nøytralt handler ikke bare om hvordan du fremstår i det ytre. Som dommer skal du gå til saken med et åpent sinn. Det betyr ikke at du skal legge igjen deg selv og dine erfaringer på gangen når du går inn i rettssalen, men det betyr at du ikke skal ta med deg fastlåste standpunkter i møte med de spørsmål saken reiser.

Åpent sinn

Å møte med et åpent sinn betyr at du lytter kritisk til det du får presentert i retten, og at du er åpen for at ting kan forholde seg annerledes enn det førsteinntrykket ga deg grunn til å tro.

Hva betyr det at straffeskyld må være bevist?

I straffesaker vil som oftest bevisførselen være det som tar mest tid og er det sentrale i saken. Blir de påståtte handlinger som påtalemyndigheten beskriver i tiltalebeslutningen funnet bevist? Bevis kan være så mangt. Muntlige forklaringer fra tiltalte, fornærmede, vitner og sakkyndige er én form for bevis. Videre har vi reelle eller tekniske bevis. Det kan for eksempel være gjenstander, DNA-funn, datasporing, bilder osv.

En annen gruppe er dokumentbevis. Dette er skriftlig materiale i en eller annen form. Ingen kan dømmes uten at straffeskyld er funnet bevist. I det ligger at påtalemyndigheten både må føre bevis for at tiltalte faktisk har utført de handlinger han eller hun er tiltalt for, og at vedkommende har gjort det med nødvendig skyld. Forenklet handler det siste som oftest om at tiltalte må ha visst hva han eller hun gjorde da handlingene ble utført.

Bevisførsel

Det er bevisførselen i retten, og bare den, som er avgjørende for om straffeskyld blir funnet bevist.

Det man ellers måtte vite om saken, for eksempel gjennom media, må man se bort fra. Likedan må en dommer aldri prøve å innhente bevis på egen hånd, for eksempel ved å spørre ut folk utenfor rettssalen eller dra på privat befaring. At dommerne bare kan ta hensyn til bevis som er ført i retten, handler om det vi kaller retten til kontradiksjon. I dette ligger at hver av partene har rett til å bli hørt og har rett til å bli kjent med hva den andre parten gjør gjeldende, før dom avsies.

Rent praktisk betyr det at bare de opplysninger som har vært fremme i retten, kan legges til grunn når saken skal avgjøres. Dersom en dommer fester seg ved opplysninger i saksdokumentene som ikke blir fremmet i rettssalen, kan disse opplysningene med andre ord ikke brukes når dom skal avsies. Alle opplysninger som skal brukes som bevis, må ha vært underlagt kontradiksjon. I strafferetten er det et grunnleggende utgangspunkt at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode.

Domfelling

For å kunne domfelle skal retten være overbevist om at tiltalte er skyldig. Det er den samlede bevisvurderingen som er avgjørende. Ved denne vurderingen vil gjerne noen bevis bli tillagt stor vekt, andre mindre. Vi har såkalt fri bevisvurdering i norsk rett. Det betyr at vi i motsetning til mange andre land ikke har regler for hvordan bevisene skal vurderes og vektlegges. En god bevisvurdering skjer når ulike argumenter prøves ut sammen med de andre dommerne. Det skjer i domskonferansen etter at bevisførselen er over. Det er alltid nyttig å ha gjort notater fra bevisførselen til hjelp i domskonferansen.

Hva kan oppleves vanskelig?

Mange straffesaker handler om livsforhold som er ukjente og skremmende for de fleste av oss. Det kan handle om vold, overgrep, grusomme skader, ulykkelige skjebner og ikke minst om barn.

Sakene kan ofte gjøre sterkt inntrykk, både gjennom de personene som fremstår i retten, og gjennom bilder og film som blir vist. Det er ikke lett å forberede seg på slike inntrykk. For deg som dommer er det en særlig utfordring at du forventes å opptre nøytralt, og at du derfor må unngå å gi uttrykk for hvordan du opplever ting i retten. Om dommerne ikke kan dele opplevelser og inntrykk med utenforstående, så kan de bruke hverandre når de er alene. Gjør det. Uavhengig av om saken er svært alvorlig eller ikke, og uavhengig av om du er ny eller erfaren som dommer, så kan det gjerne oppleves vanskelig å ta stilling i sakene.

En rettssak er i seg selv forvirrende ved at partene gjensidig sår tvil om det den andre påstår. Heldigvis faller ofte ting på plass etter hvert. De fleste spørsmål som melder seg for en dommer innledningsvis i en sak, får en avklaring etter hvert som bevisførselen skrider frem. Selv om det likevel kan oppleves vanskelig å ta stilling, er det viktig å huske på at noen må ta en avgjørelse, og at akkurat du er vist tillit til å ta denne.

