Formelhefte – Funksjon 1: Navigering

Funksjon 1: Navigering

VIKTIG!

Dette er 'online-versjonen' for mobil etc. Til eksamen, prøver o.l. må du bruke PDF-versjonen. Bruk lenkene oppe til høyre.

KAP. 1 DEFINISJONER

Storsirkel (great cicle)

er skjæringskurven mellomrom en kuleflate og ethvert plan gjennom kulens sentrum.

Småsirkel (small circle)

er skjæringskurven mellom en kuleflate og ethvert plan gjennom kulens sentrum.

Meridian (meridian)

er storsirkelen gjennom jordens poler og storsirkelen gjennom himmelens nordpol og senit, eller himmelens sørpol og nadir.

Nullmeridian (prime meridian)

er storsirkelen gjennom jordens poler og den opprinnelige posisjonen til Greenwich-obervatoriet i London-bydelen Greenwich.

Ekvator (equator)

er storsirkelen på jorden hvis plan står vinkelrett på jordaksen og går midt mellom aksens to poler.

Parallellsirkel (parallel)

er småsirkelen som er parallell med ekvator.


Bredde (b) (latitude)

er vinkelen (stykke av en meridian), målt nord (N) eller sør (S) fra ekvator, langs en meridian til stedets parallellsirkel.

δ bredde (bf) (difference of latitude)

forandret bredde mellom to steder er vinkelen (stykket av en hvilken som helst meridian) målt mellom stedenes parallellsirkler.

Lengde (longitude)

er vinkelen (stykket av ekvator), målt øst (E) eller vest (W) fra null-meridianen, langs ekvator.

δ lengde (lf) (difference of longitude)

forandret lengde mellom to steder er den minste vinkelen (det minste stykket av ekvator) målt langs ekvator, mellom stedenes meridianer.

Avvikning (a)

er avstanden mellom to meridianer, målt i nautiske mil langs middelbredde-parallelsirkelen som ligger mellom avfarende og påkommende steds meridianer.

Bestikkregning (dead reckoning)

er å bestemme en posisjon ved å flytte frem en kjent posisjon når styrt kurs og forventet fart gjennom vannet blir anvendt.

Bestikkplass

er en posisjon som er bestemt ved bestikkregning


Kap. 2 KURSRETTELSER

Jordmagnetisme og magnetkompassets innvirkning

MK Magnetisk kurs (magnetic course )

er vinkelen mellom et fartøys midtlinje og magnetisk nord–sør-linje

KK Kompasskurs (compass course)

er vinkelen mellom et fartøys midtlinje og styrekompassets
nord–sør-linje.

Deviasjon (deviation)

er vinkelen mellom magnetisk nord–sør-linje og styrekompassets
nord–sør-linje.

+ når styrekompassets nord–sør-linje ligger øst for magnetisk nord–sør-linje.
– når styrekompassets nord–sør-linje ligger vest for magnetisk nord–sør-linje.

Misvisning (magnetic variation)

er vinkelen mellom geografisk nord–sør-linje (meridian) og magnetisk nord–sør-linje.

+ når den magnetiske nord–sør-linjen ligger øst for den geografiske nord–sør-linjen.
– når den magnetiske nord–sør-linjen ligger vest for den geografiske nord–sør-linjen.


Kompasskursen (KK) er belastet med to avvik, deviasjon og misvisning, i forhold til rettvisende kurs (RK). Kalles «KK» for en «dårlig» kurs, og «RK» for en «god» kurs, gjelder følgende regel for kursrettelser:

- For kursrettelser fra «dårlig» (KK) til «god» kurs (RK), anvendes deviasjon og misvisning med sitt fortegn.
- For kursrettelser fra «god» (RK) til «dårlig» kurs (KK), anvendes fortegnene mot sitt fortegn.

Eksempel 1

KK =  060°
deviasjon = + 10°
misvisning = ­–­   5°
Rettvisende kurs:
KK =   060°
Dev. = + 10°
MK =   070°
Misv. = –    5°
RK =   065°

Eksempel 2

RK = 065°
deviasjon = + 10°
misvisning = – 5°
Kompasskurs:
RK = 065°
Misv. (mot sitt fortegn) =    5°
MK = 070°
Dev. (mot sitt fortegn) =  + 1°
KK = 060°

Kap. 3 KURSER; VIND OG STRØM

Vindens innvirkning

K – Kurs (course)

er vinkelen mellom et fartøys midtlinje og en bestemt, nærmere angitt null-linje

RK – rettvisende kurs (true course)

er vinkelen mellom fartøyets midtlinje og geografisk nord–sør-linje.

RK styrt – rettvisende styrt kurs

er den retningen baugen peker i.

RK seilt – rettvisende seilt kurs

er den retningen fartøyet kommer frem gjennom vannet på grunn av sidevind.


Drift

er vinkelen mellom rettvisende styrt kurs og rettvisende seilt kurs.

