Kapittel 1 – ordklasser og bøyingslære

ordklasser here

Ordklasser

Ordklasser

Orda i språket deles opp i ti grupper eller ordklasser. Egenskapene til ordet avgjør hvilken ordklasse ordet tilhører. Grensene mellom de ulike ordklassene er ikke alltid så skarp, og grupperingen kan iblant diskuteres.

De ti ordklassene er listet opp i tabellen under med en kort beskrivelse av kjennetegn og noen eksempler.

ordklasse kjennetegn eksempel
Substantiv Bøyes i tall og form, ulikt kjønn, navn på ting, vesen osv matros, motor, livbåt
Determinativ (bestemmerord) Determinativet bestemmer et substantiv nærmere min, denne, fire
Adjektiv Forteller om egenskaper, sier noe om substantivet, gradbøyes i kjønn og tall dyktig, sliten, storslått
Pronomen Ord som erstatter et substantiv jeg, han, hvem
Verb Sier noe om handling, tilstand, å foran grunnforma smøre, tenke
Adverb Ubøyelige småord, står ofte til et verb svært, ikke
Preposisjon En preposisjon er et kort og ubøyelig småord som hører sammen med et substantiv eller et pronomen over, under, i, på
Konjunksjon Binder sammen ord eller setninger og, men, eller
Subkonjunksjon Innleder leddsetninger da, når, hvis
Interjeksjon Utropsord, uttrykker ofte følelser eller er lydhermende uff, æsj, hei

Substantiv

Substantiv

Ordklassen substantiv er navn på noe eller noen som personer, ting, handlinger, egenskaper o.a.

Substantivet kjennetegnes ved at det:

  • bøyes i kjønn, tall og form
  • er konkret eller abstrakt
  • deles inn i egennavn eller fellesnavn.

Substantivet deles inn i hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn, det bøyes i entall eller flertall i ubestemt eller bestemt form:

entall
Ubestemt form
entall
Bestemt form
flertall
Ubestemt form
flertal
Bestemt form
Hankjønn en maskinist maskinisten maskinister
Hunkjønn ei/en vannpumpe vannpumpa/​vannpumpen vannpumper
intetkjønn et brennstoff brennstoffet brennstoff
Egennavn Fellesnavn Konkrete substantiv Abstrakte substantiv
Kaptein Sabeltann en maskinist et hydrometer en bransje

Mer om bøying av substantiv

Substantiv opptrer i hankjønn (maskulinum), hunkjønn (femininum) og intetkjønn (nøytrum) og bøyes entall ubestemt og bestemt form og flertall ubestemt og bestemt form.
I forbindelse med substantiv må vi skille mellom naturlig kjønn (sexus) og grammatisk kjønn (genus). Naturlig kjønn (sexus) faller noen ganger sammen med det grammatiske kjønnet (genus) slik som i en mann, ei kvinne, men det trenger ikke gjøre det som i *et kvinnfolk.

Substantivets ending

Til de fleste av substantiva kan vi legge endingene

- en (markerer hankjønn),
- a (markerer hunkjønn) eller
- et (markerer intetkjønn) som i:

substantiv kjønn ending (-en, -a eller -et)
En skipper hankjønn skipperen
Ei talje hunkjønn talja
Et koordinatsystem intetkjønn koordinatsystemet

Substantiv hankjønn
De fleste hankjønnsorda bøyes slik:

Ubestemt form entall Bestemt form entall Ubestemt form flertall Bestemt form flertall
en rorpinne rorpinnen rorpinner rorpinnene

Unntak er ord med vokalskifte i flertall:

Ubestemt form entall Bestemt form entall Ubestemt form flertall Bestemt form flertall
en formann formannen formenn formennene

Ord som ender på -er trekkes sammen:

Ubestemt form entall Bestemt form entall Ubestemt form flertall Bestemt form flertall
en skipper skipperen skippere skipperne

Slik bøyer du ord som fisker, lærer, arbeider, amerikaner, leser.
Dette er ofte ord for personer eller ord som er avledet av verb.

Noen ord på -er har valgfrie former:

Ubestemt form entall Bestemt form entall Ubestemt form flertall Bestemt form flertall
en minister ministeren ministere/​ministrer ministerne/​ministrene

Slik bøyer du ord som diameter, mester, sylinder.

