I skipsfart brukes ofte spenninger som 3,3 kV, 6,6 kV eller 11 kV for kraftdistribusjon.

Hvorfor brukes høyspenning på skip?

Skip med stort kraftbehov (f.eks. cruiseskip, LNG-tankere og offshorefartøy) benytter høyspenning av flere grunner:

1. Lavere strøm for samme effekt.

   • Effekten P i et elektrisk system er gitt av:

     $P = U * \text{I}$

   • Hvis vi øker spenningen (U), kan vi redusere strømmen (I) for samme effekt.

2. Mindre tap i kabler.

   • Strøm gir varmetap i kabler:

     $P_{\text{tap}} = R \cdot \ I^{2}\ \ \rightarrow$ $\mathrm{\Delta}P = \ I^{2}*R$

   • Lavere strøm gir mindre tap og mer effektiv kraftoverføring.

3. Tynnere og lettere kabler.

   • Lavere strøm betyr at kablene kan ha mindre tverrsnitt, noe som reduserer vekt og kostnader.
   • Viktig på store skip der lange kabler går mellom generatorer og motorer.

4. Muliggjør elektrisk fremdrift.

   • Moderne skip bruker ofte diesel-elektrisk eller hybrid fremdrift, der høyspenning driver store elektriske motorer.

5. Bedre lastfordeling.

   • På store skip med flere generatorer er høyspenning viktig for effektiv lastfordeling.

---

Ulemper med høyspenning:

• Krever spesialutstyr og isolasjon for sikker drift.
• Strenge sikkerhetskrav (spesialopplæring kreves for å arbeide med HV-systemer).
• Økt risiko for lysbuedannelser (Arc flash), som kan være farlig for mannskapet.

• Høyspenning medfører høy kortslutningseffekt og stor lysbueenergi, selv ved moderate kortslutningsstrømmer

  $S_k$ = $\sqrt{3} * U * I_k$

• Øker risiko for mekaniske og termiske skader.

• Gjør vern og selektivitet krevende.
• Krever tyngre, dyrere og mer plasskrevende utstyr.
• Øker faren for blackout og personskade.

Sikkerhetstiltak for høyspenning på skip:

1. Opplæring og autorisasjon.

• Kun godkjent og sertifisert personell får arbeide med høyspenning.
• STCW-konvensjonen (Standards of Training, Certification, and Watchkeeping) krever spesialopplæring for maritime høyspenningssystemer.

2. Personlig verneutstyr (PPE – Personal Protective Equipment).

• Isolerende hansker og sko med høy spenningstoleranse.
• Flammehemmende klær for å beskytte mot lysbueeksplosjoner.
• Ansiktsvern og vernebriller for å beskytte mot gnister og lysbuer.

3. Lås-og-merkesystem (LOTO – Lock Out Tag Out).

• Før arbeid på HV-systemer må strømforsyningen frakobles, og brytere låses for å hindre utilsiktet aktivering.
• En synlig merking (tag) indikerer at systemet er ute av drift.

4. Isolasjons- og jordingsprosedyrer.

• Før vedlikehold må høyspenningsutstyr isoleres og jordes for å unngå restspenning.
• Spesielle avledningsstenger (earthing rods) brukes for å sikre at ingen farlig spenning er til stede.

5. Lysbuebeskyttelse (Arc Flash Protection).

• Lysbuer (Arc Flash) kan oppstå ved feil eller kortslutning og kan nå temperaturer på flere tusen grader.
• Tiltak for å redusere risikoen:
  • Bruk av «Arc Flash» reléer som kutter strømmen raskt.
  • Segregering av høyspenningskomponenter i lukkede rom.
  • Bruk av fjernstyrt operasjon for brytere i stedet for manuell betjening.

6. Nød prosedyrer.

• Skip har spesifikke nød prosedyrer for høyspenningsulykker, inkludert førstehjelp ved elektrisk støt og prosedyrer for rask nedkobling av systemet.
• Mannskap trener på HV-ulykkes scenarioer under sikkerhetsøvelser.

Høyspenningsgeneratorer på skip (HV-generatorer)

Hvordan fungerer en HV-generator på skip?

1. Dieselmotor eller gassturbin som primærkraft:

   • En stor dieselmotor eller en gassturbin driver generatoren mekanisk.
   • Noen skip, spesielt LNG-tankere, bruker også dual-fuel motorer som kan gå på både gass og diesel.

2. Synkrongenerator produserer høyspenning:

   • Generatoren er vanligvis en trefaset synkrongenerator som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi.
   • Den genererer spenning typisk på 3,3 kV, 6,6 kV eller 11 kV, 50 eller 60 Hz, avhengig av skipets system.

3. Exciter-system for magnetfelt:

   • En exciter (eksitasjons generator) gir strøm til generatorens feltviklinger for å opprettholde magnetfeltet.
   • Dette sikrer stabil spenning under varierende last.

4. Transformering og distribusjon:

   • Noen skip bruker step-up transformatorer for å øke spenningen hvis de har en 11 kV kraftdistribusjon.
   • Strømmen distribueres gjennom høyspenningstavler til thrustere, fremdriftsmotorer og annet kritisk utstyr.

Fordeler med høyspenningsgeneratorer på skip:

• Høyere effektivitet – Reduserer strømstyrken for samme effekt, noe som gir lavere kabeltap.
• Lavere vekt og plassbehov – Mindre kabler og tavler sammenlignet med lavspenningssystemer.
• Bedre lastfordeling – Effektiv kraftdistribusjon på store skip med høyt energibehov.

Utfordringer med høyspenningsgeneratorer:

• Krever spesialisert vedlikehold – Høyspenningsutstyr er mer komplekst og krever kvalifisert personell.
• Isolasjonskrav – Høyere spenning betyr at bedre isolasjon og sikring er nødvendig.
• Fare for lysbuer – Høyspenningssystemer har høyere risiko for lysbuedannelser som kan skade utstyr og personell.
• Store kortslutningsstrømmer.

• HV-generatorer (3,3 kV, 6,6 kV eller 11 kV) drevet av dieselmotorer eller gassturbiner.
• Hovedtavler (HV Switchboard) som fordeler kraften til fremdriftsmotorer, thrustere og annet utstyr.
• Transformatorer som senker spenningen fra høyspent til lavspent (6,6 kV/400V).
• Transformatorer som senker spenningen for lavspent forbrukere (400V/230V).
• Landstrømtilkobling for alternativ kraftforsyning i havn.

---

Oppbygging av høyspent tavler om bord i skip

1. Kapsling og seksjonering.

HV-tavler er normalt:

• Metallkapslet,
• delt inn i separate rom/soner for å begrense konsekvenser av feil.

Vanlig inndeling:

• samleskinneseksjon,
• bryterrom,
• kabelrom,
• kontroll- og vernerom.

Formål:
Hindre feilspredning og redusere risiko ved lysbue eller kortslutning.

2. Samleskinner (busbars).

• Leder strømmen mellom generatorfelt, seksjonsfelt og utgående kurser.
• Ofte isolerte eller kapslet.
• Dimensjonert for:
  • Merkestrøm,
  • Kortslutningsstrøm,
  • termiske og mekaniske påkjenninger.

Samleskinnene er normalt ikke tilgjengelige under drift.

3. Bryterfelt.

Hvert felt inneholder normalt:

• høyspenningsbryter (ofte vakuumbryter),
• mekaniske og elektriske sperrer,
• posisjonsindikering (INN / UT / JORDET).

Bryteren brukes til:

• inn- og utkobling ved normal drift,
• automatisk utkobling ved feil.

Uttrekkbare brytere er vanlig om bord, fordi de:

• gir tydelig frakoblet tilstand,
• forbedrer personsikkerhet,
• forenkler vedlikehold.

---

4. Vern og kontroll.

Hver kurs er utstyrt med:

• verne releer (overstrøm, jordfeil, differensial osv.),
• måleutstyr (spenning, strøm og effekt),
• lokal og fjernbetjening.

Vernene sørger for:

• rask og selektiv utkobling,
• begrensning av skadeomfang.

5. Kabelrom.

• Tilkobling av høyspenningskabler.
• Kabelavslutninger og eventuelle rette skjøter.
• Tilrettelegging for arbeidsjording og endepunktsjording.

Kabelrommet er ofte:

• adskilt fra bryterrom,
• tilrettelagt for sikkert vedlikehold.

6. Jording.

HV-tavlen har:

• permanent driftsjording av kapsling og stativ
• tilkoblingspunkt for arbeidsjording
• løsninger for endepunktsjording ved arbeid på kabler eller felt

Jording er en integrert del av personsikkerheten i HV-tavlen.