Strømmens innvirkning

Rute (track)

er forventet horisontal retning mellom avfarende plass og
bestemmelsesstedet.

Beholdt rute (track made good)

er den rette linjen mellom avfarende plass og påkommende plass.

Vind og strøm

BK – Beholdt kurs (course made good)

er kurs over grunnen pga. både vindens og strømmens påvirkning.

Forventet beholdt kurs (course of advance)

er forventet kurs over grunnen.


Kap. 4 STRØMKOBLING

Strømkoblinger er å kombinere rettvisende seilt kurs med kjent strøm i farvannet, dersom denne er kjent. Det er vanligvis to problemer vi får å løse i forbindelse med strøm:

  1. Å finne skipets plass etter bestikk når vi tar hensyn til strømsettingen. Dette kalles rett strømkobling.
  2. Å finne rettvisende kurs vi må seile for å komme frem over grunnen i en bestemt retning når en kjenner strømmens retning og hastighet. Det kalles omvendt strømkobling.

Rett strømkobling

Omvendt strømkobling


Kap. 5 REGLER VED BRUK AV NAVIGASJONSFORMLENE PÅ ELEKTRONREGNER

Ved bruk av navigasjonsformlene på elektronregner gjelder følgende:

  1. kurser entres med verdier fra 000° til 360°.

  2. Dersom fortegnet (+) fremkommer i svaret eller entres i formlene, betyr det:
    - nord bredde
    - nord forandret bredde
    - nord deklinasjon
    - øst lengde
    - øst forandret lengde

  3. Dersom fortegnet (-) fremkommer i svaret eller entres i formlene, betyr det:
    - sør bredde
    - sør forandret bredde
    - sør deklinasjon
    - vest lengde
    - vest forandret blengde

Kap. 6 MIDDELBREDDESEILAS

Definisjoner

ba Avfarende bredde (° og ‘)
bp Påkommende bredde (° og ‘)
bf Forandret bredde (° og ‘)
d Distanse (nm)
a Avvikning (nm)
lf Forandret lengde (° og ‘)
la Avfarende lengde (° og ‘)
lp Påkommende lengde (° og ‘)
kk Kvadrantkurs (0°–90°)

Middelbredde

(ba ± bp)2 bm | Middelbredde | (° og ‘)


Forandret bredde og lengde

bp = N/S (±) ° '
bp = - N/S (±) ° '
bf = N/S (±) °
l a = E/W (±) ° '
lp = - E/W (±) ° '
lf = E/W (±) ° '

Forandret bredde (N/S) og forandret lengde (E/W) angir i hvilken retning/kvadrant kursen ligger.

Kvadrantkurser

Rettvisende kurs finnes etter følgende regler, som er lik for N og S bredde.

Formlene gir seilasen retning ved hjelp av fortegnene.

Fortegn + ved: Nord (N) bredde og Øst (E) lengde
Fortegn – ved: Sør (S) bredde og Vest (W) lengde


Beregne kurs

a = lf • cos bm

tan kk = $\frac{a}{b_f}$

a Avvikning (nm)
lf Forandret lengde (minutter)
bm Middelbredde (° og ‘)
kk Kvadrantkurs (0°- 90°)
bf Forandret bredde (minutter)

Beregne distanse

d = $\sqrt{a^2+b^2_f}$

d = $\frac{b_f}{\cos k}$

d = $\frac{a}{\sin k}$

d Distanse (nm)
k 0°- 360°)
bf Bredde forandret (minutter)
Formelen kan ikke brukes for kursene 090° og 270°
a Avvikning
Formelen kan ikke brukes for kursene 000° og 270°

Beregne påkommende plass

bf = d • cos k

a = d • sin k

lf = $\frac{a}{\cos{b_m}}$

bf Forandret bredde (minutter)
k 0° – 360°
d Distanse (nm)
a Avvikning (nm)
lf Forandret lengde (minutter)
bm Middelbredde (° og ‘)

Kap. 7 MERKATORSEILAS

bu° = $\frac{180°}{\pi}\cdot\ln\tan{(45+\frac{b}{2})}$

bu' = bu° $\cdot$ 60

bu° Utvidede meridiangrader.
+ ved N bredde, - ved S bredde
bu Utvidede meridianminutter.

bua Utvidet avfarende bredde (ekvatorminutter)
bup Utvidet påkommende bredde (ekvatorminutter)
buf Utvidet forandret bredde (ekvatorminutter)
lf Forandret lengde (ekvatorminutter)
d Distanse (nautiske mil)
kk Kvadrantkurs (0° – 90°)

Forandret bredde og lengde

Verdiene entres med fortegn:
+ ved Nord (N) bredde og Øst (E) lengde
− ved Sør (S) bredde og Vest (W) lengde

b p N/S ) (±) ° '
b a N/S (±) ° '
b f N/S (±) ° '
b up = ±
b ua = ±
b uf = ±
l p E/W (±) ° '
l a E/W (±) ° '
l f E/W (±) ° '

Forandret bredde (N/S) og forandret lengde (E/W) angir i hvilken retning/kvadrant kursen ligger.