Noen ord på -el og -er får sammendratt form i flertall, men aldri i entall:

Ubestemt form entall Bestemt form entall Ubestemt form flertall Bestemt form flertall
en finger fingeren fingrer fingrene
en sykkel sykkelen sykler syklene

Substantiv hunkjønn
Alle hunkjønnsord har valgfri – a eller -en som ending i bestemt form entall:

Ubestemt form entall Bestemt form entall Ubestemt form flertall Bestemt form flertall
ei bygd/​en bygd bygda/​bygden bygder bygdene
ei

Ord som ender på - el, - en og - er får sammendratt form i entall:

Ubestemt form entall Bestemt form entall Ubestemt form flertall Bestemt form flertall
ei aksel aksla aksler
ei hulder
ei

Substantiv intetkjønn

De fleste enstavelses intetkjønnsorda bøyes slik:

Ubestemt form entall Bestemt form entall Ubestemt form flertall Bestemt form flertall
et garn garnet garn garna

De fleste flerstavelses intetkjønnsord går slik:

Ubestemt form entall Bestemt form entall Ubestemt form flertall Bestemt form flertall
et kontor kontoret Kontor el. kontorer Kontora el. kontorene

Litt om rettskriving

De fleste substantiva bøyes etter et fast mønster som du ser i tabellene, men samtidig er det flere unntak. Det beste rådet du kan få, er at du skal la ordlista hjelpe deg når du er i tvil om hva som er korrekt. I kapittel .............. leser du mer om rettskrivingsreglene.

Her ser du to eksempler som kan være vanskelige uten hjelp av ordlista:

Ubestemt form entall Bestemt form entall Ubestemt form flertall Bestemt form flertall
en mester mesteren mestere/​mestrer/mestere mestrene/​mesterne
en kalender kalenderen kalendre/​kalendrer/​kalendere kalendrene/​kalenderne

Mer om egennavn og fellesnavn, konkret og abstrakt

Et egennavn bestemmer en gjenstand uten å klassifisere den.

Egennavn som skrives med stor forbokstav, er enten personnavn (Ole, Grete, Karsten, Anne) eller stedsnavn (Ålesund, Norge, Nilen).

 

Til egennavn regnes også andre ordklasser når de brukes som navn som adjektivet Svarten (navn på hest) eller adverbet Fram (navn på ei skute).

 

Egennavnet skiller seg fra fellesnavnet ved at vi ikke kan sette artikkel foran egennavnet eller bøye det i tall.

 

Visse stedsnavn har imidlertid bestemt form som i
«Borgundveien» og «Fløyfjellet».

 

Personnavn kan også opptre i bestemt form når de brukes i jovial hensikt som i
«Jeg møtte Kårsteinen i går».

 

Noen ganger opptrer også personnavn i flertallsform som i «Vi har to Turider i klassen vår».

Et fellesnavn skrives med liten bokstav og omfatter konkreter og abstrakter.

Konkreter kan være

  • selvstendige, tellelige og sammenlignbare enheter som: skip, ratt, vinsj
  • masseord som: vann, vin
  • kollektive enheter som: familie, klasse og mannskap

Abstraktene betegner noe immaterielt, noe som formes av tanken, men som vi ikke kan ta og føle på. Abstraktene betegner egenskaper, handling eller tilstand som i «irritasjon», «tretthet», «visdom».
Vi kommer tilbake til når vi skal bruke stor eller liten bokstav under kapitel 4 om skriveråd, men du kan merke deg at stor bokstav bruker vi både i egennavn, navn på statsorgan, partier og foreninger som i Pettersen, Høyesterett, Senterpartiet og Skipperforeninga.
Dersom navnet består av flere ord som ikke er egennavn, skal vanligvis bare det første ordet skrives med stor bokstav som i «Ålesund skipperforening» og «Den engelske kanal».

Om et ord som tilhører ordklassen substantiv, vet vi dette:

  • Et substantiv er et navn på noe eller noen.
  • Substantivet står i entall eller flertall og i ubestemt eller bestemt form.
  • Substantivet er abstrakt eller konkret.
  • Substantivet er egennavn eller fellesnavn.

Øvingsoppgaver Substantiv

Øvingsoppgave 1

Sett substantiva inn i en tabell og bøy i form og tall.

**Marked, sensor, registrering, magnetfelt, motstander, krets, tabell, breddefeil, gyrokompass, korreksjon, skip, hastighet, periferi, system, breddegrad, gyrokule, kompassrose, kompasshus, kjølevifte, strømforsyning.

Øvingsoppgave 2

Finn substantiva i tekstene under og bøy i form og tall.

Et fast brennstoff er bygd opp av brennbart stoff, ikke brennbart stoff og fukt. Steinkull har et askeinnhold på mellom 4 og 10 % og omtrent like stort fuktinnhold. Brunkull har et askeinnhold på mellom 4 og 14% og omtrent like stort fuktinnhold. Koks blir framstilt ved tørrdestillasjon av steinkull.
Marin gassolje har lav tetthet og lav viskositet. Marin dieselolje har litt større tetthet og viskositet enn gassolje. Moderne marine dieselmotorer er laget for drift på tungoljer.
Ved drift av dieselmotorer er røykgassmengden og sammensetningen stort sett bestemt av brennstofftypen som for mange større skipsdieselmotorer er tungolje.