7. Sikkerhetsfunksjoner.

Typiske sikkerhetstiltak:

• mekaniske sperrer (kan ikke åpne feil rom i feil tilstand),
• nøkkelsystemer,
• tydelig merking og stillingsindikering,
• tilgangsstyring.

Disse skal hindre:

• feilbetjening,
• utilsiktet spenningssetting,
• adgang til spenningsførende deler.

Høyspent-tavler vs. lavspent-tavler om bord i skip

---

Sammenligning i tabellform.

Tema	LV-tavle	HV-tavle
Spenningsnivå.	≤ 1 000 V AC.	> 1 000 V AC (3,3 / 6,6 / 11 kV)
Bruksområde.	Generell fordeling, forbrukere.	Hoveddistribusjon, generatorer, trafoer og store motorer.
Tilgjengelighet.	Ofte betjent av driftspersonell.	Kun autorisert HV-personell.
Kapsling.	Tavlefelt, ofte åpne rom.	Metallkapslet, seksjonert.
Seksjonering.	Begrenset.	Streng romdeling (samleskinner, bryterrom og kabelrom).
Brytere.	Automatsikringer, effektbrytere.	Vakuumbrytere / lastskillebrytere.
Uttrekkbare enheter.	Vanlig.	Nærmest standard.
Kortslutningsnivå.	Svært høy strøm (kA).	Lavere strøm, men høy energi.
Vern.	Overstrøm, kortslutning, jordfeil.	Avanserte vern (selektivitet, differensial, jordfeil).
Jording.	Driftsjording.	Driftsjording + arbeidsjording.
Arbeidsprosedyrer	Enkle LOTO-rutiner.	Formell HV-arbeidsflyt (LFS/LFK).
Risiko ved feil.	Høy strøm → varme og brann.	Høy energi → lysbue og livsfare.

Arbeid og vedlikehold – grunnleggende forskjell.

LV-tavle:

• Spenningsløst arbeid kan ofte utføres lokalt.
• Mindre formalisert arbeidsflyt.
• Lavere terskel for tilgang.

HV-tavle:

• All aktivitet krever:
  • Planlegging,
  • klar rollefordeling,
  • dokumentert arbeidsflyt.
• Arbeidsjording er obligatorisk.
• Tilgang er strengt kontrollert.

---

Generatorbryter i høyspente systemer?

For generatorer med spenning >1 kV (typisk 3.3 kV, 6.6 kV, 11 kV), brukes:

Spesialdesignede høyspenningsbryter med GCB-funksjon, (Generator Circuit Breaker) f.eks.:

Produsent	Produkt	Merknad
ABB	VD4-G	Vakuumbryter for generatorvern
Schneider	EvoPacT HVX (med GCB-konfig.)	Må spesifiseres riktig og vurderes for marine bruk
Eaton	VCP-WG	Marine og offshore-sertifisert GCB

Disse er konstruert for:

• Høy kortslutningseffekt.
• Hurtig bryting for lav frekvens (30--50 Hz).
• Stabilitet ved synkrongeneratorforhold.
• Maritim godkjenning ved behov.

Schneider brytere i høyspenningsanlegg om bord i skip.

1. Evolis17 (vakuumteknologi).

• Marin-godkjent for spenninger opptil 17,5 kV.
• Sertifisering fra DNV‑GL, Lloyds Register, Bureau Veritas.
• Spesialutviklet for maritim generatorbruk.
• Tilgjengelig i forskjellige strømstyrkealternativer.

2. LF (SF₆) og Rollarc (SF₆-kontaktor).

• Også godkjent for skip opptil 17,5 kV.
• Kan brukes for kontakter eller enkel bryting i offshore-/marine installasjoner.

3. CVX / CBX kontaktorer (vakuumteknologi).

• Egnet for bryter-kontaktor kombinasjoner om bord.

4. EvoPacT HVX

• Moderne digital vakuumbryter for 12--24 kV fra Schneider.
• IKKE maritimt sertifisert som generatorbryter i skip uten spesialgodkjenning.
• Kun distribuert på landbaserte applikasjoner.

---

Scenario Høyspenningsgenerator om bord	Anbefalt produkt	Kommentar
Vakumbryter	Evolis17	Maritimt sertifisert vakuumbryter (≤ 17,5 kV).
SF₆ alternativ	LF, Rollarc	Brytere/kontaktorer med maritim godkjenning.
Kontaktor-bryter kombinasjon	CVX/CBX	Vakumteknologi, marin godkjent.

SF₆ brytere.

SF₆-gass (svovelheksafluorid) brukes tradisjonelt i høyspenningsanlegg som generatorbrytere og GIS-anlegg (gassisolerte koblingsanlegg) på grunn av dens svært gode isolasjons- og slukkeegenskaper. Men bruken av SF₆ er på vei ut av flere grunner – først og fremst miljøhensyn:

1. Ekstremt høy drivhusgass-effekt:
   - SF₆ er en kraftig klimagass med et globalt oppvarmingspotensial (GWP) ca. 23 500 ganger større enn CO₂ over 100 år.
   - Den har også en levetid i atmosfæren på over 3 000 år.
   - Selv små lekkasjer har en betydelig miljøpåvirkning.

2. Strengere regelverk og utfasing:
   - EU og Norge har satt i gang regelverk og tiltak for å redusere utslipp av SF₆.
   - EU-forordningen om fluorholdige klimagasser (F-gasser) er blitt revidert, og målsetningen er å fase ut SF₆ i nyinstallasjoner innen de neste tiårene.
   - Fra 2026 og fremover trappes kravene betydelig opp.

3. Tilgjengelige miljøvennlige alternativer:
   - Teknologien har utviklet seg, og det finnes nå SF₆-frie alternativer som bruker luft, vakuum eller nye, mindre skadelige gasser (som g³ eller dry air).
   - Flere produsenter (f.eks. ABB, Schneider, Siemens, GE) tilbyr nå SF₆-frie brytere og koblingsanlegg.

4. Kostnader og ansvar:
   - Håndtering av SF₆ er kostbart og krever spesialkompetanse.
   - Lekkasjer må rapporteres og kan medføre bøter eller sanksjoner.
   - Redusert bruk av SF₆ reduserer langsiktige driftskostnader og miljøansvar.

---

To av Schneider sine høyspentbrytere

ABB høyspent bryter, type VD4.

ABB VD4 er en høyspennings vakuumbryter som brukes i høyspenningsanlegg om bord i skip for sikker inn- og utkobling samt beskyttelse av elektriske kurser.

Funksjon om bord.

VD4-bryteren brukes typisk i:

• hoved- og seksjonstavler for høyspenning,
• generator- og transformatorfelt,
• motor- og fordelingskurser.

---

Bryteren er konstruert for å:

• bryte laststrøm ved normal drift,
• koble ut ved feil, som kortslutning eller overstrøm,
• muliggjøre sikker frakobling ved vedlikehold.

Teknologi – vakuumbryter.

VD4 benytter vakuum som brytemedium. Når bryteren åpner:

• slukkes lysbuen inne i et lukket vakuumkammer,
• kontakt- og isolasjonsdeler utsettes for minimal slitasje,
• bryteren får lang levetid og høye bryteytelser.

Dette gjør vakuumbrytere spesielt godt egnet i maritime miljøer, der:

• plass er begrenset,
• pålitelighet er kritisk,
• vedlikehold bør være minimalt.

Typiske spenninger om bord.

I maritim sammenheng brukes VD4 hovedsakelig som høyspenningsbryter (> 1 kV), typisk:

• 3,3 kV.
• 6,6 kV.
• 11 kV.

Bryteren leveres i varianter tilpasset:

• ulike merkestrømmer,
• kortslutningsnivåer,
• faste eller uttrekkbare løsninger i høyspenningstavler.

Konstruksjon og drift.

• Tre separate vakuumpoler (én per fase).
• Fjærmekanisme med lagret energi for sikker inn- og utkobling.
• Kan leveres som uttrekkbar bryter, noe som:
  • forbedrer personsikkerhet,
  • forenkler vedlikehold,
  • gir tydelig skille mellom drift og frakoblet tilstand.

---

Høyspent kabler om bord i skip

Helmacab tilbyr kabler for høyspenning om bord i skip, inkludert kabeltyper laga for 3,6/6 kV og 6/10 kV, og til og med høgre nivå (som 8,7/15 kV og 12/20 kV) for tyngre distribusjon og elektriske system, tilpassa marine og offshore-bruk.

Helmacab sine høyspenningskabler:

Helmacab har en egen serie med «high voltage marine power cables» (LKMSM-MV) som er spesial-designa for krevende maritime og offshore-miljø:

Typiske spenninger i serien.