Kvadrantkurser

Se Middelbreddeseilas

Rettvisende kurs finnes etter følgende regler, som er lik for N og S bredde.
Formlene gir seilasen retning ved hjelp av fortegnene.

Fortegn + ved: Nord (N) bredde og Øst (E) lengde
Fortegn – ved: Sør (S) bredde og Vest (W) lengde


Kurs og distanse

tan kk = $\frac{l_f}{b_{uf}}$

cos kk = $\frac{b_{\text{uf}}}{\sqrt{(l_{\text{f}}^{2}+b_{\text{uf}}^{2})}}$

d = $\frac{b_{f}}{\cos k}$

kk Kvadrantkurs (0° – 90°)
lf Forandret lengde (minutter)
buf Utvidet forandret bredde (minutter)
d Distanse (nm)
bf Forandret bredde (minutter)
k 0°–360° (alle desimaler!)

Forandret lengde

l f = buf • tan k

lf Forandret lengde (minutter)
buf Utvidet forandret bredde (minutter)
k 0°–360° (alle desimaler!)

Kap. 8 STORSIRKELSEILAS

Nord bredde

Vertex Storsirkelens høyeste bredde.
ba Bredde avfarende
la Lengde avfarende
bv Bredde vertex
lfv Lengdeforandring til Vertex.
bp Bredde påkommende
lp Lengde påkommende

Forandret bredde og lengde

Verdiene entres med fortegn:
+ ved Nord (N) bredde og Øst (E) lengde
− ved Sør (S) bredde og Vest (W) lengde

bp = N/S (±) ° lp = E/W (±) °
ba = - N/S (±) ° la = - E/W (±) °
bf = N/S (±) ° lf = E/W (±) °

Kvadrantkurser

Se Middelbredde- og Mercatorseilas

Rettvisende kurs finnes etter følgende regler, som er lik for N og S bredde.

Formlene gir seilasen retning ved hjelp av fortegnene.

Fortegn + ved: Nord (N) bredde Øst (E) lengde
Fortegn - ved: Sør (S) bredde Vest (W) lengde

Begynnelseskurs

tan kk = $\frac{\sin{l_f}}{(\tan{b_p}\cdot\cos{b_a}-\sin{b_a}\cdot\cos{l_f}}$

kk Kvadrantkurs (0°–90°)

Storsirkeldistanse

cos d =sin ba • sin bp + cos ba • cos bp • cos lf

d Distanse (° og ‘)
d ° 60’ (nm)

Kurs når distansen er kjent

cos k = $\frac{(\sin{b_p-\sin{{b_a}\cdot \cos{d)}}}}{\cos{{b_a} \cdot \sin{d}}}$

k Begynnelseskurs (0° – 180°)
Seilas østover : k = k
Seilas vestover: k = (360 – k)

Vertekspunktet

cos bv = sin kk⋅ cos ba

cos lfv = $\frac{\cos b_{a}}{\tan b_{v}}$

sin dv = sin lfv • cos ba

bv Bredde verteks (° og ‘)
lfv Forandret lengde til verteks (° og ‘)
dv Distanse til verteks (nm)

Mellompunkt

tan bm = cos lfvm • tan bv

cos lfvm = $\frac{\tan{b_m}}{\tan{b_v}}$

bm Mellompunktets bredde (° og ‘)
lfv Forandret lengde til verteks (° og ‘)
bv Bredde verteks (° og ‘)
lfvm Forandret lengde fra verteks (° og ‘)
Valgt lengde lv cos lfv tan bv tan bm
(valg) (konstant) ? (konstant) ?
« « ? « ?
« « ? « ?

Distanse og tid til 1° kursforandring

d 1° = $\frac{60}{tan(b_{a} + 0,2\cdot\text{v}\cdot\cos{k)\cdot\sin{k}}}$

h 1° = $\frac{60}{\text{v}\cdot\tan(b_{a} + 0,2\cdot\text{v}\cdot\cos{k)\cdot\sin{k}}}$

d 1° Distanse til 1° kursforandring
(ba + 0,2 • v • cos k) svarer til middelbredden for 24 timer
(nm)
h 1° Timer til 1° kursforandring
Formlene gjelder ikke for middelbredde 0°

Kap. 9 SAMMENSATT SEILAS

Nord bredde

Verteks lengde

cos lfv = $\frac{\tan b_a}{\tan b_v}$

lfv Forandret lengde til verteks (° og ‘)
ba Avfarende bredde (° og ‘)
bv Høyeste bredde (verteks) (° og ‘)

Begynnelseskurs

cos kk = sin lfv • sin bv

kk Begynnelseskurs
Se «kvadrantkurser».
(0–90°)