Øvingsoppgave 3

Både egennavn og fellesnavn i setningene under er skrevet med liten bokstav. Finn egennavna og skriv de riktig.

  1. Det kom et skriv fra sjøfartsdirektoratet om klassing av skip.
  2. Rederiet må forholde seg til stcw-konvensjonen.
  3. Vi må bruke både radar og arpa for å gjennomføre sikker navigasjon.
  4. Det er flere manualer som imo har gitt ut som du skal kjenne til.
  5. Mange skip bruker radar fra furuno.
  6. Det er ikke anbefalt å ha flere artemisanlegg i operasjon i nærheten av hverandre.
  7. Selv de minste fritidsbåter har gode gpsmottakere.
  8. En av de første radarene på sivile skip var deccaradaren.
  9. Sjøkart er ofte mangelfulle i arktis og antarktis.
  10. Flere prosjekt er finansiert av norges forskningsråd.

Øvingsoppgave 4

Er substantiva i setningene under abstrakte eller konkrete?

  1. Stråling er energitransport som skjer langs rette linjer.
  2. Stråling kan være bølge- eller partikkelstråling.
  3. Vindusglass slipper gjennom litt varme på en solskinnsdag.
  4. Etter uhellet var det godt med varmen de andre viste.
  5. Brennolje blir sprøytet inn i forbrenningsrommet.
  6. Handlingen var et bevis for stort hjerterom.
  7. Under den eksplosive forbrenningsfasen er det forbrenningsolje i forbrenningsrommet.
  8. Det utvikles mye energi i en forbrenning.
  9. Berøring av stoffet medførte utslett og irritasjon på hendene.
  10. Det var sterk irritasjon over at stoffet ikke var ført inn i giftkartoteket.
  11. Brennstoffenergien overføres til mekanisk arbeid.
  12. Du må ha mye energi om du skal komme gjennom dette kurset.
  13. Det kan være mange ulike årsaker til avvik i en forbrenningsprosess.
  14. Varme kan under gitte forhold omdannes til arbeid.
  15. De hadde et vennskap som utstrålte sterk varme mellom dem.

Øvingsoppgave 5


Determinativ (bestemmerord)

Ordklassen determinativ eller bestemmerord er ord som bestemmer substantivet nærmere.

Vi har tre typer determinativer:

  • Eiendomsord som min, dine, vår
  • Pekeord som den, denne
  • Mengdeord som en, ei, to, fire (artikler og grunntall)
  • Noen særord for omtrentlig antall som mange og ingen

Eiendomsord forteller hvem som eier en ting og består av følgende former:

entall entall flertall
1.person min vår
2.person din deres
3.person hans deres
hennes
dets
dens
sin sin

Eiendomsorda kan bøyes i kjønn og tall:

  hankjønn hunkjønn intetkjønn flertall
1. person min mi/min mitt mine
2. person din di/din ditt dine
3. person (refleksiv form) sin si/sin sitt sine
1. person vår vår vårt våre
3. person (refleksiv form sin si/sin sitt sine

Hvert eiendomsord kan brukes sammen med et personlig pronomen som i disse eksemplene:

personlig pronomen setningsdel eiendomsord
jeg spiste lunsjen min
du lånte bort bilen din
vi forlot slektningene våre

Pekeord har til oppgave å peke ut noe bestemt og får derfor ettertrykk når de brukes muntlig.
De viktigste pekeordene er den og denne og de kan bøyes:

hankjønn / hunkjønn intetkjønn flertall
den det de
denne dette disse

Denne og dette peker på det nære, den og det peker på det fjerne.

Mengdeord er ord som angir et antall.
Grunntall og ordenstall tilhører denne gruppen og i denne gruppen finner vi også den ubestemte artikkelen en, ei og et.

Noen særord for omtrentlige tall er den siste gruppen i ordklassen bestemmerord.
Mange, ingen, alle, noe, noen


Øvingsoppgaver

Øvingsoppgave 1

Finn bestemmerorda i setningene under

  1. Ei pumpe transporterer 250 tonn olje i timen.
  2. Temperaturen i huset er i gjennomsnitt 21grader.
  3. Det var mange ulike årsaker til trykkfallet i kabinen, men en av de viktigste årsakene peker rapporten på.
  4. Det er ingen påviselig årsak til trykkfallet.
  5. Denne brennkammertemperaturen blir for høy.
  6. Sammenhengen mellom denne varmen og dette arbeidet viser at varme kan gjøres om til arbeid.
  7. Dette avviket mellom alle data kan ofte bli 200 – 300 meter.
  8. Flere skip har grunnstøtt og mange krigsskip har bommet på målet. Derfor har ei rekke servicetekniker blitt hentet for å finne feilen på radaren på skipet ditt.
  9. Det er mer som konvensjonell kystnavigasjon når dere trener på simulator.
  10. Den navigatøren som tror han er ferdiglært, er ferdig.