• 3.6/6 kV – tilsvarer ca. 6 kV driftsspenningsnivå.
• 6/10 kV – dekker 6,6 kV / 10 kV-bruk.
• 8.7/15 kV, 12/20 kV, og oppover – for enda høgre spenningsnivå der det er behov.
  Serien går altså fra 3,6/6 kV og oppover --- som passer godt for 6,6 kV og liknende marine høyspenningsnett.

Hvordan disse kablene er oppbygde:
Høyspennings-kablene fra Helmacab (LKMSM-MV) har typisk følgende hovedlag og egenskaper:

Oppbygging (framleis for marine høyspenning).

1. Leder – flertrådet kopper av høy kvalitet (IEC 60228-standard).
2. Isolasjon – XLPE (kryssbundet polyetylen) isolasjon som tåler høyspenning og høy temperatur.
3. Skjerm (elektrisk skjerming) – ofte koppeteip eller sjikt som gir jevn felt fordeling og reduserer elektrisk interferens.
4. Fyllmateriale – ekstrudert fyll for å gjære kabelen rund og stabil.
5. Armering – koppertrådbinding/armering gir mekanisk styrke i røffe marine miljø.
6. Ytre kappe – halogenfri, flamme- og røykbegrensa marin kappe (SHF1) for trygg installasjon på skip.
   - Denne strukturen er konstruert for mekanisk robusthet, elektromagnetisk skjerming og god isolasjon under drift i skipsinstallasjoner.

Godkjennings- og marine-egenskaper.

Helmacab sine marine høyspenningskabler er:

• Halogen-frie og lav-røyk ved brann.
• Flamme-retarderte i henhold til IEC-standarder.

Bøyeradius på HV kabler

Hva er bøyeradius?

Bøyeradius er den minste tillatte radiusen en kabel kan bøyas med uten å bli skadd.

I praksis:
Kor «slak» svingen må være når kabelen blir bøyd.

Den blir alltid oppgitt som:

$\mathrm{Min.\ boyeradius} = k \times D$ der:

• D = ytre diameter på kabelen.
• k = faktor (ofte 6--20, avhengig av kabeltype og situasjon).

Hvorfor er bøyeradius ekstra kritisk for høyspent skipskabler?

1. Tjukk og stiv isolasjon.

Høyspenningskabler har:

• Tjukk XLPE-isolasjon.
• Semikonduktive lag.
• Skjerm og ofte armering.

Dette gjær kabelen stiv, og isolasjonen toler dårlig strekk.

2. Bøying gir strekk og trykk.

Når kabelen blir bøyd:

• Yttersida av bøyen blir strekt.
• Innsida blir pressa sammen.

Om bøyen er for skarp:

• Mikroskopiske sprekker kan oppstå i isolasjonen.
• Skjermlag kan løsne fra isolasjonen.
• Elektrisk felt blir ujamnt.

Dette øker risikoen for delutladninger (PD).

(PD: Dersom feltstyrken blir for høy i en liten del av isolasjonen).

3. Skade er ofte usynlig.

Dette er ekstra farlig fordi:

• Kabelen kan sjå heilt fin ut.
• Skaden ligg inne i isolasjonen.
• Feil kan komme etter:
  • måneder.
  • år.
  • første høy belastning.

Spesielt på skip.

I skipsinstallasjoner:

• Trange kabelveier.
• Mange 90°-bøyer.
• Vibrasjon og rørsle.
• Temperaturendringer.

En kabel som er bøyd for hardt:

• Aldres raskere.
• Kan feile plutselig.
• Er vanskelig å reparere.

Typiske verdier.

For høyspennings skipskabler (1–11 kV):

Situasjon	Min. bøyeradius
> Under installasjon	> ≥ 15 × D
> Permanent lagt	> ≥ 12 × D
> Med armering	> ≥ 18--20 × D

Minimum bøyeradius fastsettes av produsent.

Produsentens datablad har alltid siste ord.

Når er risikoen størst?

• Under trekking i kabelstige/rør.
• Ved endeterminasjoner og skjøter.
• I trange bend rundt skott og dekk.
• Når kabelen er kald (mindre fleksibel).

Skjøter og endeterminering

---

Figur 1 – Rett skjøt for 11 kV høyspenningskabel:

Rett skjøt for høyspenningskabel. Skjøten sikrer elektrisk, mekanisk og termisk kontinuitet mellom to kabelender. Riktig feltkontroll er avgjørende for å hindre delutladninger og isolasjonssvikt.

Forklaring – lag for lag:

1. Leder.

Lederne forbindes med press- eller skrukobling som gir lav overgangsmotstand og god strømføringsevne.

2. Skjøtemuffe / lederkobling.

Mekanisk og elektrisk forbindelse mellom lederne. Må være korrekt dimensjonert for kortslutningsstrøm og termisk belastning.

3. Feltkontroll (stresskontroll).

Utjevner det elektriske feltet i overgangen mellom kabelisolasjon og lederkobling. Dette forhindrer lokale feltforsterkninger og delutladninger.

4. Isolasjon.

Gjenoppretter kabelens opprinnelige isolasjonsnivå (typisk XLPE eller EPR) og skal tåle nominell spenning og overspenninger.

5. Ytre skjerm.

Elektrisk kontinuitet i skjermen sikres for korrekt jording og returvei for feilstrømmer.

6. Ytre kappe.

Gir mekanisk beskyttelse og beskyttelse mot fukt, kjemikalier og ytre påvirkninger.

Figur 2 – Endeavslutning for høyspennings kabel (innendørs og utendørs).

Endeavslutning for høyspennings kabel, vist for innendørs og utendørs montasje. Endeavslutningen kontrollerer det elektriske feltet der kabelen avsluttes mot luft eller koblingsutstyr.

Innendørs endeavslutning:

1. Stresskjegle.
   Reduserer og kontrollerer det elektriske feltet der kabelskjermen avsluttes.
2. Isolasjon.
   Sikrer nødvendig isolasjonsavstand mot jord og andre faser.
3. Lederterminal.
   Mekanisk og elektrisk forbindelse til samleskinne, bryter eller transformator.

Utendørs endeavslutning:

1. Stresskjegle.
   Samme funksjon som innendørs, men ofte mer robust utførelse.
2. Isolasjon.
   Utformet med større krypestrømavstand for å tåle forurensning, fukt og vær.
3. Værhette.
   Beskytter mot regn, UV-stråling og forurensning.
4. Armering og jordflette.
   > Sørger for sikker jording og mekanisk avlastning.

1. Kabelen er «perfekt» – heilt til han blir brutt.

En høyspenningskabel fra fabrikk har:

• Konsentrisk geometri.
• Jamn isolasjon.
• Kontrollerte semikonduktive lag.

Elektrisk felt er jamt fordelt.

Når du lager:

• en endeterminasjon (overgang kabel → luft/utstyr),
• en skjøt (kabel → kabel),
  ... må du skjære bort og bygge opp igjen denne strukturen manuelt.

Då øker risikoen dramatisk.

2. Elektrisk felt blir konsentrert i overganger.

Hvorfor?

• Skjerm og semikonduktive lag slutter brått.
• Isolasjonen møter:
  • Luft.
  • Anna isolasjon.
  • Metall med anna geometri.

Dette gir:

• Sterk feltkonsentrasjon.
• Lokalt mye høyere felt enn kabelen er dimensjonert for.

3. Stresskontroll – stresskjeglen sin rolle.

For å hindre feltkollaps brukar en stresskontroll, ofte kalla:

Stresskjegle / stress cone.

Den:

• «drar ut» feltlinjene,
• øker avstanden feltet virker over,
• gjær overgangen gradvis i staden for brå.

Uten god stresskontroll:

• Delutladninger starter raskt.
• Isolasjonen brytes ned.

4. Delutladninger oppstår lett i skjøter.

Skjøter er ekstra sårbare fordi:

• Dei blir montert ute i felt.
• Små feil er vanskelige å unngå:
  • luftlommer,
  • ureinheter,
  • feil pressing,
  • feil temperatur under montering.

Resultat:

• Delutladninger (PD).
• Gradvis nedbryting.
• Plutselig havari – ofte uten forvarsel.

5. Termisk og mekanisk belastning.

I tillegg til elektrisk stress:

Varme.

• Skjøten har ofte:
  • litt høyere overgangsmotstand.
• Gir lokal temperaturauke.
• Akselererer aldring av isolasjon.

Mekanikk.

• vibrasjon, rørsle,
• termisk utviding / samantrekking,
• kan skape mikroskopiske sprekker over tid.

Derfor blir dei testa ekstra nøye.

I høyspenningsanlegg:

• Dei fleste feil skjer i skjøter og endeterminasjoner.
• Derfor:
  • PD-måling,
  • høgspenningstest (AC/VLF),
  • visuell og termisk kontroll.