Hva skjer i domskonferansen?

Etter at forhandlingene i rettssalen er avsluttet, skal dommerne treffe en avgjørelse. Dette skjer i en domskonferanse der meddommerne og fagdommerne i fellesskap drøfter og tar stilling til alle spørsmål i saken. Domskonferansen ledes av en fagdommer. I domskonferansen tar man først stilling til om tiltalte er skyldig.

Om tiltalte er skyldig

Dersom tiltalte blir funnet skyldig i noe, går man over til spørsmålet om straff.

Det er viktig å skille klart mellom skyld og straff. Om tiltalte var i en vanskelig situasjon på gjerningstidspunktet, eller om det er andre formildende omstendigheter, vil ikke ha noe å bety for spørsmålet om hvorvidt vedkommende er skyldig, men kan være relevant for eventuell straff.

Fagdommeren vil kunne gi veiledning i domkonferansen om aktuelle spørsmål, men det er sentralt i vår prosessordning at alle dommerne deltar på lik linje og har én stemme hver. For at en tiltalt skal kjennes skyldig i en meddomsrettssak i tingretten, må minst to av de tre dommerne stemme for skyld. I en meddomsrettssak i lagmannsretten må minst fem av syv dommere stemme for skyld for at tiltalte skal kjennes skyldig. Med hensyn til fastsettelse av straff gjelder det vanlige flertallskrav både i tingretten og lagmannsretten.

Ta din del av ansvaret

Når du deltar i domskonferanse er det viktig at du tar din del av ansvaret for de avgjørelser som skal fattes. Er det argumenter som du mener bør være med i vurderingen, må du sørge for at de blir tatt opp.

At argumenter brynes mot hverandre, gir ofte et sikrere grunnlag for den avgjørelsen som til slutt blir fattet. For å sikre diskusjonen, og dermed grunnlaget for avgjørelsen, er det helt sentralt at man har respekt for ulike syn. Husk at det er taushetsplikt om hva som blir sagt i slike møter. Ulike syn underveis kan resultere i enighet til slutt eller i at ulike syn kommer til uttrykk gjennom votering. I meddomsrettssakene vil fagdommeren deretter skrive et utkast til en begrunnet dom.

Er det forskjellige syn, dissens, vil disse synene komme til uttrykk i dommen. Alle dommerne får domsutkastet til gjennomlesning, og eventuelle endringer blir foretatt. Er det dissens, står du som dommer inne for det som er sagt under den delen av begrunnelsen du stiller deg bak. Dommen blir avsagt ved at dommerne skriver under på siste side av dommen. Fra dette tidspunktet er dommen normalt offentlig.

Hva skjer etter at dom er avsagt?

Når dommen er offentlig, kan alle gjøre seg kjent med domsresultatet og begrunnelsen. De kan også få vite om det har vært dissens, og i så fall hvem som mente hva. Det er sjelden at dommere blir identifisert i omtalen av saker i media, men det kan skje. Blir du som meddommer kontaktet av media, bør du unnlate å kommentere forhandlingene og dommen. Et dekkende svar er at det retten har å si, fremgår eller vil fremgå av dommen, og at det ikke er mer å tilføye. Skulle du bli utsatt for uønskede hendelser som meddommer, er det viktig at du melder fra til fagdommeren eller domstolen

Juryordningen

Juryordningen er avviklet

Juryordningen ble avviklet i 2018.

Oppgavene som lagrettemedlem i lagmannsretten:

Når lagmannsretten behandler skyldspørsmålet i en straffesak med strafferamme på mer enn seks års fengsel, settes retten med tre fagdommere. I tillegg er det ti lekdommere som utgjør lagretten. Lagretten tar bare stilling til om tiltalte er skyldig eller ikke etter tiltalen. Lagretten skal ikke ta stilling til spørsmålet om straff. Lagrettens ordfører velges av og blant de ti medlemmene av lagretten.

Når rettsforhandlingene er over, trekker lagretten seg tilbake i enerom for å rådslå.

Før lagretten trekker seg tilbake gir rettens leder en redegjørelse for saken, blant annet for de rettsspørsmål som saken reiser. Lagretten er bundet av rettslederens syn på hvordan rettsreglene skal forstås. Under de lukkede forhandlingene kan lagretten kun ta kontakt med rettens leder. Han kan heller ikke være til stede når lagretten drøfter saken. Hvert enkelt av de ti lagrettemedlemmene stemmer etter tur ja eller nei på spørsmålene om tiltalte er skyldig eller ikke etter tiltalen.