Øvingsoppgave 2

Sett inn bestemmerord i setningene under.

  1. Aktivisering av ______________ menyen opereres fra ______________ tastaturet.
  2. Radarbildet forteller hvor du kan vente å se ______________ lykt.
  3. ______________ unødvendige manøvrer blir gjerne resultatet.
  4. ______________ produsenter gir mulighet for å velge mellom ______________ farger på radarbildet.
  5. ______________ konflikten som førte til utviklingen av radar, var verdenskrigen ______________
  6. ______________ hygrometeret måler relativ fuktighet i luft.
  7. Fordampingsvarme tas fra luften, men samtidig blir ______________ varmen tilbakeført til luften.
  8. Gassens tilstand beskrives ved hjelp av gasslovene. ______________ lovene forutsetter en ideell tilstand.
  9. ______________ stoffer utvider seg når temperaturen øker.
  10. I naturen forekommer det ______________ .typer stoffer: faste, flytende og gassformige.

Adjektiv

Adjektiv

Ordklassen adjektiv er en nærmere bestemmelse til substantivet. Adjektivet sier noe om hvordan personer og ting er eller ser ut og hvilke egenskaper de har.

Som i dette eksempelet:

Eksempel:

  adjektiv substantiv
en stor gutt

Adjektivet og substantivet er så nært knyttet sammen at adjektivet retter seg etter substantivet i kjønn og tall. Vi kaller det samsvarsbøying:

  adjektiv substantiv
en stor gutt
et stort lys
store gutter

Adjektivet kan også gradbøyes og det har ubestemt og bestemt form. Gradbøying bruker vi når vi sammenligner noe/noen:

Positiv Komparativ Superlativ
stor større størst

Litt om rettskriving:

Etter regelen skal adjektivet rette seg etter substantivet i kjønn og tall som i dette eksemplet:

Eksempel

tallord adjektiv substantiv
en oppmerksom (entall) kaptein (entall)
tre oppmerksomme (flertall) kapteiner (flertall)

Dersom adjektivet er en del av et fast uttrykk, kan vi sløyfe flertallsbøyinga:

substantiv i flertall verb    
kapteinen og chiefen er oppmerksom på problemet

Noen adjektiv har avvikende form i komparativ og superlativ:

positiv komparativ superlativ
liten mindre minst
mange flere flest

Noen ganger gradbøyer vi adjektiv med mer og mest:

positiv komparativ superlativ
kritisk mer kritisk mest kritisk
forgjeves mer forgjeves mest forgjeves

Om et ord som tilhører ordklassen adjektiv, vet vi dette:

  • Et adjektiv forteller hvordan noe eller noen er eller ser ut.
  • Et adjektiv bøyes i samsvar med det substantivet det står til.
  • Adjektivet har entall og flertall.
  • Et adjektiv kan gradbøyes i positiv, komparativ og superlativ.

Øvingsoppgaver

Øvingsoppgave 1

Finn adjektiva i setningene under

  • Et avansert oppmålingsfartøy vil ha et lokalt koordinatsystem for å gi entydig posisjon.
  • Kepler beskriver en idealisert bevegelse.
  • Satelitten har en kraftig sender.
  • Satelittene plasseres i høye baner.
  • Mottakeren gir nøyaktige data som du må lese av hver time.
  • Du kan oppleve at dårlige verdier opptrer med lange mellomrom.
  • Rimelige mottakere gir ofte følsomme utslag.
  • Nye nettverk kan ofte gi interessante løsninger.
  • GPS – mottakeren kan plasseres i et kjent punkt.
  • En enorm forurensning av olje.
  • En forventet grunnstøting.
  • De beste systema brukes innen sivil og militær luftfart.
  • Flytrafikken benytter et fleksibelt navigasjonssystem.
  • Uten støy ville ethvert ekko ville kunne forsterkes til et ønskelig og presentabelt nivå.

Øvingsoppgave 2

Sett inn rett form av adjektivet i setningene under og forklar hvorfor du benytter denne forma.

(kort) Sjøekko er dominerende kun på .....................................avstander.
(støyfri) Selv om vi får et ...................bilde.
(maksimal) De ................................måla er anslag for rekkevidden.
(maksimal) Det ........................målet er anslag for rekkevidden.
(vanlig) I ..............radiosendere overføres signalet via en koaksialkabel.
(vanlig) I en........................radiosender overføres signalet via en koaksialkabel.
(lav) Mange land tester i .............polare baner.
(nasjonal) Meldingen blir da rutet til en ............sentral.
(nasjonal) Meldingen blir da rutet til et...................senter.
(nasjonal) Meldingen blir da rutet til ett av flere .............senter.

Øvingsoppgave 3

Sett inn rett form av adjektivet i setningene under.