---

Jording i maritime anlegg – jordingstrafo og jordingsmotstand

I mange maritime høgspenningsanlegg (t.d. 3,3 kV, 6,6 kV og 11 kV) er nøytralpunktet ikke direkte jordet. I staden bruker en:

• Jordingstrafo,
• jordingsmotstand (resistor).

1. Hvorfor treng vi kontrollert jording om bord?

Skip har:

• avgrensa jordingssystem,
• metallisk skrog,
• korte kabelstrekk,
• høg driftstryggleik som krav.

Direkte jordet system ville gitt:

• svært høy jordfeilstrøm,
• store skader,
• risiko for blackout.

Derfor vel en resistivt jordet system.

2. Jordingstrafo – kva er det?

En jordingstrafo er en transformator som:

• skaper et kunstig nøytralpunkt,
• i et system som ellers ikke har tilgjengelig nøytral (t.d. Δ-kopla generatorer)

Vanlige typer.

• Zig-zag-trafo (mest brukt).
• Y/Δ-trafo (sjeldnere).

Hvordan virker jordingstrafoen?

• Under normal drift:
  • ingen strøm i jordingstrafoen.
• Ved jordfeil (en fase mot skrog/jord):
  • strøm går:
    • fra feila fase,
    • via jord,
    • gjennom jordingstrafoen,
    • tilbake til systemet.

Jordingstrafoen gir en returvei for jordfeilstrøm.

3. Jordingsmotstand (resistor) – funksjon.

Jordingsmotstanden blir koblet:

• mellom jordingstrafoens nøytralpunkt, og skipets jord (skrog).

Hovedoppgaver.

• avgrense jordfeilstrømmen,
• dempe overspenninger,
• redusere termiske og mekaniske påkjenninger.

Hvorfor ikke direkte jord?

Uten motstand:

• jordfeilstrøm ≈ kortslutningsstrøm,
• kraftig lysboge,
• stor skade,
• rask utkobling → blackout.

Med motstand:

• jordfeilstrøm blir:
  • lav,
  • kontrollert,
  • ikke ødeleggende.

4. Høyohmig vs. lavohmig jording.

Høyohmig jordet system (vanlig på skip).

• Jordfeilstrøm:
  • typisk 5--10 A (noen ganger opp til 25 A)
• Første jordfeil:
  • gir alarm,
  • ikke utkobling.
• Skipet kan holde fram i drift.

Dette er standard i maritime anlegg.

---

Lavohmig jordet system.

• Høyere jordfeilstrøm.
• Jordfeil gir:
  • rask utkobling.
• Mindre brukt på skip.

5. Kva skjer ved jordfeil?

Normal drift.

• Systemet er symmetrisk.
• Ingen strøm i jordingstrafo / resistor.

Første jordfeil (fase--skrog).

• Strømm går via:
  • fase → skrog → jordingsmotstand → jordingstrafo.
• Spenningene forskyv seg:
  • frisk fase får høyere jordspenning.
• Jordfeilovervaking gir alarm.

Drift kan holde fram.

Andre jordfeil (annen fase).

• Blir i praksis:
  • fase--fase-kortslutning.
• Vern løyser ut.
• Utkobling nødvendig.

6. Samspill med jordfeilovervaking.

Jordingstrafo + motstand gjær det mulig å:

• måle jordfeilstrøm,
• måle forskyving av nøytralpunkt,
• gi alarm ved første feil,

Dette er heilt avgjærende for:
- trygg drift,
- planlagt vedlikehold.

7. Hvorfor er dette ideelt for skip?

Fordeler:

• Drift held fram ved første jordfeil.
• Liten skadeenergi.
• Redusert brannfare.
• Mindre mekanisk stress på utstyr.

Ulemper:

• Krev overvåking.
• Krev disiplin i vedlikehold.
• Andre jordfeil er kritisk.

I maritime anlegg blir nøytralpunktet jordet via jordingstrafo og jordingsmotstand for å avgrense jordfeilstrømmen, slik at første jordfeil bare gir alarm og ikke utkobling.

---

Arbeidsjording

Arbeidsjording innebærer å koble den elektriske anleggets leder (som potensielt kan være under spenningspåvirkning) til jord ved hjelp av et jordingstiltak som utføres midlertidig før arbeidet starter. Dette sørger for at anlegget ikke kan bli farlig for de som jobber på det, selv om det skulle oppstå en feil som fører til at anlegget får spenningsførende deler.

Formål med arbeidsjording:

1. Beskytte arbeidstakere: Når arbeid utføres på høyspentanlegg, kan det oppstå feil, som kortslutning eller feil på isolasjon, som kan føre til at deler av anlegget får spenningsførende deler. Ved å jord forbinde anlegget, sikres det at en eventuell feilspenning blir sendt direkte til skroget og ikke videre til arbeidstakeren.
2. Hindre fare for elektrisk støt: Arbeidsjording gjør det vanskelig for elektrisk strøm å strømme gjennom personer som er i nærheten av anlegget, da anlegget er jordet, og strømmen dermed ledes bort til skroget.
3. Forebygge induksjon: Når det er høyspenning i nærliggende kabler eller anlegg, kan det oppstå induksjon som kan gi farlige spenninger. Arbeidsjording sikrer at slike induksjonsspenningsforhold blir eliminert.

Hvordan arbeidsjording utføres:

1. Før arbeidet begynner: Før noen begynner å arbeide på høyspentanlegget, skal det kobles til et jordingstiltak for å sikre at anlegget er jordet. Dette gjøres ved å bruke et arbeidsjordingssett, som inkluderer jordingskabler og jordingsklemmer.
2. Tilkobling av arbeidsjording: Det er viktig å koble jordingen til riktig punkt på anlegget. Jordingen bør kobles til jordpunkter som er lett tilgjengelige, og der det er mulig å føre strømmen trygt bort til jord.
3. Kontroller og merk arbeidsjordingen: Arbeidsjordingen må alltid kontrolleres før arbeidet begynner, for å forsikre seg om at forbindelsen er stabil og sikker. Jordingsutstyret skal være godt merket slik at det er lett å identifisere og sjekke.
4. Fjern jording etter arbeid: Når arbeidet er fullført, og anlegget er sikkert for tilkobling til strømforsyningen igjen, skal arbeidsjordingen fjernes før strømtilførselen gjenopprettes. Dette er for å unngå at jordingen forstyrrer driften av anlegget.

Arbeidsjordingens betydning i forhold til sikkerhetsforskrifter:

• NEK 440:2022 stiller krav til sikkerhet ved arbeid på høyspentanlegg i Norge. En av de viktigste sikkerhetstiltakene er arbeidsjording, som alltid skal være etablert før arbeid på anlegget starter.
• Sikkerhet for arbeidere: I henhold til arbeidsmiljøloven og forskrifter om elektrisk sikkerhet, er det et krav at arbeidstakere skal beskyttes mot elektriske farer, og arbeidsjording er et viktig tiltak for å oppfylle disse kravene.

Andre relaterte sikkerhetstiltak:

• Av- og påkobling: Sørg for at spenning er frakoblet før arbeidet starter, og at nødvendige sikkerhetstiltak er på plass for å sikre at det ikke kan kobles til strøm uforvarende.
• Bruk av verneutstyr: Arbeidere må bruke egnet personlig verneutstyr (PPE), som isolerte hansker og vernesko, for ytterligere beskyttelse mot elektrisk støt.
• Signalisering og låsing: Sørg for at alle brytere og kontrollpunkter er merket, låst eller sperret for å hindre utilsiktet påkobling av strøm mens arbeidet pågår.

Endepunkts jording

Hensikten med endepunkts jording:
Formålet med endepunkts jording er å hindre at elektriske systemer, spesielt i høyspentanlegg, utgjør en fare for personell eller annet utstyr dersom det oppstår en feil eller overspenning. Ved å koble systemets endepunkter til jord, kan man trygt håndtere potensielt farlige spenninger og hindre at folk utsettes for elektrisk støt.

Bruksområder:

1. Transformatorer og elektriske anlegg: Endepunkts jording kan benyttes i transformatorer, hvor jordforbindelsen på utgangen eller på koblingspunktene bidrar til å sikre at overspenninger ikke når farlige nivåer for mennesker som arbeider med eller rundt anlegget.
2. Kabelforbindelser: Når elektriske kabler kobles til et anlegg, kan endepunkts jording sørge for at hele det elektriske systemet får en pålitelig jordforbindelse ved endene av kablene, som kan beskytte mot elektriske farer.
3. Feilstrøms håndtering: Dersom det skulle oppstå en feil som medfører en spennings økning på systemet, vil endepunkts jordingen sørge for at strømmen blir ledet bort til jord, og dermed hindre at spenningsoverskridelsen kan skade mennesker eller utstyr.