Minst sju av medlemmene må stemme ja for at lagretten kan svare «ja» på hvert av spørsmålene. Rådslagningen og stemmegivningen i lagretten er hemmelig, og det gis heller ingen begrunnelse for svarene. Når lagretten er kommet tilbake i rettssalen, leser ordføreren opp det enkelte spørsmål og deretter lagrettens svar. De juridiske dommerne kan sette lagrettens kjennelse til side og bestemme at saken skal behandles på nytt. Det kan skje hvis tiltalte er kjent skyldig, men fagdommerne mener at det ikke er ført tilstrekkelige bevis for dette.

På samme måte kan fagdommerne sette kjennelsen til side om lagretten har svart nei på skyldspørsmålet, mens de selv er enstemmige i at tiltalte utvilsomt er skyldig. Blir lagrettens kjennelse satt til side, skal saken behandles på nytt. Da blir det imidlertid ikke en ny sak med lagrette, saken behandles instedet som en meddomsrettssak. Hvis tiltalte er kjent skyldig og kjennelsen er godtatt av retten, skal spørsmålet om straff avgjøres. Da deltar fire av lagrettens medlemmer (ordføreren og tre til) sammen med fagdommerne. De tre blir tatt ut ved loddtrekning.

I retten
I Retten


Utdrag fra Juridisk ordliste:

Advokat: En advokat er en person med juridisk embetseksamen (cand.jur. eller master i rettsvitenskap) og har en spesiell tillatelse (advokatbevilling) til å utføre juridiske tjenester overfor en klient. Dette skjer normalt i form av rådgivning og/eller representasjon overfor domstoler eller andre offentlige myndigheter eller representasjon overfor andre private parter. Advokater i offentlig sektor kan for eksempel jobbe som politiadvokat, statsadvokat, riksadvokat. Da representerer advokaten staten og statens interesser. Advokater kan også jobbe som kommuneadvokat, og representere kommunens interesser.

Aktor: Anklager, den som i en straffesak opptrer som representant for påtalemyndigheten (politiet, statsadvokat eller Riksadvokat). Juridisk utdannet.

Anke: En anke er et krav om ny behandling og prøving av en rettslig avgjørelse. Anke er en fellesbetegnelse for en dom, kjennelse eller beslutning fra domstolen man vil ha prøvd på ny. Lagmannsretten er ankedomstol for tingrettene og jordskifterettens avgjørelser. Høyesterett er ankedomstol for lagmannsrettenes avgjørelser

Begjæring: Brukes om det å kreve retten skal treffe en beslutning under saksforberedelsen til en rettssak. Eksempelvis begjære en midlertidig avgjørelse om samvær som skal gjelde frem til det foreligger endelig dom i saken. Begjæring brukes også om fremsetting av andre krav. Eksempelvis når det fremsettes krav for namsmannen om tvangsfullbyrdelse eller krav for gjenopptakelseskommisjonen om gjenåpning av en straffesak.

Dissens: Dissens betyr at et mindretall av rettens medlemmer har en annen mening enn de andre dommere som deltar i avgjørelsen av saken.

Dom: En dom er en rettslig avgjørelse som avgjør et materielt rettsspørsmål. For jordskifteretten vil dette være avgjørelser om grenser, eiendomsrett, rettigheter og andre lignende forhold. For eksempel vil tvist om eiendomsgrenser, tvist om eiendomsrett til arealer og tvist om innholdet i rettigheter avgjøres ved dom.

Dommer: Alle rettssaker i de alminnelige domstolene ledes av fagdommere. En fagdommer i de alminnelige domstolene (tingrett, lagmannsrett og Høyesterett) er alltid en jurist.

Dommerfullmektig: Juridisk utdannet person som ansettes for en tidsbegrenset periode i den enkelte domstol. En dommerfullmektig kan lede forhandlingene i retten og treffe dømmende avgjørelser. Ordningen med dommerfullmektiger skal blant annet bidra til å gi juridiske kandidater praksis fra domstolene.

Fagkyndig meddommer: I mange saker vil retten ha behov for særlig kyndighet på spesielle fagområder. Retten kan da settes med såkalte fagkyndige meddommere. Dette er personer som har som har spesiell kompetanse innenfor fagområder som psykologi, økonomi, bygningsarbeid og så videre.

Henleggelse: Henleggelse av en straffesak innebærer at påtalemyndigheten avslutter saken fordi ingen kan holdes strafferettslig ansvarlig for det anmeldte forholdet. De vanligste årsakene til henleggelse er at gjerningsmannen er ukjent, at bevisene i saken ikke anses tilstrekkelig til straffereaksjon, eller at det forholdet som er anmeldt ikke er straffbart. Andre årsaker til henleggelse kan være at straffeansvar har bortfalt på grunn av foreldelse. Henleggelse skiller seg fra påtaleunnlatelse som grunnlag for avslutning av straffeforfølgelse. Ved påtaleunnlatelse forutsettes at påtalemyndigheten mener alle vilkårene for straff er tilstede overfor siktede.