Distanser

sin d = sin lfv• cos ba
dp = lfp • cos bv

d distanse (nm)
dp Distanse parallellsirkel (nm)
fp Lengdeforandring parallellsirkel (minutter)
bv Høyeste bredde (verteks) (° og ‘)

Kap. 10 ASSISTANSEKURS

  1. Sett ut peilelinjen mellom fartøyene.
  2. Sett ut andre fartøys kurs og fart.
  3. Sett ut egen fart fra andre fartøy til peilelinjen mellom skipene.
  4. Assistansekursen leses av.

tid =$\frac{\text(Avstand)}{\text(Relativ fart)}$


Kap. 11 ROR- OG PROPELLKREFTER

Rorkrefter

V Vannhastighet inn til roret.
P Angrepspunkt for resultanten av de hydrodynamiske kreftene på roret.
Ø Angrepsvinkel (rorvinkel).
L Rorets løftekraft ("lift")
D Rorets motstand ("drag")
R Normalkraft på roret (loddrett på rorprofilet).

Propellkrefter

Skipets dreiesirkel


Sidekrefter under styrbord sving

G Sentrifugalkraft
D Dreiepunkt
L Rorets løftekraft
R Vannmotstand mot skutesiden


Kap. 12 RATE OF TURN

ROT ≈ $\frac{v}{r}$

ROT Grader pr. minutt
v Fartøyets hastighet (knop)
r Svingeradius (nm)

Distanse i svingen

d = $\frac{2\pi\cdot\text{r}\cdot\text{δk}}{360}$

d Distanse i svingen (nm)
δk Kursforandring (°)

Tid i svingen

tid = $\frac{d}{v}$ ⋅ 60

tid (minutter)

-

Kap. 13 SQUAT

Dypgangs- og trimforandring på dypt vann

Et skip under fart vil få en nedsynkning pga. den permanente bølgedalen skipet befinner seg i. I tillegg vil skipet får en trimforandring.
Dypgangs- og trimforandringen kalles «Squat».

Hvordan trimforandringen blir, er avhengig av skipets Cb, og på dypt
vann blir trimforandringen:

Cb mellom 0,65-0,75 : parallell nedsynkning
Cb større enn 0,75 : forlig trimforandring, største dypgangsforandring forut
Cb mindre enn 0,65 : akterlig trimforandring, største dypgangsforandring akter

*Fyldig skip , Cb > 0,75 : *

Her vil trimforandring bli farlig da skipet skyver bølgemønster forover.
Forskipet vil da ligge i den permanente bølgedalen.

*Slankt skip, Cb < 0,65 : *

Skipet vil få en akterlig trimforandring da bølge-mønster trekkes akterover.
Akterskipet vil da ligge i den permanente bølge-dalen.


Dypgangs- og trimforandring på «grunt» vann

Grenseverdier for «grunt» vann

Når skipet kommer inn på «grunt» vann vil skipet få en dypgangs økning, og og generelt en forlig trimforandring.
Tabellen under viser grenseverdier fra skipet til «kanalveggen» hvor skipet begynner å bli påvirket:

Tabellen viser tenkte grenseverdier fra skipet til «kanalveggen» der skipet begynner å bli påvirket:

FB = B/b
B Kanalbredde
b Skipets bredde
FD = D/d
H Kanaldybde
d Skipets dypgående

«Åpen» kanal

B Kanalens bredde (m)
H Kanalens dybde (m)
b Skipets bredde (m)
d Skipets dybde (m)

Blokkeringsfaktorer som bestemmer størrelsen på squat

FD = $\frac{H}{d}$

S1 = $\frac{1}{(F_{B}\cdot{F_D})}$

S2 = $\frac{1}{(1 - \ S_{1})}$

FD Beregnes ut fra kjente forhold
S1 Blokkeringsfaktor
FB Fra tabell foran
S2 Blokkeringsfaktor

Største dypgangsforandring

Squat = 1/30 ⋅ Cb ⋅ S22/3 ⋅ Vk2,08

Squat ≈ Cb ⋅ Vk2 • 0,01

Når H/d er mellom 1,1 og 1,4

S2 «Blokkeringsfaktor»
VK Skipets hastighet (knop)

«Lukket» kanal

Ac H ⋅ B Areal kanal (m2)
As d ⋅ b Areal skip (m2)
Aw Ac – As Areal vann (m2)

Blokkeringsfaktorer

S1 = $\frac{A_{S}}{A_{C}}$ = $\frac{d \cdot b}{H \cdot B}$

S2 = $\frac{A_{S}}{A_{W}}$ = $\frac{S_{1}}{(1-S_{1})}$

Største dypgangsforandring

Squat = 1/30 ⋅ Cb ⋅ S22/3 ⋅ Vk2,08

Squat ≈ 2 • Cb • Vk2 • 0,01

Når S2 er mellom 0,100 og 0,265

Squat Største nedsynkning (m)
S2 “Blokkeringsfaktor”
VK Skipets hastighet i knop

«Limiting speed» i «lukket» kanal

VL = Fn ⋅ $\sqrt{\text{g ⋅ H}}$

VL «Limiting speed» Største oppnåelige hastighet i kanalen
H Kanalens dybde

«Freuds number», Fn

I figuren går man inn med S1 på x-aksen. Trekk en vertikal opp til kurven, og fra skjæringspunktet går man horisontalt til venstre og leser av «Freuds number» (Fn)