Hvordan fungerer endepunkts jording?
Endepunkts jording innebærer at de elektriske systemene eller komponentene som befinner seg på anleggets endepunkter, enten det er en transformator, kabel, bryter eller annet elektrisk utstyr, blir koblet til et jordingssystem. Dette kan gjøres gjennom spesifikke jordingskabler eller -klemmer som leder strømmen til jord, og dette systemet skal være utformet for å håndtere eventuelle feilstrømmer og for å beskytte mot elektrisk sjokk.

Hvorfor er endepunkts jording viktig?
Endepunkts jording er en viktig del av den overordnede sikkerheten i elektriske anlegg, spesielt i høyspentanlegg. Uten korrekt jordingssystem kan elektrisk utstyr bli en elektrisk farlig kilde dersom en feil oppstår, for eksempel en kortslutning eller overspenning. Endepunkts jording sikrer at alle farlige spenninger blir trygt ledet bort til jord, og dermed beskytter både ansatte og utstyr fra skader.

---

Endepunktsjording i hovedtavler

Men selve endepunktjordingen er fortsatt ikke permanent.

Det er bryteren som er fast installert – jordingen er operativ/midlertidig.

Hva er det egentlig disse faste bryterne gjør?

I mange HV-tavler finnes det en jordingsbryter (earthing switch) som:

• er fast montert i tavlen
• kan koble direkte til jord:
  • samleskinne,
  • kabelutgang
  • felt

• betjenes:

  • mekanisk,
  • motorisert,
  • med nøkkel-/interlock-system.

• Når denne bryteren lukkes: etableres endepunktsjording i tavlen.

Hvorfor brukes faste jordingsbrytere i skip?

Flere grunner – spesielt maritimt:

• Begrenset plass.
• Høy personsikkerhet.
• Repeterende arbeidsoperasjoner.
• Redusert behov for løse jordingsapparat.
• Lavere risiko for feilmontering.

Dette er helt i tråd med:

• Klassekrav.
• SOLAS-filosofi.
• Maritim beste praksis.

Viktig skille.

Fast installert:

• Jordingsbryter.
• Jordingsskinne.
• Mekanisk kobling.

Ikke permanent i funksjon:

• Bryteren står normalt åpen.
• Den lukkes kun ved arbeid.
• Den åpnes igjen før normal drift.

---

Utstyret er permanent – jordingen er operativ/midlertidig.

Typisk arbeidsflyt i HV-tavle:

• Felt frakobles.
• Sikres mot innkobling (interlock / LOTO).
• Spenningsløs tilstand bekreftes.
• Jordingsbryter lukkes.
• Endepunktsjording etablert.
• Arbeidsjording etableres videre ute i anlegget.
• Arbeid kan starte.

Betjeningsstang/isolerstang

Hva brukes en isolerstang / betjeningsstang til?

---

Typiske bruksområder:

1. Betjening av høyspenningsutstyr.

• Åpne og lukke:
  • Skillebrytere.
  • Lastskillebrytere.
  • Jordingsbrytere.
• Brukes der direkte håndbetjening ikke er tillatt.

2. Etablering og fjerning av arbeidsjording.

• Montere jordingsklemmer på:
  • Leder.
  • Samleskinne.
• Fjerne arbeidsjording etter endt arbeid.

Dette er en av de vanligste bruksområdene.

3. Håndtering av komponenter på avstand.

• Flytte eller posisjonere:
  • kabler
  • kapslinger
  • løse deler.
• Reduserer risiko for berøring.

4. Opprettholde sikker avstand.

• Sørger for korrekt:
  • Luftavstand.
  • Krypeavstand.
• Beskytter mot:
  • Lysbue.
  • Berøringsspenning.

---

Målestav/spenningsdetektor

En målestav for høyspent (ofte kalt spenningsdetektor på isolerstang) består typisk av:

• Laget av glassfiber eller kompositt.
• Dimensjonert for aktuelt spenningsnivå (f.eks. 11 kV).
• Detektorhode.
  • Berøres eller føres nær spenningssatt leder.
  • Registrerer elektrisk felt eller spenning.
• Indikator.
  • Lys (LED).
  • Lyd (pip).
  • Eller begge deler.
• Håndtak / gripefelt.
  • Markert sikker gripeavstand.

---

Hvordan virker en høyspent målestav?

1. Påvising av spenning:

Når målestaven føres mot en leder, registrerer den det elektriske feltet rundt lederen.

• De fleste moderne målestaver er kapasitive.
• De trenger ikke direkte kontakt (eller kun lett berøring).

2. Indikasjon:

Hvis spenning er til stede:

• Lys blinker.
• Lydsignal aktiveres.

3. Ingen måleverdi – kun tilstedeværelse:

Viktig å huske:

• Målestaven viser ikke spenningens størrelse.
• Den viser kun:
  • Spenning til stede / ikke til stede

Når brukes målestav?

Målestav brukes alltid som del av sikker arbeidsprosedyre:

1. Koble ut anlegget.
2. Sikre mot innkobling.
3. Kontroller spenningsløshet med målestav.
4. Etabler arbeidsjording.
5. Start arbeid.

Punkt 3 er helt avgjørende.

Viktige sikkerhetsregler.

• Målestaven skal:
• Være godkjent for riktig spenningsnivå.
• Funksjonstestes før og etter bruk.
• Bruk alltid:
• Hansker.
• Visir.
• Godkjent verneutstyr.
• Stol aldri på bare bryterstilling eller indikasjon i tavle.

---

Jordingsapparat

Et jordingsapparat skal være fulldimensjonert, det betyr at jordingsutstyret (jordingsbryter / jordingsapparat) er elektrisk og mekanisk dimensjonert for å tåle samme påkjenninger som anlegget kan utsette det for ved feil – særlig i MV-anlegg om bord i skip.

Hva innebærer fulldimensjonert i praksis?

1. Tåler full kortslutningsstrøm.

Jordingsapparatet skal kunne føre:

• Maksimal prospektiv kortslutningsstrøm i den tiden vernet bruker på å koble ut

Dette gjelder både:

• termisk belastning (I²t).
• dynamiske krefter (støtstrøm).

2. Tåler innkobling på spenningssatt anlegg.

Et fulldimensjonert jordingsapparat skal:

• kunne kobles inn ved en feil (for eksempel hvis anlegget likevel er spenningssatt).
• tåle kortslutningsinnkobling uten skade.

3. Mekanisk robusthet.

Jordingsapparatet må tåle:

• Elektromagnetiske krefter ved feil.
• Vibrasjoner og sjokk (marint miljø).
• Gjentatt bruk uten svekkelse.

4. Samme spenningsnivå og isolasjonsklasse.

• Dimensjonert for samme nominelle spenning som tavlen.
• Riktig isolasjonsnivå mot jord og fase.

Hovedfunksjoner til jordingsapparat:

1. Jordingskobling

Jordingsapparatet kobler elektriske systemer eller komponenter til et jordingssystem, som er tilkoblet jord. Dette gjør at farlige elektriske strømmer eller overspenninger kan ledes bort til jord.

2. Sikkerhet ved vedlikehold

Når utstyr eller anlegg blir koblet til jord ved hjelp av jordingsapparat, reduseres risikoen for elektrisk støt ved at eventuelle feilstrømmer får en trygg vei til jord i stedet for å skade mennesker eller utstyr.

Typer jordingsapparater:

• Jordingsklemmer og -kabler: Disse er kanskje de vanligste jordingsapparatene. Klemmer brukes til å feste jordingskabler til elektriske komponenter, og kablene leder strømmen til jord. Kablene kan være av forskjellige tykkelser og materialer, avhengig av strømstyrken som skal håndteres.
• Jordingsapparater for høyspentutstyr: Spesielle jordingsapparater er designet for å koble høyspentutstyr til jord for å beskytte arbeiderne mot potensielle farer når de utfører vedlikehold på elektriske anlegg.

Betydningen av jordingsapparat i høyspentanlegg:

I høyspentanlegg er det spesielt viktig å bruke et korrekt jordingsapparat, da feil i jordingssystemet kan føre til alvorlige farer, som elektrisk støt eller til og med dødsfall. Et jordingsapparat er derfor et kritisk verktøy for å beskytte personell som arbeider med høyspenning, og det hjelper til med å sikre at anleggene er trygge å vedlikeholde.

---

Roller og ansvar i høyspenningsanlegg

Driftsleder

Driftsleder har det overordnede ansvaret for sikker drift av det elektriske anlegget.

Dette innebærer også å:

• organisere arbeidet,
• fordele roller,
• sikre at riktig kompetanse brukes.

Derfor er det driftsleder som utpeker:

• LFS – Leder for sikkerhet.
• LFK – Leder for kobling.