Inhabilitet: Inhabilitet betyr at det foreligger noe som kan svekke tilliten til at dommeren opptrer upartisk (nøytralt). Enkelte omstendigheter, eksempelvis at dommeren er i nær familie eller har et nært vennskap med en av partene, medfører automatisk inhabilitet. I tillegg kan andre særegne omstendigheter føre til inhabilitet hvis forholdet er egnet til å svekke tilliten til dommerens nøytralitet.

Jurisdiksjon: Begrepet jurisdiksjon omfatter hvilke sakstyper den enkelte domstol kan behandle og i hvilket geografisk område disse sakene refererer seg til.

Namssaker: Benevnelse tingrettene ofte bruker når de behandler saker blant annet etter tvangsfullbyrdelsesloven og gjeldsordningsloven. Funksjonsbetegnelsen namsrett forsvant fra 2003, domstolene i første instans bruker nå sitt embetsnavn uansett hvilken type saker som behandles.

Prosedyre: Et avsluttende og oppsummerende innlegg fra en part eller prosessfullmektigenes side under en hovedforhandling. Inneholder en gjennomgang av de bevis som er ført, de argumenter man har for sitt syn på saken og en redegjørelse for jussen slik partene ser det.

Prosessfullmektig: Dersom en part ønsker at noen andre skal føre saken for seg, kan man gi noen andre en fullmakt til å gjøre det. Denne personen får da det man kaller prosessfullmakt, og representerer parten i saken. Man kan selv avgjøre hva personen som får fullmakten skal ha tillatelse til å gjøre, men det er vanlig at denne personen får ansvar for å møte i retten og representere parten. Prosessfullmakten kan gjelde for en gitt periode eller for hele saken. Dersom man engasjerer en advokat har advokaten rollen som prosessfullmektig, men man trenger ikke å være advokat for å være prosessfullmektig for andre.

Påtalemyndigheten: Den offentlige instans som leder etterforskningen i straffesaker i straffesaker og avgjør om det skal tas ut tiltale. Delt i tre nivåer: påtalemyndigheten i politiet (politifullmektiger- og advokater), statsatvokatene og Riksadvokaten.

Rettsforlik: Dersom partene kommer til enighet om hele eller deler av saken underveis i et rettsmøte eller rettsmeklingsmøte, vil det partene er enige om skrives i et rettsforlik som underskrives av partene. Rettsforliket skal også føres i rettsboken fra møtet. Rettsforlik har samme virkning som er rettskraftig dom og innebærer at man ikke kan anke på et rettsforlik etter at det er underskrevet.

Sedvanerett: Sedvanerett er et juridisk begrep for rettsregler som har blitt dannet over lang tid ved at en bestemt praksis, opptreden eller en oppfatning av rettigheter og plikter har blitt rettslig forpliktende.

Sorenskriver: Sorenskriver er tittelen til den som er leder av en domstol i første instans.

To-instans sak: Betegnelse på de alvorlige straffesaker som tidligere begynte direkte i lagmannsretten, men som etter endringer i straffeprosessloven nå begynner i tingretten. Dette innebærer at sakene kan behandles i to instanser før de eventuelt behandles i Høyesterett.

Vitneplikt: Alle som er lovlig innkalt som vitne i retten plikter å møte opp. Noen vitner har ikke forklaringsplikt.. Selv om vitnet ikke har forklaringsplikt, vil vitnet ha fremmøteplikt. Det er retten som endelig tar stilling til om vitnet har vitneplikt. Hvis vitne uten forklaringsplikt har forklart seg for politiet, kan politiforklaringen på visse vilkår bli lest opp i rettssaken. Hvis politiforklaringen blir lest opp i retten, skal aktørene få adgang til å stille spørsmål til vitnet selv om vitnet ikke har forklaringsplikt.

Voldgift: Voldgift er en privat rettergang (utenfor domstolene) hvor partene selv utpeker en dommer som skal løse tvisten dem imellom. Voldgift er svært vanlig i avtaler mellom næringsdrivende. Grunnen er tvisten kan løses for lukkede dører, det vil si. uten at det blir kjent hva partene er uenige om. En annen fordel er at saken ofte blir avgjort raskt fordi dommen ikke kan ankes. En voldgiftsdom er bindende mellom partene på lik linje med en dom avsagt av de offentlige domstolene.