(interessant, oppdatert) Det mest ...................i denne sammenhengen var mangelen på ....................kart.
(rimelig) Det finnes ....................systemer på kontoret enn på skipet.
(enkel) En vanlig kontor-PC har ofte ..............løsninger enn større datasentraler.
(god) Selv om karta er korrekte, så kunne de noen ganger ha vært ........
(god) Vektoriserte kart er de..................på markedet.
(svak) Nøyaktigheten på et system vil aldri være bedre enn det .............leddet.
(stor) Kartgrunnlag fra før 1940 har ............mangler enn kartgrunnlag fra i dag.
(god) Ekolodd er en ..............målemetode enn loddesnor.
(vond) Mangelfull oppmåling er trolig ........i Antarktis.
(rask) Magnetfelt viser ....................variasjoner i høyere deler av atmosfæren enn i lavere deler av atmosfæren.
(avansert) Den .............formen for bruk av elektronisk kompass finner vi på seismikkskip.

Øvingsoppgave 4


Pronomen

Tekst og oppgaver kommer


Verb

Verb

Ordklassen verb uttrykker en handling, en virksomhet eller en tilstand:

  • å plotte, ........

Verbet kan bøyes i tid. Ved å føre på endinger eller skifte vokal viser vi om noe skjer i fortid, nåtid eller framtid.
Infinitiv er verbets nevneform eller utgangsform og kjennetegnes ved at vi setter å foran:

  • å pusse, å kommunisere.

Verbets tider

I norsk er det bare presens og preteritum som har særskilte bøyingsformer til å uttrykke tid. Alle andre tidsforhold uttrykker vi med hjelpeverb, og vi taler da om sammensatte tider.

Tider uten hjelpeverb

infinitiv nevneform å kommunisere
presens nåtid kommuniserer
preteritum fortid kommuniserte

Tider med hjelpeverb

perfektum fortid har kommunisert
pluskvamperfektum fortid hadde kommunisert
1. futurum framtid vil eller skal kommunisere
2. futurum framtid vil eller skal ha kommunisert

Presens

Ved hjelp av presens uttrykker vi at noe skjer akkurat nå eller vil skje i framtida:

Dette året studerer han maritime fag på fagskolen ( presensforma studerer).
Erlend begynne på fagskolen neste* år (presens begynner).

Men presens uttrykker også det som pleier å skje:

Erlend tar bussen til fagskolen hver dag (presens tar).

Preteritum

Ved hjelp av preteritum uttrykker vi fortid:

Lovise studerte ved fagskolen for to år siden (preteritum studerte).

Preteritum kan også brukes om nåtid når en uttrykker en oppfatning:

Denne simulatorøvinga var virkelig spennende (preteritum var).

Perfektum

Perfektum lager vi med hjelpeverbet har(er) + perfektum partisipp.
Ved hjelp av perfektum uttrykker vi at noe skjedde i fortida, at noe ennå varer eller som strekker seg fram til nåtida:

Han har vært lærer ved fagskolen i mer enn 20 år (perfektum har vært).

Perfektum bruker du også når du vil uttrykke noe om framtida:

Når dere har beregnet den sikreste ruta, kan dere etterpå teste den ut på en simulatorkjøring (perfektum har beregnet).

Pluskvamperfektum

Pluskvamperfektum lager vi med hjelpeverbet hadde (var) + perfektum partisipp.
Pluskvamperfektum uttrykker at noe skjedde før fortida:

Det blåste sterk kuling langs kysten (preteritum blåste).
Det hadde blåst sterk kuling langs kysten (pluskvamperfektum hadde blåst).

1.futurum

1.futurum lager vi med vil eller skal + infinitiv.
1. futurum uttrykker framtid:

Jeg vil levere arbeidskravet i morgen (1.futurum vil levere).
Jeg skal levere arbeidskravet i morgen (1, futurum skal levere).

2. futurum

  1. futurum lager vi med vil eller skal + perfektum partisipp.
  2. futurum uttrykker at noe skjer før noe annet i framtida (førframtid):

Jeg vil ha levert arbeidskravet før fristen går ut neste uke (2. futurum vil ha levert).
Jeg skal ha levert arbeidskravet før fristen går ut i neste uke (2. futurum skal ha levert).

Vi deler verba i to hovedgrupper: sterke verb og svake verb
Etter måten å danne preteritum på deler vi verba i to hovedgrupper. Verb med ending i preteritum kaller vi svake verb og verb med vokalskifte i preteritum kaller vi sterke verb:

  infinitiv presens preteritum perfektum
Svake verb å lyse lyser lyste har lyst
Svake verb å bygge bygger bygde har bygd
Svake verb å kaste kaster kastet/​kasta har kastet/​kasta
Sterke verb å drikke drikker drakk har drukket
Sterke verb å se ser har sett

Flere av de svake verba har valgfrie endinger i fortidsformene som kastet eller kasta og har kastet eller har kasta. Du velger den forma som du selv synes passer best.
De fleste verba i det norske språket tilhører den svake gruppen.