Utpekingen skal være:

• Tydelig.
• Forhåndsavklart.
• Dokumentert i prosedyrer, arbeidstillatelse eller SJA.

Viktige presiseringer om bord i skip.

• Driftsleder kan selv være LFS og/eller LFK hvis kompetansen er til stede.
• På HV-anlegg er det vanlig (og anbefalt) å skille rollene.
• Roller og ansvar skal være kjent for hele arbeidslaget.
• Ingen arbeid skal starte før:
  • LFK har frigitt anlegget.
  • LFS har overtatt ansvaret for sikkerheten.

---

Leder for kobling (LFK)

I denne konteksten refererer leder for kobling til den personen som har ansvaret for å koordinere og sikre korrekt utførelse av arbeidsjording, kobling av jordingssystemer og klargjøring av høyspentutstyr for vedlikehold eller reparasjon. Denne personen har en viktig rolle i å sørge for at alle nødvendige sikkerhetstiltak er på plass før vedlikeholds personell kan utføre arbeid på høyspentinstallasjoner.

Ansvarsområder for leder for kobling kan inkludere:

1. Sikkerhet: Sørge for at alle jordingsforbindelser er riktig etablert og at arbeidet utføres under trygge forhold.
2. Planlegging og koordinering: Koordinere de nødvendige koblingene av jordingssystemer før arbeidet påbegynnes, samt sørge for at arbeidsjordingen er korrekt utført i samsvar med standarder og prosedyrer.
3. Sertifisering og dokumentasjon: Sørge for at alt arbeid er dokumentert og i henhold til elektriske forskrifter, samt godkjenne og kontrollere at alle nødvendige sikkerhetstiltak er oppfylt.
4. Opplæring og veiledning: Gi opplæring og veiledning til andre som arbeider på anlegget, slik at de er klar over viktige sikkerhetstiltak når de arbeider med høyspenning.
5. Tilsyn med arbeidsprosessen: Overvåke og sjekke at koblingene skjer på riktig måte, og at alt utstyr er trygt å arbeide på.

I større høyspentnettverk og elektriske anlegg er det viktig at ledelsen for kobling har grundig kunnskap om både elektriske systemer og sikkerhetsprosedyrer, ettersom feil i jordings- eller koblingsprosessen kan føre til farlige situasjoner for personell og utstyr.

Leder for sikkerhet (LFS)

Ansvarsområder for leder for sikkerhet:

1. Sikkerhetsprosedyrer og retningslinjer:

• Utvikle, implementere og overvåke sikkerhetsprosedyrer for høyspentarbeid.
• Sørge for at alle ansatte er kjent med og følger disse prosedyrene, for eksempel arbeid med arbeidsjording, kobling av jordingssystemer, og håndtering av elektrisk utstyr under vedlikehold eller reparasjon.

2. Risikovurdering:

• Gjennomføre risikovurderinger for alle arbeidsoperasjoner på anlegget for å identifisere farer, inkludert elektrisk støt, brannfare og andre potensielle farer ved arbeid med høyspenning.
• Ta nødvendige forholdsregler for å minimere eller eliminere risikoene før arbeidet starter.

---

3. Opplæring og sertifisering:

• Ansvarlig for å sørge for at alt personell får riktig opplæring og er sertifisert for å utføre arbeidsoperasjoner på høyspentutstyr, som innebærer at de forstår risikoene og sikkerhetstiltakene.
• Sørge for at sikkerhetskurs og resertifiseringer blir gjennomført regelmessig.

4. Overvåking og inspeksjon:

• Utføre regelmessige sikkerhetsinspeksjoner på arbeidsplassen for å sikre at sikkerhetstiltakene følges og at eventuelle farer blir identifisert og håndtert.
• Tilsikre at alt sikkerhetsutstyr, som verneutstyr og advarsels- eller sperresystemer, er i god stand og tilgjengelig.

5. Kriseforberedelse og beredskap:

• Utarbeide og vedlikeholde beredskapsplaner for nødsituasjoner, som elektriske ulykker, brann eller andre hendelser.
• Koordinere førstehjelp og evakueringstiltak, og være klar til å håndtere en krise om det skulle oppstå.

6. Kontroll og rapportering:

• Sørge for at alle sikkerhetshendelser og nesten-ulykker blir rapportert, undersøkt og håndtert på en passende måte.
• Analyserer årsakene til ulykker eller farlige situasjoner for å forhindre at de skjer på nytt.

7. Kommunikasjon:

• Holde kontinuerlig kommunikasjon med ledelse, arbeidere og sikkerhetsansvarlige for å sikre at alle er oppdaterte om sikkerhetsrutiner og potensielle farer.

Forskjellen mellom LFS og LFK:

Rolle	Hovedfokus	Ansvar	Eksempel på oppgave
Leder for sikkerhet (LFS)	Menneskelig sikkerhet	Sikrer at arbeidsområdet er trygt	Kontrollere at arbeidsjord er på plass før arbeid starter
Leder for kobling (LFK)	Teknisk kobling og drift	Utfører og dokumenterer koblinger	Frakoble en høyspenningsgenerator for vedlikehold

---

Sikkerhetskort

Hva er et sikkerhetskort (HV-sikkerhetskort)?

Typisk innhold i sikkerhetskortet:

• Navn og stilling..
• Kompetansenivå (f.eks. A, B, C).
• Hvilke typer arbeid personen kan utføre.
• Gyldighetsperiode.
• Referanse til opplæring/sertifikat.

Tilgangsstyring

Tilgangsstyring – hvem får gjøre hva?

Tilgangsstyring betyr at ikke alle har lik rett til å:

• Gå inn i HV-rom.
• Betjene HV-utstyr.
• Utføre arbeid på eller nær spenningssatt anlegg.

Dette deles ofte i roller/nivåer.

Eksempel på nivåinndeling:

Nivå	Rolle	Tillatt aktivitet
Nivå 0	Øvrig mannskap	Ingen adgang
Nivå 1	Driftspersonell	Visuell inspeksjon
Nivå 2	HV-kyndig	Kobling etter prosedyre
Nivå 3	HV-ansvarlig	Planlegging, LOTO, jordingsarbeid

Arbeidstillatelse.

Arbeidstillatelse (Permit to Work – PTW).
Sikkerhetskort og tilgangsstyring alene er ikke nok.

Arbeidstillatelsen skal dokumentere:

• Hvilket anlegg det arbeides på.
• Hvem som arbeider.
• Hvem som er ansvarlig.
• Hvilke sikkerhetstiltak som er utført:
  • Frakobling.
  • Spenningskontroll.
  • Jording.
  • Avsperring.

Arbeidsflyt ved HV-arbeid om bord

1. Frakobling.
2. Sikring mot innkobling.
3. Kontroll av spenningsløs tilstand.
4. Arbeidsjording.
5. Arbeid.
6. Fjerning av jording.
7. Kontrollert spenningssetting / testing.
8. Tilbakeføring til normal drift.

1. Frakobling.

• Anlegget kobles fra spenningskilde (generator, trafo og landstrøm).
• Utføres av autorisert person.
• Riktig bryter og riktig felt verifiseres før utkobling.

Formål: Fjerne energitilførsel til arbeidsstedet.

2. Sikring mot innkobling.

• Mekanisk og/eller elektrisk sperring av brytere.
• Lås, hengelås eller nøkkelstyring benyttes.
• Tydelig merking: «Arbeid pågår – innkobling forbudt».

Formål: Hindre utilsiktet eller uautorisert innkobling.

3. Kontroll av spenningsløs tilstand.

• Spenning kontrolleres med godkjent spenningsindikator.
• Kontroll utføres på alle faser.
• Instrumentet funksjonstestes før og etter måling.

Formål: Bekrefte at anlegget faktisk er spenningsløst.

---

4. Arbeidsjording.

• Jordingsapparat monteres:
  • først til jord
  • deretter til alle faser
• Jordingsutstyr skal være dimensjonert for kortslutningsstrømmen.

Formål: Beskytte personell mot restspenning, induksjon og utilsiktet spenningssetting.

5. Arbeid.

• Vedlikehold eller inspeksjon utføres.
• Kun autorisert personell har adgang.
• Tilgangsstyring og arbeidsområde opprettholdes.

Formål: Utføre arbeid under kontrollerte og sikre forhold.

6. Fjerning av arbeidsjording.

• Verktøy, materiell og personell trekkes ut.
• Jordingsapparat fjernes:
  • først fra fasene
  • deretter fra jord
• Utføres etter klarering fra ansvarlig.

Formål: Klargjøre anlegget for testing eller spenningssetting.