Kap. 14 FORTØYNING

Vindkraftens virkning på fortøyning

FV ≈ 0,135 ⋅ v2 ⋅ 10-3

FV Vindkraft (t/m2)
v Vindhastighet (m/s)

Fordeling av vindkraften

FT = FV ⋅ sin Ø ⋅ AL

FL = FV ⋅ cos Ø ⋅ AT

FT Tverrskips vindkraft t2</sup
Ø Vindens vinkel med langskipsplanet
FL Langskips vindkraft t2</sup
AL Langskips vindareal (m2)
AT Tverrskips vindareal (m2)

Tverrskips kraft på fortøyningene

F = $\frac{F_{T}}{\cos Ø}$

F Kraft på fortøyning t
FT Tverrskips vindkraft (t/m2)
Ø Vinkel med horisont

Langskips kraft på fortøyningene

F = $\frac{F_{L}}{\cosα}$

F Kraft på fortøyning t
FL Langskips vindkraft (t/m2)
Ø Vinkel med langskipsretning

Kap. 15 Astronomisk navigasjon; defenisjoner

Meridianfiguren

Himmelens ekvator

er storsirkelen hvor jordens ekvator-plan forlengde skjærer himmelkulen.

Himmelens poler (NP og SP)

Er forlengelsen av jordaksen.


Z (senit) og nadir (Na)

Er forlengelsen av loddlinjen gjennom observators ståsted.

Den sanne horisont

Er en storsirkel som ligger 90° fra senit og nadir.

Meridianen

Er storsirkelen gjennom himmelens poler.

Polhøyden

Er himmelens pol over horisonten, og er lik påværende bredde.


Solas posisjoner på himmelkula

Solas dagsirkel

Sola beveger seg parallelt med ekvator og danner en sirkel i løpet av ett døgn.

Deklinasjon

Solas avstand fra ekvator, enten N eller S.

Kuliminasjon når sola er i N eller S

1. I nedremeridianen
5. I øvremeridianen

Opp- og nedgang

2. Når sola passerer den sanne horisont.

Halv nattbue

1.–2. Før soloppgang
2.–1. Etter solnedgang

Halv dagbue

2.–5. Mellom oppgang og øvremeridianen
5.–2. Mellom øvremeridianen og nedgang

Sekstimerssirkelen

3. Når sola passerer N–S-linjen


Vertikalsirkelen

4. Solas rettvisende peiling er enten 090° eller 270°.

Ekvatorsystemet

GHA Solas timevinkel vest for Greenwichmeridianen. (° og ‘)
LHA Solas lokale timevinkel vest for øvremeridianen (t). (LHA). (° og ‘)
t GHA ± W/E-lengde
d Deklinasjon (° og ‘)

Lokal timevinkel

LHA = GHA ± lengde

+ ved E lengde (° og ‘)
- ved W lengde (° og ‘)

Horisontsystemet

Horisontsystemet

h Høyde, himmellegemets høyde over sanne horisont
Az (p) Azimut, solas rettvisende peiling, regnet fra nord, både på nord og sør bredde.

Posisjonstrekanten

b Påværende bredde (° og ‘)
l Påværende lengde (° og ‘)
t Lokal timevinkel (LHA) (° og ‘)
h Solas høyde over horisonten (° og ‘)
d deklinasjon

Kap. 16 HØYDEOBSERVASJONER

Posisjonstrekanten

b Påværende bredde (° og ‘)
l Påværende lengde (° og ‘)
t Lokal timevinkel (LHA) (° og ‘)
h Solas høyde over horisonten (° og ‘)

Posisjonsdata

Posisjon
LT og dato
Zone

LT Lokal tid

Høydeformelen (ved høydeobservasjoner)

sin h = sin b ⋅ sin d + cos b ⋅ cos d ⋅ cos t

h Beregnet høyde (° og ‘)
b Påværende bredde (° og ‘)
d Deklinasjon (° og ‘)
t Lokal timevinkel vest (LHA) (° og ‘)

Høydeasimut (ved høydeobservasjoner)

cos Az = $\frac{(\sin{d-\sin{{b}\cdot\sin{h)}}}}{\cos{\text{b}\cdot\cos h}}$

Az Rettvisende peiling regnes fra nord, både på nord og sør bredde (0°-180°)
Rettvisende peiling er lik peiling (p) når lokal timevinkel (LHA) er mellom 180° og 360° Rettvisende peiling er lik (360° - p) når lokal timevinkel (LHA) er mellom 0° og 180°

Høydeformel når himmellegemet er i meridianen

sin h = sin b ⋅ sin d + cos b ⋅ cos d ⋅ ± 1

h Høyde ved meridianpassasje (° og ‘)
LHA (t) er 000° i øvremeridianen (+).
LHA (t) er 180° i nedremeridianen (-).