Aktiv og passiv

Alle de formene av verbet som vi har omtalt hittil, har vært aktive former. Verbet kan også opptre i passiv form, og vi danner passiv enten ved omskriving eller ved s – form:

Maskinisten overhaler motoren (aktiv setning).
Motoren blir overhalt av maskinisten (passiv setning med omskriving).
Motoren overhales av maskinisten (passive setning med s – passiv).

  omskreven form S – passiv
Presens blir overhalt overhales
Preteritum ble overhalt overhaltes
Perfektum er/har blitt overhalt
Pluskvamperfektum var/hadde blitt overhalt
1. futurum skal/vil bli overhalt

Som det framgår av tabellen over, lager vi passiv i omskreven form ved å bruke hjelpeverb.

Verbets modi

Verbet har forskjellige former eller modi som uttrykker noe annet eller noe mer enn tid som for eksempel vilje, ønske eller pålegg.

Verbet har tre ulike modi eller utsagnsmåter.
Indikativ i fortellende eller spørrende setninger:

Styrmannen kontrollerer lasten.
Kontrollerer styrmannen lasten?

Konjunktiv i ønsker eller oppfordringer: tekst kommer

Imperativ i befalinger: tekst kommer


Øvingsoppgaver

Øvingsoppgave 1

Finn verba i setningene under og bøy de i verbets ulike tider**.

  1. Den lille forandringen viser ikke å være tilstrekkelig for å unngå en kollisjon.
  2. Skipene vil ikke ha noen annen utvei enn å forsøke seg på en nødmanøver.
  3. Det ligger et klart krav til kunnskap om hvordan du skal kunne bruke en radar.
  4. Fartøyet arbeider på sørsiden av en plattform og kapteinen beslutter å fortøye.
  5. Rederiet rapporterte direkte til Sjøfartsdirektoratet om hvordan det gikk da det blåste opp til sterk kuling.
  6. Dårlig oppfølging av prosedyrer forårsaker mange ulykker.
  7. Det varierer hvor i spekteret en sensor ligger.
  8. Vi får ikke inn mål fra et gitt sted.
  9. Støy oppstår ofte uten at vi vet hvorfor den framkommer.

Øvingsoppgave 2

Skriv setningene om til ulike fortidsformer**.

Hvilke betydningsendringer skjer når du skifter mellom de ulike fortidsformene?

  1. Radaren er til stor hjelp for planlegging av en manøver.
  2. Vi foretar en kursforandring på 80 grader.
  3. Markedet har flere ulike radarer for isnavigasjon.
  4. Høye isklasser skaper større fare for skade på skipet.
  5. En bestemmer fartøyets bevegelse ved å plotte det over en gitt tidsintervall.
  6. Du detekterer drivis gjennom innstilling av radaren.
  7. Datamaskinen vil kontinuerlig følge målet.
  8. Forskjellige symboler benyttes for å vise status på målet.
  9. Skipene går nesten motsatte kurser.
  10. Den lille endringen er ikke tilstrekkelig til å sikre situasjonen.

Øvingsoppgave 3

Gjør de passive setningene om til aktiv form.

Hva oppnår vi med å bruke enten aktiv eller passiv form?

  1. Selve startpunktet på svingen kan finnes ved tradisjonell peiling og avstand.
  2. Forskjellige systemer produseres for å behandle radardata.
  3. Når det gjøres vedlikehold på en radar, skal det henges opp skilt om at arbeid pågår.
  4. Alle sikringer undersøkes med ohm-meter.
  5. Lokalisering av feil ble gjennomført av skipselektrikeren.
  6. Feil som oppstår ble sjekket av maskinisten.
  7. Mangelfulle installasjonsprosedyrer gjennomføres ofte av de som er ukvalifiserte.
  8. Elektrisk støy induseres ofte av elektriske motorer.
  9. Feilen ble diagnostisert til å ligge i prosessorkortet.
  10. Sikringen på motorvernet ble utkoblet.

Øvingsoppgave 4

Øvingsoppgave 5


Adverb

Adverb

Ordklassen adverb betyr egentlig «til verbet» og betegner slike ord som gir nærmere opplysning om handlingen eller tilstanden som verbet uttrykker:
1. maskinisten arbeider godt (adverbet godt gir opplysning om verbet arbeider).
1. styrmannen gikk seint fra vakt (adverbet seint gir opplysning om verbet gikk).

Adverbet kan også ha en videre bruk enn bare å stå til verbet. Det kan også stå til:

Et adjektiv: Kaptein Pettersen var veldig erfaren (adverbet veldig står til adjektivet erfaren).

 

Et annet adverb: Du snakker altfor høyt om alt du skal gjøre (adverbet altfor står til adverbet høyt).