7. Kontrollert testing / spenningssetting.

• Testing utføres etter godkjenning fra ansvarlig LFS/driftsleder.
• Kun nødvendig personell til stede.
• Avvik eller unormale forhold overvåkes nøye.

Formål: Verifisere korrekt funksjon før normal drift.

8. Tilbakeføring til normal drift.

• Sperringer fjernes.
• Merking tas bort.
• Anlegget settes i ordinær drift.
• Arbeidet avsluttes og dokumenteres.

Formål: Sikre trygg overgang fra arbeid til normal drift med sporbarhet.

---

Forklaring – stegvis jording av motor og generator

Skissen viser kontrollert og sikker jording av en motor, der man bygger opp jordforbindelsen trinn for trinn før anlegget kan betraktes som trygt å arbeide på.

1. Motor i drift.

Motoren er tilkopla høgspenningsbussen og i normal drift. Bryter er innkobla, og det er ingen jording aktiv i kursen.

2. Motor stoppet.

Motoren stoppes kontrollert, men anlegget er fremdeles spenningssatt. Bryter står fremdeles inn, og kursen skal behandlas som spenningsførende.

3. Bryter sveivet ut – testposisjon.

Motorbryteren sveivas ut til test-/frakopla posisjon. Dette gir mekanisk og elektrisk frakobling fra busbar, men uten jording. Spenningsprøving kan utføras.

4. Endepunktsjording i tavle pålagt.

Endepunktsjording i høgspenningstavla koplas inn. Dette jorder kabelen fra tavle fram til motor, og sikrer mot innmating, induksjon og restspenning fra nettet.

---

5. Arbeidsjording ved motor.

Lokal arbeidsjording pålegges ved motoren. Motor og kabel er nå jordet i begge ender, og anlegget kan regnas som trygt for arbeid.

1. Generator tilkoblet tavle.

Generatoren er innkobla mot høgspenningsbussen og leverer spenning. Bryter er innkobla, og ingen jording er aktiv.

2. Generator frakoblet tavle.

Generatorbryteren koblas ut slik at generatoren ikke lenger er tilkopla busbar. Generatoren kan fremdeles inneholde restspenning og skal behandlas som spenningsførende.

3. Bryter sveivet ut – testposisjon.

Generatorbryteren sveivas ut til test-/frakopla posisjon. Dette gir sikker mekanisk og elektrisk separasjon fra busbar og muliggjære spenningskontroll.

4. Endepunktsjording i tavle pålagt.

Endepunktsjording i høgspenningstavla koplas inn. Generatorutgangen og tilhørende kabler blir då jordet i tavle, som verner mot innmating, induksjon og restspenning.

5. Arbeidsjording ved generator.

Lokal arbeidsjording pålegges ved generatoren. Generator og kabel er nå jordet i begge ender, og anlegget kan regnas som trygt for arbeid.

---

Vedlikehold av høyspenningsanlegg om bord

1. Hovedmålet med HV-vedlikehold.

I høyspenningsanlegg er målet med vedlikehold å:

• forebygge elektrisk gjennomslag,
• hindre lysbuelykker,
• sikre at beskyttelsessystemer virker,
• opprettholde tilgangsstyring og sikker arbeidsflyt.

Det er altså sikkerhet først, drift deretter.

2. Grunnprinsipper for HV-vedlikehold om bord.

a) Alt vedlikehold er planlagt arbeid.

• HV-vedlikehold skal aldri være "kjapt og uformelt".
• Følger samme struktur som annet HV-arbeid:
  • DA → LFK → LFS.
  • PTW.
  • Tilgangsstyring.
  • Etterarbeid.

b) Tilstandsbasert > kalenderbasert.

I skip er dette ekstra viktig pga:

• Vibrasjon.
• Fukt.
• Salt.
• Temperaturvariasjoner.

Man kombinerer:

• faste intervaller,
• inspeksjoner,
• målinger,
• erfaring fra drift.

3. Typiske vedlikeholds aktiviteter.

3.1 Visuell inspeksjon (hyppigst).

Utføres ofte uten inngrep i spenningssatt utstyr.

Se etter:

• spor av varmgang,
• misfarging i isolasjon,
• støv, fukt og saltbelegg,
• løse forbindelser (visuelt),
• oljelekkasje (der relevant),

Mange alvorlige feil varsles lenge før de skjer – hvis noen ser etter.

---

3.2 Mekanisk vedlikehold.

Særlig viktig i maritime miljø.

• Kontroll av:
  • Brytermekanismer.
  • Fjærer.
  • Låser og interlocks.
• Smøring der produsent tillater
• Funksjonstest av:
  • Jordingsbrytere.
  • Mekaniske sperrer.

3.3 Elektrisk vedlikehold og målinger.

Utføres av kvalifisert HV-personell.

Typisk:

• Isolasjonsmåling (megger).
• Kontinuitetsmåling jord.
• Kontroll av kabeltermineringer.
• Funksjonstest av vern og releer.
• Sekundærinjeksjon (ved behov).

Måleresultater er trenddata*, ikke bare "OK / ikke OK".

(*Måleverdier som samles over tid, slik at du kan se utvikling – ikke bare øyeblikksbildet).

3.4 Vedlikehold av kabler og avsluttinger.

Kabler feiler oftest i:

• Endeavslutninger.
• Skjøter.

Tiltak:

• inspeksjon av stresskontroll,
• kontroll av skjermjord,
• sjekk for sprekker, krypstrøm og fukt,
• korrekt bøyeradius og festing.

4. Vedlikehold og tilgangsstyring – tett koblet.

Vedlikehold er den vanligste årsaken til at folk må inn i HV-områder.

Derfor:

• bare personell med gyldig sikkerhetskort,
• LFS er nødvendig,
• midlertidig adgang → trekkes tilbake etterpå,
• nøkkelstyring er kritisk.

Tilstrekkelig tilgangsstyring er en forutsetning for sikkert vedlikehold. Mangler her har vært medvirkende årsak i flere alvorlige hendelser.

---

5. Etterarbeid og dokumentasjon.

Godt vedlikehold slutter ikke når skruene er strammet.

Etterarbeid skal sikre:

• at anlegget er trygt å sette i drift,
• at ingen midlertidige tiltak er glemt,
• at erfaring blir bevart.

Typisk dokumentasjon:

• loggført arbeid,
• måleresultater,
• avvik / observasjoner,
• anbefalte tiltak.

Dette kan brukes i:

• revisjoner,
• feilsøking senere,
• klassing og audit.

6. Vanlige feil i HV-vedlikehold.

Dette går igjen i hendelser og avvik:

• "Bare en rask sjekk".
• Manglende etterarbeid.
• Dårlig dokumentert målehistorikk.
• For mange roller på én person.
• Vedlikehold utsatt "fordi det går jo bra".

7. Kort oppsummering.

Godt vedlikehold av HV-anlegg om bord betyr:

• strukturert arbeidsflyt,
• riktig kompetanse,
• konsekvent tilgangsstyring,
• fokus på detaljer,
• grundig etterarbeid.

---

Personlig verneutstyr

Her er en klar og praksis nær oversikt over personlig verneutstyr (PVU / PPE) ved arbeid på HV-tavler (typisk 3,3 / 6,6 / 11 kV) om bord i skip.

Arc Flash PPE (Personal Protective Equipment) er spesialtilpasset, flammehemmende verneutstyr designet for å beskytte mot alvorlige brannskader, lysbueeksplosjoner og varme (opptil 20,000°C) ved arbeid på strømførende anlegg. Utstyret er klassifisert etter lysbuerangering (𝑐𝑎𝑙/𝑐𝑚2) og inkluderer hjelm med ansiktsskjerm, flammehemmende kjeledress/jakke, hansker og vernesko.

Minimum personlig verneutstyr (skal alltid brukes):

1. Lysbuebeskyttende bekledning (Arc Flash PPE).

• Flammehemmende (FR) klær.
• Lysbueklassifisert (Arc rating / ATPV).
• Langermet overdel + bukse eller heldekkende drakt.

Beskytter mot:

• ekstrem varme,
• flammer,
• trykkbølge fra lysbue.

---

2. Hjelm med lysbuevisir.

• Hjelm godkjent for elektro.
• Visir:
  • Lysbueklassifisert.
  • Dekker hele ansiktet.
• Ofte kombinert med balaklava, flame resistent (FR).

Beskytter hode, ansikt og øyne mot:

• Varme.
• Smeltet metall.
• Trykk.

3. Isolerende hansker.

• Gummihansker godkjent for aktuell spenning
  • ofte klasse 2 eller 3 for HV-arbeid.
• Brukes sammen med:
  • lærhansker (mekanisk beskyttelse),
• være trykktestet,
• inspiseres før bruk,

4. Vernesko / støvler.

• Elektrisk isolerende såle.
• Antistatisk.
• Sklihemmende.