Ukjent stjerne

sin d = sin b ⋅ sin h + cos b ⋅ cos h ⋅ cos pr

d Stjernens deklinasjon (° og ‘)
b Påværende bredde
h Stjernens høyde (° og ‘)
pr Himmellegemets rettvisende peiling (0° -360°)

Kap. 17 TID TIL OBSERVASJONER

Sola i meridianen på sitt høyeste

​¤ i mer. LMT = .
rett. lengde = ± .
​¤ i mer. UTC =
sone = ± .
​¤ i mer. LT = .
Kl. om bord = .
Tid til ¤ i mer. = .

Tussmørket (Civil Twilight)/ Sol opp/ned

«C.T.» ¤ =
rett. dag =
rett. breddel =
«C.T.» ¤ LMT =
rett lengde =
«C.T.» ¤ UTC =
Zone =
«C.T.» ¤ omb =
Kl. om bord =
Tid til «C.T.» / ¤ = .

Sola i meridianen på sitt høyeste

¤ p.s.h. LMT =
rett lenge =
¤ p.s.h. UTC =
Zone =
¤ p.s.h. omb =
Kl. om bord =
Tid til ¤ p.s.h. = .

Intervall til astronomiske observasjon ved sola for et skip underveis

Ih = $\frac{Tid}{1° + \frac{v \cdot \sin k}{900 \cdot \ cos b_a}}$

Ih = $\frac{t_{E}}{(15+\frac{\text{v}\cdot\sin k}{\left(60\cdot{\cos b}_{a} \right)})}$

Ih = $\frac{Tid}{1+{\frac{v\cdot\sin k}{900\cdot\cos b_a}}}$

Ih Tid til observasjon påv. plass (timer)
tE Lokal timevinkel øst i grader (360° - t)
v Skipets fart (knop)
ba Avfarende bredde

Intervall til astronomiske observasjon ved stjerner for et skip underveis

Ih = $\frac{t_{E}}{(15°02'5+\frac{\text{v}\cdot\sin k}{\left(60\cdot{\cos b}_{a} \right)})}$

Ih Tid å seile til observasjon (timer)

Ukjent stjerne

sin d = sin b ⋅ sin h + cos b ⋅ cos h ⋅ cos pr

d Stjernens deklinasjon (° og ‘)
b Påværende bredde (°og ‘)
h Stjernens høyde (° og ‘)
pr Himmellegemets rettvisende peiling (0o - 360o)

Kap. 18 Posisjonsbestemmelser

Ved sola utenfor meridianen

(1)

Posisjonsdata
Dato :
Kl. omb. :
sone :
Eb :

(2)

Ca. UTC og dato Korrekt UTC*
LT. omb. = Dato Kr.v. =
Zone = Kr.st. = ±
Ca. UTC = Dato UTC = Dato

(3)

Timevinkel Deklinasjon
¤ GHA t = ¤ deklinasjon =
rett. for t og s = + (d = ) = ±
¤ GHA d.g.ø. = ¤ dekl. d.g.ø. =
E/W lengde = ±
¤ LHA = ° ==> tE = 360° - LHA

(4) Beregnet høyde og rettvisende peiling

sin h = sin b ⋅ sin d + cos b ⋅ cos d ⋅ cos t

cos p = $\frac{(\sin{d-\sin{\text{b}\cdot\sin{h)}}}}{\cos{\text{b}\cdot\cos h}}$

h Beregnet høyde (° og ‘)
b Påværende bredde (° og ‘)
d Deklinasjon (° og ‘)
t Lokal timevinkel vest (LHA) (° og ‘)
Az Rettvisende peiling regnes fra nord,
både på N og S bredde (0°-180°)

(5)

Høydeforskjell og retning
¤ avleste høyde = ° '
Indeksfeil = ± ° '
DIP (m) = ­ °
¤ tils. høyde = ° '
Corr. UL/LL = ° '
¤ obs. høyde = ° '
¤ ber. høyde = ° '
Høydeforskjell = ± ° '
DIP Kimmingdalingen
øyehøyde (over havflaten)
Corr Samlet rettelse for Strålebrytning,
Halvdiameter og Parallakse.
+ Solas underrand (Lower Limb)
- Solas overrand (Upper Limb)

(6)

Konstruksjon av liten plotteskisse

b' = 1 cm

l' = 1 cm ⋅ cos b

Eb Etter bestikk
b bestikkbredde

Ved sola i meridianen

(1) Posisjonsdata

Dato :
Kl. omb. :
sone :
Eb :