 

Et substantiv: Bare førstereisgutten kunne finne på noe sånt (adverbet bare står til substantivet førstereisgutten).

Svært mange adverb er likt adjektiv i intetkjønn:

Et stygt uhell. Uhellet er stygt (adjektivet stygt sier noe om substantivet uhell).
Han slo seg stygt (adverbet stygt sier noe om verbet slo).

I engelsk danner vi adverb ved å legge -ly til adjektivet:

happy - happily.

Adverb kan endre setningsinnholdet

Noen adverb avgjør ofte hele innholdet i setningen de står i:

*Kapteinene gir en klar ordre

Kapteinen gir ikke en klar ordre (adverbet* «ikke» endrer setningsinnholdet).

I setningen under vil valg av adverb si mye om ferdigheten til navigatøren:

Navigatøren var ikke/kanskje/muligens/​visstnok/​sikkert klar over effekten av det sterke sjøekkoet.

Tilsteds- og påstedsbetydning

Noen adverb har en tilstedsbetydning som: inn, ut, opp, ned, fram.
Tilsvarende har adverbet en påstedsbetydning: inne, ute, oppe, nede, framme.

Motormannen gikk ned i maskinrommet (tilstedsbetydning).
Motormannen var nede i maskinrommet (påstedsbetydning).

Gradbøying

Adjektiv i intetkjønn brukt som adverb kan gradbøyes. Komparativ form og superlativ form faller da sammen med adjektivet:

godt bedre best

Et godt svar (godt er adjektiv).
Han svarte godt på spørsmålet (godt er adverb).
Det var en av de bedre besvarelsene (bedre er adjektiv).
Han skriver bedre enn resten av klassen (bedre er adverb).

Inndeling av adverbene

Vi kan dele inn adverbene etter betydningen, men grensene mellom gruppene kan ofte være flytende. Her følger noen av hovedgruppene. Du finner adverb om faller utenfor disse gruppene, og de legger vi en felles «sekk»:

Navn på gruppe definisjon eksempler
Tidsadverb det svaret vi får ved å spørre med «når» Jeg tok rorvakt i morges (tidsadverbet er i morges)
Stedsadverb det svaret vi får ved å spørre med «hvor» Leia innenskjærs er tryggest (stedsadverbet er innenskjærs)
Måtesadverb det svaret vi får ved å spørre med «hvordan» De rodde i jamn takt (måtesadverbet er «i jamn takt»
Nektingsadverb uttrykker et nektingsforhold Det er neppe fornuftig å reie ut med så dårlig utstyr (nektingsadverbet er «neppe»
Den «store sekken» her legger vi alt som ikke passer inn i andre grupper Jeg skulle riktignok komme i dag, men det ble forsinkelser (adverbet er «riktignok»).

Øvingsoppgaver

Øvingsoppgave 1

Finn adverbene i setningene under

  1. Et fiberoptisk kompass har ikke bevegelige deler.
  2. Feilen på et gyrokompass kan riktignok justeres.
  3. Det er skutt opp en satellitt med en svært nøyaktig gyro.
  4. Radarutviklingen har gått svært fort de siste årene.
  5. Navigatøren navigerte sikkert gjennom ureint farvann.
  6. Det er svært gunstig, og noen ganger kanskje helt nødvendig, med nedskrudd clutterkontroll ved oppstart av radar.
  7. Det er ofte et passende intervall på 6 minutter.
  8. Kontrollsentralen overvåker seilasen langs kysten.
  9. Du må med jamne mellomrom sjekke at radaren er skikkelig tunet.
  10. Kursholderen snakket lettfattelig om tuning av en radar.

Øvingsoppgave 2

Gradbøy adverbene under.

  • fint,
  • pent
  • tålig
  • fort
  • fram
  • lenge
  • langt
  • ofte
  • gjerne

Øvingsoppgave 3


Preposisjoner

Preposisjoner

Ordklassen preposisjon ble tidligere kalt «forholdsord». I språket vårt har vi et stort utvalg preposisjoner til å betegne de ulike forhold mellom personer eller gjenstander:
Lærlingen gikk ned i maskinrommet og hentet en skiftenøkkel som lå på bordet (preposisjonene i og sier noe om forhold).
Styrmannen ..........................

Ordet «preposisjon» betyr direkte oversatt «foranstilling» og sikter til at ord av denne klassen blir stilt foran et substantivisk ledd.

Her er noen eksempler på preposisjoner:

av, om, på, ved, over, under, foruten, blant, fra, med og til.

Preposisjonene er ubøyelige og blir knyttet til substantivet eller ledd som kan brukes som substantiv:

Til substantiv: Han la tauverket i kassa (i kassa er preposisjon + substantiv).
Til pronomen: Kapteinen la inn et godt ord for meg (for+ meg er preposisjon + pronomen).
Til infinitiv: Maskinisten gikk for å se til lærlingen (for + å se til er preposisjon + infinitiv).
Til setninger: Det avhenger av om han kommer (om + han kommer er preposisjon + setning).
Til andre ledd: Vi må være ferdige til da (til + da er preposisjon + adverb).