Viktig ved jordfeil og berøringsspenning.

Tilleggsutstyr (ofte nødvendig).

5. Balaklava / halsbeskyttelse (FR).

• Beskytter hals og nakke.
• Brukes under hjelm/visir.

6. Lysbuejakke / overtrekks drakt.

• Ved:
  • Kobling.
  • Testing.
  • Åpne tavler.
• Gir høyere ATPV-verdi.

7. Hørselsvern.

• Lysbue kan gi ekstrem impulsstøy.
• Bruk ørepropper eller klokker ved arbeid i tavlerom.

Viktige presiseringer:

• PPE erstatter ikke sikker arbeidsmetode.
• Brukes alltid sammen med:
  • Utkobling.
  • Jording.
  • LOTO.
• PPE skal:
  • være kontrollert,
  • være tilpasset bruker,
  • oppbevares riktig i HV-rommet.

Typisk kombinasjon ved arbeid i HV-tavle.

✔ FR-bekledning (minimum klasse).
✔ Hjelm + lysbuevisir.
✔ Isolerende hansker + lærhansker.
✔ Vernesko.
✔ Balaklava.
✔ Hørselsvern.

---

Minimumsutstyr i et HV - tavlerom

1. Sikkert koblings- og jordingsutstyr.

Skal muliggjøre trygg frakobling, sikring og jording før arbeid.

Minimum:

• Isolerte koblingsstenger / betjeningsstenger (riktig spenningsklasse).
• Jordingsapparat, fulldimensjonert for anlegget.
• Synlig og pålitelig jordingspunkt.
• Mekanisk eller elektrisk låsing av brytere.
• Skilting: «Ikke koble – arbeid pågår».

Formål:
Sikre spenningsløst og jordet anlegg før arbeid (FSE-prinsipp).

 

2. Riktig verneutstyr (PPE).

Tilpasset høyspenningsarbeid, ikke generelt arbeid.

Minimum:

• Isolerende hansker (riktig klasse) + innerhansker
• Lysbuegodkjent:
  • visir / hjelm,
  • flammehemmende bekledning.
• Vernesko med isolerende såle.
• Hørselsvern (der relevant).
• Isolerende matte foran tavle.

Formål:
Beskytte personell mot elektrisk sjokk og lysbue.

 

3. Brann- og nødutstyr.

Utstyr for rask respons ved feil, brann eller personskade.

Minimum:

• Brannslukker egnet for elektriske anlegg (CO₂ / tilsvarende).
• Nødstopp (der aktuelt).
• Førstehjelpsutstyr.
• Øyeskylle (der kjemikalier/batterier finnes).
• Nødlys og tydelig rømningsmerking.

Formål:
Begrense skade og sikre evakuering ved hendelser.

 

4. Tydelig dokumentasjon

Dokumentasjon skal være lett tilgjengelig i tavlerommet.

Minimum:

• Enlinjeskjema (oppdatert).
• Koblings- og jordingsprosedyrer.
• Merking av:
  • Spenningsnivå.
  • Felt / brytere.
  • Jordingspunkter.
• Instruks for arbeid på HV.
• Kontaktinformasjon (driftsleder / ansvarlig).

Formål:
Sikre korrekt handling og redusere risiko for feil.

5. Kontrollert tilgang.

Kun autoriserte og instruerte personer skal ha adgang.

Minimum:

• Låst dør til tavlerom.
• Adgangskontroll (nøkkel, kort, kode).
• Varselskilt:
  • «Høyspenning».
  • «Kun autorisert personell».
• Logg eller rutine for adgang (der relevant).

Formål:
Hindre utilsiktet eller uautorisert tilgang.

---

Risikoavstander

Hvordan fastsettes faktiske avstander?

FSE sier tydelig at sikkerheten skal ivaretas gjennom:

• Risikovurdering.
• Valg av arbeidsmetode.
• Barrierer / avskjerming.
• Verktøy og verneutstyr.
• Kompetanse og rolleavklaring (LFS).

Konkrete avstander fastsettes lokalt, ofte basert på:

• Normer (NEK / IEC).
• Produsentdata.
• Interne instrukser.

Viktig poeng.
FSE er bevisst ikke tallfestet, fordi:
- samme avstand er trygg i ett anlegg, men livsfarlig i et annet

Derfor:
FSE regulerer ansvar og metode, ikke centimeter.

---

Utdrag fra Lovdata

Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE):

I forskriftene for elektriske anlegg finner vi en del definisjoner.

§ 5.Definisjoner:

Arbeidsjording.
Fullt dimensjonert jording og kortslutning av anleggsdeler på det stedet hvor arbeid pågår.

Avskjerming.
Del som gir beskyttelse mot direkte berøring fra enhver vanlig adkomstretning.

Avsperring.
Markering som angir sikkerhetsavstanden eller andre grenser som ikke skal overskrides.

Endepunktsjording.
Fullt dimensjonert jording og kortslutning ved alle frakoblingssteder hvorfra anlegg kan settes under spenning.

Frakobling.
En sikkerhetsfunksjon som innebærer å bryte tilførselen til alle eller enkelte deler av anlegget ved at disse delene atskilles fra strømkilden(e).

Høyspenning.
Spenning som normalt overstiger 1000 V a.c. eller 1500 V d.c.

Lavspenning.
Spenning som normalt ikke overstiger 1000 V a.c. eller 1500 V d.c.

Leder for kobling.
Utpekt person som har fått ansvar for at nødvendige koblinger i høyspenningsanlegg blir utført på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

Leder for sikkerhet (høyspenning)/ansvarlig for arbeidet (lavspenning).
Utpekt person som har fått ansvar for sikkerheten på arbeidsstedet.

Markeringsjording.
Ikke fullt ut dimensjonert jording og kortslutning av anleggsdeler på eller i umiddelbar nærhet av det stedet hvor arbeid pågår.

Risikoavstand.
Minste avstand fra anleggsdeler og omgivelser som befinner seg på et annet spenningsnivå enn personellet, samt andre faser på samme spenningsnivå ved arbeid på én fase. Risikoavstanden er fastsatt for å gi forsvarlig sikkerhet ved arbeid på eller nær ved elektriske anlegg. Angir ytre grense for risikoområdet.

Sikkerhetsavstand:
Avstand som angir personellets nærmeste tillatte arbeidsposisjon fra anleggsdeler og omgivelser som befinner seg på et annet spenningsnivå enn personellet, samt andre faser på samme spenningsnivå ved arbeid på én fase. Angir ytre grense for sikkerhetsområdet.

---

Kapittel II – Generelle bestemmelser.

§ 6.Organisering

For ethvert anlegg skal det være utpekt en driftsleder (høyspenningsanlegg) eller driftsansvarlig (lavspenningsanlegg), som er ansvarlig for drift og vedlikehold av anlegget. Det skal treffes administrative tiltak som sikrer at ansvarsforholdene er entydige ved arbeid i og drift av elektriske anlegg.

For ethvert arbeid i anleggene skal det utpekes en leder for sikkerhet (høyspenningsanlegg) eller ansvarlig for arbeidet (lavspenningsanlegg). I høyspenningsanlegg skal det dessuten utpekes en leder for kobling når det skal foretas koblinger i anleggene.

§ 14.Arbeid på frakoblet anlegg – etablering av sikkerhetstiltak

Ved arbeid på frakoblet anlegg skal følgende sikkerhetstiltak gjennomføres:

a. frakobling,

b. sikring mot innkobling,

c. kontroll av at anlegget er spenningsløst,

d. *på bakgrunn av en risikovurdering vurdere behov for og eventuelt etablere nødvendig jord- og kortslutning, og

e. eventuelt beskyttelse mot andre spenningssatte deler nær ved arbeidsstedet
(jf. § 17).

§ 15.Arbeid på frakoblet anlegg – avvikling av sikkerhetstiltak

Før etablerte sikkerhetstiltak fjernes skal alle som har vært involvert i arbeidet og andre som kan bli berørt, gis underretning om at sikkerhetstiltakene vil opphøre og at anlegget er å betrakte som spenningssatt.

Før anlegget meldes klart for innkobling skal alle etablerte sikkerhetstiltak avvikles og alle som har vært involvert i arbeidet, skal ha fjernet seg fra anlegget slik at innkobling kan skje uten fare.

---

Ansvar og rammer for høyspentopplæring av maskinoffiserer

Innholdet i høyspentopplæringen for maskinoffiserer er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet gjennom forskrift og godkjente emneplaner i henhold til STCW-konvensjonen. Norske maritime fagskoler gjennomfører opplæringen i samsvar med disse kravene og dokumenterer oppnådd kompetanse som grunnlag for utstedelse av sertifikat.