*(2) *

Ca. UTC og dato Korrekt UTC*
LT omb. = (Dato) Kr.v. =
Zone = . Kr.st. = ± .
Ca. UTC = . (Dato) UTC = . (Dato)

(3)

Timevinkel Deklinasjon
LHA er 000° når sola er i øvremeridianen (+1) deklinasjon = ° '
(d = ) = ± ° '
LHA er 180° når sola er i nedremeridianen (-1) dekl. d.g.ø. = ° '

(4) Beregnet høyde og rettvisende peiling

sin h = sin b ⋅ sin d + cos b ⋅ cos d ⋅ ± 1

p = 180° eller 000°

(5) Høydeforskjell og retning

avleste høyde = ° '
Indeksfeil = ± ° '
DIP ( m) = ­ - ° '
tils. høyde = ° '
Corr. UL/LL = ± ° '
obs. høyde = ° '
ber. høyde = - ° '
Høydeforskjell = ± ° '
DIP Kimmingdalingen
øyehøyde (over havflaten)
Corr Samlet rettelse for Strålebrytning,
Halvdiameter og Parallakse.
+ Solas underrand (Lower Limb)
- Solas overrand (Upper Limb)
Konstruksjon av liten plotteskisse

b' = 1 cm

l' = 1 cm ⋅ cos b

Eb Etter bestikk
b bestikkbredde

Ved stjerner

(1) Posisjonsdata

Dato :
Kl. omb.:
sone :
Eb :

(2)

Ca. UTC og dato Korrekt UTC
LT omb. = Kr.v. =
Zone = . Kr.st. = ± .
Ca. UTC = . UTC = .

(3)

Timevinkel Deklinasjon
√ GHA t = °
rett for m og s = ± °
rett. for m og s = + °
√ GHA d.g.ø. = °
* SHA = + ° ==> * deklinasjon = °
* GHA = °
E/W lengde = ± °
* LHA = °
√ GHA Aries timevinkel

(4) Beregnet høyde og rettvisende peiling

sin h = sin b ⋅ sin d + cos b ⋅ cos d ⋅ cos t

cos Az = $\frac{(\sin{d - \sin{\text{b} \cdot \sin{h)}}}}{\cos{\text{b} \cdot \cos h}}$

h Beregnet høyde (° og ‘)
b Påværende bredde (° og ‘)
d Deklinasjon (° og ‘)
t Lokal timevinkel vest (LHA) (° og ‘)
Az Rettvisende peiling regnes fra nord,
både på N og S bredde (0°-180°)

(5) Høydeforskjell og retning

* avleste høyde = °
Indeksfeil = ± °
DIP (m) = ­− °
* tils. høyde = °
Corr. = °
* obs. høyde = °
* ber. høyde = °
Høydeforskjell = ± °
DIP Kimmingdalingen,
øyehøyde (over havflaten)
corr. Strålebrytning (trekkes fra)

(6) Konstruksjon av liten plotteskisse

b' = 1 cm

l' = 1 cm ⋅ cos b

Eb Etter bestikk
b bestikkbredde

Ved Planeter

(1) Posisjonsdata

Dato :
Kl. om bord :
Zone :
Eb :

(2)

Ca. UTC Korrekt UTC
Kl. omb. = Kr.v. =
Zone = Kr.st. = ±
Ca. UTC = UTC =

(3)

Timevinkel Deklinasjon
Planet GHA t = ° Decl = °
rett. for m og s = + ° (d = ) corn. = °
v korr. = ° Decl = °
Planet GHA = + °
Planet LHA = °

(4) Beregnet høyde og rettvisende peiling

sin h = sin b ⋅ sin d + cos b ⋅ cos d ⋅ cos t

cos Az = $\frac{(\sin{d-\sin{\text{b}\cdot\sin{h)}}}}{\cos{\text{b}\cdot\cos h}}$

h Beregnet høyde (° og ‘)
b Påværende bredde (° og ‘)
d Deklinasjon (° og ‘)
t Lokal timevinkel vest (LHA) (° og ‘)
Az Rettvisende peiling regnes fra nord,
både på nord og sør bredde (0°-180°)

(5) Høydeforskjell og retning

Planet avl. hd = °
Indexfeil = ± °
DIP = °
\Planet tils hd = °
Corr. (LHA) = °
Planet obs. hd = °
Planet ber. hd = °
Høydeforskjell = ± °
DIP Kimmingdalingen,
øyehøyde (over havflaten)
Corr. Strålebrytning (trekkes fra)

(6)

b' = 1 cm

l' = 1 cm ⋅ cos b

Eb Etter bestikk
b bestikkbredde

Ved Polaris

(1)

Dato :
Kl. om bord :
sone :
Eb :

(2)