Bruk av preposisjoner

Noen ganger er det uklart hvilke preposisjon vi skal bruke, og det er konvensjonen (innarbeidet praksis) som bestemmer preposisjonsbruken:

Vi har alle en sterk tro på frihet i vårt land (preposisjon ).
Det er et sterkt håp om frihet for alle som lever i området (preposisjon om).

I slike tilfeller som i setningene over, må vi bare lære hvilke preposisjoner som skal brukes.


Øvingsoppgaver

Øvingsoppgave 1

Øvingsoppgave 2


Konjunksjon

Konjunksjon

Ordklassen konjunksjon kan oversettes med «forbindelsesord» Konjunksjoner binder sammen deler av språket og sidestiller ord, setningsledd eller setninger av samme slag.
De viktigste konjunksjonene er *og, eller, men, for *

Bruk av konjunksjoner

Konjunksjonen binder sammen to ledd eller to deler til en helhet ved å bruke konjunksjonen «og» som i setningen under:

Vi kan også skille to ledd eller setninger ved å bruke konjunksjonen «eller» som i setningen under:

Sideordnede konjunksjoner kan også sette ledd i motsetning til hverandre som i setningen under:

Konjunksjonen «for» bruker vi når vi skille to setninger fra hverandre som i setningen under:

Subkonjunksjon

Subkonjunksjon

Ordklassen subkonjunksjon innleder en leddsetning (en leddsetning er en setning som ikke kan stå alene).

sett inn eksempel

Ulike typer subkonjunksjoner

Subkonjunksjonen innleder en leddsetning og vi deler de opp i ulike grupper som i eksemplene under:

Tidskonjunksjoner som: da, når, mens, idet, etter at, straks

 

Årsakskonjunksjoner som: fordi, da, når

 

Vilkårskonjunksjoner som: dersom, når, om

Om et ord som tilhører ordklassene konjunksjon og subkonjunksjon vet vi:

Konjunksjonen er et bindeord som binder sammen like ledd.
Subkonjunksjonen innleder ei leddsetning.

Øvingsoppgaver

Øvingsoppgave 1

Øvingsoppgave 2


Interjeksjon

Interjeksjon

Ordklassen interjeksjon innholder ubøyelige småord som uttrykker sinnsstemninger som smerte, glede, forakt, sinne, overraskelse, tilfredshet og annet. På norsk kaller vi slike ord «utropsord».
Interjeksjonene går ikke inn i noen setning som ledd, men står ofte alene.
Særtrekket ved interjeksjonen er at heller uttrykker følelser enn tankeinnhold.

Noen eksempler på interjeksjoner er uff, hei, hm, takk.
Svarordene ja, jo, nei regnes også som interjeksjoner.

Når vi bruker interjeksjonen som et svarord, skiller vi den ut med komma:

Var det ikke du som hadde siste vakt i går? Jo, det var det.
Gikk du på fagskolen for to år siden? Nei, jeg gikk der for tre år siden.

Noen ganger kan en interjeksjon fungere som en hel setning selv om den står der alene:

Au!!

Interjeksjonen fungerer som en hel setning: Jeg fikk vondt.*

Fy!!

Interjeksjonen fungere som en hel setning: Du skulle skamme deg.

Øvingsoppgaver

Øvingsoppgave 1

Øvingsoppgave 2

Substantiv, verb og adjektiv på nynorsk

Substantiv hankjønn
Dei fleste hankjønnsorda får – ar og – ane i fleirtal:

Ubunden form eintall Bunden form eintal Ubunden form fleirtal Bunden form fleirtal
ein rorpinne rorpinnen rorpinnar rorpinnane

Unntak er ord med vokalskifte i fleirtall:

Ubunden form eintal Bunden form eintal Ubunden form fleirtal Bunden form fleirtal
ein formann formannen formenn formennene
ein son sonen søner sønene

Ord som endar på -nad får -er og -ene i fleirtal:

Ubunden form eintal Bunden form eintal Ubunden form fleirtal Bunden form fleirtal
ein søknad søknaden søknader søknadene
ein månad månaden månader månadene

Fleire døme på ord med ending – er og -ene..................

Hankjønnsord på -el, -er, - al, -ar og -ul har full form i eintal, men mange har samandraging i fleirtal

Ubunden form eintal Bunden form eintal Ubunden form fleirtal Bunden form fleirtal
Ein minister ministeren ministrar ministrane

Slik bøyer du ord som ............-..

Meir om substantiv

Hankjønn

Hokjønn

Inkjekjønn

Oppgåver

Vidare om verb og om adjektiv.