Ca. UTC Korrekt UTC
Kl. omb. = Kr.v. =
Zone = Kr.st. = ±
Ca. UTC = UTC =

(3) Lokal timevinkel Aries

√ GHA t = ° '
rett. for m og s = + ° '
√ GHA d.g.ø. = ° '
E/W lengde = ± ° '
√ LHA = ° '
√ GHA Aries timevinkel Greenwich

4) Observert bredde

| | | | | |
| :-- | :-- | :-- | :-- | :-- | :-- |
| ★ avleste høyde | = || ° | '
| Indeksfeil | = | | ± | ° | '
| [DIP ( m) | = | ­− | ° | '
| ★ rette høyde | = | | °| '
| a0 (√ LHA) | = | + | '
| a1 (bredde)| =| + | '
| a2 (mnd) | = | + | '
| ∑ | = | | ° | '
| | | - 1°
|Obs. bredde| =| |° |' |

DIP Kimmingdalingen,
øyehøyde (over havflaten)
Rettelsene tas ut i samme kolonne som LHA Aries.

Kap. 19 SOLA I SANNN OPP- OG NEDGANG

Ved å ta utgangspunkt i solas meridianpassasje og beregne halv dagbue, kan solas sanne opp- og nedgang beregnes. Halv dagbue er vinkelen fra sola er i meridianen til sola er i den sanne horisont.

Halv dagbue

cos t° = ± tan b ⋅ tan d

NB! Brukes ikke fortegn på bredde og deklinasjon.
+ når bredde og deklinasjon har motsatt navn
- når bredde og deklinasjon har samme navn

Når bredde og deklinasjon samme navn:

Az Blir mindre enn 90
LHA Blir større enn 90
Halv dagbue Mer enn 6 timer

cos t° = - tan b ⋅ tan d

tt = t / 15°

Halv dagbue (° og ')
b Påværende bredde
d Solas deklinasjon
tt Halv dagbue (t og m)

Når bredde og deklinasjon motsatt navn:

Az Blir større enn 90_
LHA Blir mindre enn 90
Halv dagbue Mindre enn 6 timer

cos t° = + tan b ⋅ tan d

tt = t° / 15°

Halv dagbue (° og ')
b Påværende bredde
d Solas deklinasjon
tt Halv dagbue (t og m)

Sola i sann opp-nedgang

◉ i meridianen LMT = .
større/mindre kl Gr. = ± .
◉ i mer. UTC = .
sone = ± .
◉ i meridianen LT = .
tt = ± .
◉ i sann opp-/nedg. LT = .

Kap. 20 DEVIASJONSUNDERSØKELSE

Tidasimut (ved deviasjonsundersøkelser)

tan pk = $\frac{\sin t}{(\tan{{d}\cdot\cos{b – \sin{{b}\cdot\cos{t)}}}}}$
(0° - 90°)

pk Kvadrantpeiling (0° – 90°)
t Lokal timevinkel (° og ‘)
d Deklinasjon (° og ‘)
b Påværende bredde (° og ‘)
h Himmellegemets høyde (° og ‘)

Rettvisende peiling finnes etter følgende fortegns-regel, som er lik for nord og sør bredde.

I forbindelse med høydeobservasjon

cos Az = $\frac{(\sin{d\ - \ \sin{\text{b} \cdot \sin{h)}}}}{\cos{\text{b} \cdot \cos h}}$

Az Rettvisende peiling regnes fra nord,
både på nord og sør bredde (0°-180°)

Asimut i sann opp- og nedgang

cos p = $\frac{\sin{d}}{\cos{b}}$

Særtilfelle av høydeasimut når h = 0o

p Rettvisende peiling regnes fra nord, både på nord og sør bredde (0° – 180°)
d Deklinasjon (° og ‘)
b Påværende bredde (° og ‘)
NB! Bør ikke brukes på «høye» bredder uten å beregne halv dagbue og tidspunkt for for sola i sann oppgang.

Feilvisning og deviasjon

Rettvisende peiling = °
Gyro peiling = - °
Feilvisning = ± °
Gyrokurs = °
feilvisning = ± °
Rettvisende kurs = °
misvisning = ± °
Magnetisk kurs = °
Kompasskurs = - °
deviasjon = ± °

Kap. 21 RUTEPLANLEGGING

Ruteplanlegging deles i 4 stadier

1. Appraisal (Vurdering / forventning)
2. Planning (Planlegging)
3. Execution of the plan (Gjennomføring)
4. Monitoring progress (Overvåkning/kontroll)

Målsetning

• Seilasen skal foretas på den hurtigste måte
• Seilasen skal foretas på den sikreste måte

Vindstyrke


Vindstyrke og bølgehøyde

På våre bredder vil større vindhastigheter som regel oppstå pga. lavtrykk som kommer inn fra vest.
Passerer relativt fort, og ved kraftig vind er det sjelden at det blir fullt utviklet sjø.
Imidlertid vil det oppstå irregulær sjø med varierende bølgehøyde.
Den høyeste bølge man kan vente seg er ca. 2 ganger signifikant bølgehøyde.